De som har fulgt meg på denne bloggen lenge vet at jeg har drevet og pusset opp gjestetoalettet LENGE!!! Ja, så lenge er det at jeg er usikker på hvor mange år det er siden jeg startet med dette prosjektet, men jeg tror det var sommeren 2014.  Ja, jeg vet. Jeg burde ha ringt Sinnasnekkeren for lengst.  Men i dag, i dag er endelig gjestetoalettet ferdig, og jeg er verdens lykkeligste kjerring.

Forklaringen på hvorfor det har tatt fem og et halvt år å bli ferdig med å pusse opp et gjestetoalett på 1X1,5 meter er litt vanskelig.  Muligens er det mer en bortforklaring enn en forklaring.  Men i det minste er det en god historie, og kanskje er det flere som kjenner seg igjen i historien… Jeg tror ikke jeg er enestående..

Annonsørinnhold

Årets sporty julegaver på kjempetilbud: Salg på sport og friluft

Når jeg ser nøye på dette bildet ser jeg at jeg ikke er helt ferdig med oppussingen.  Jeg ser tydelig at den innerste kanten på vinduet, den nærmest glasset ikke er rosa som resten, men blå slik den også var i 2014.  Men det skal jeg ta meg av en av de nærmeste dagene. Jeg håper jeg fremdeles har litt rosa maling igjen nede i kjellerboden. Utfordringen blir selvsagt å finne den.  Den har jo stått der i en fem års tid.

Men altså la oss gå tilbake i tid og ta hele historien om oppussingen av dette lille gjestetoalettet fra begynnelsen av.

Da vi kjøpte Drømmehuset i 2007 var dette lille rommet som en gang hadde vært toalett omgjort til kott for støvsuger, ytterjakker og annet rot.  Toalett og vask var demontert, og sto lagret nede i kjelleren.  Tapeten var stygg, og bar i tillegg preg av å ha vært kott-vegg en del år med både rifter og flekker.  Vi bestemte oss raskt for å la rommet etter litt oppussing gjenoppstå som  gjestetoalett.  Og i mitt kreative hode begynte straks prosessen med å skape det perfekte gjestetoalett.

Men så fant vi omfattende råteskader på badet den 5. dagen etter at vi hadde overtatt huset. Og det viste seg raskt at hele badet måtte totalrenoveres. Det lille gjestetoalettet kom til å være husets eneste baderom mens oppussingen av badet sto på.  Og siden vi satt med to hus og to huslån pluss ett bad som måtte pusses opp for et sted mellom 50 og100 tusen (Det ble 94.000..) og egentlig burde pusse opp kjøkkenet og en god del flere ting i huset valgte vi å få gjestetoalettet pusset opp så raskt og billig som mulig. Og så kunne vi gjøre det bedre senere.

Vi kjøpte ensfarget blå tapet på salg, den billigste i butikken, malte listene i en matchende blåfarge og la noen billige vinylfliser på gulvet.  Det ble ok, men langt fra den wow-effekten jeg ønsket meg. Og jeg er sikker på om jeg spør noen som gjestet huset mens toalettrommet var blått hvordan rommet så ut, husker de det ikke,  Det var blått, kjedelig og så langt fra min personlighet som mulig.

Etter noen år, når huset i skogen var solgt, badet betalt og vi hadde fått nedbetalt en god del på huslånet begynte jeg igjen å leke med å skape det gjestetoalettet jeg hadde drømt om.  Et ultrafeminint gjestetoalett, eller som Gamle Gubben Grå kaller det, et rosa helvete.

Jeg kjøpte tapetet en dag etter å ha fått feriepenger og styrehonorar, det må ha vært i juni 2014.  Tapetet var dyr som fy. Ja tapet til det lille rommet på drøye kvadratmeteren kom på flere tusen kroner.  Litt flere tusenlapper enn jeg liker å tenke på.  Jeg trodde jo ikke tapet til et så lite rom kunne koste SÅ mye…

Vel hjemme satte jeg i gang med å rive gammel tapet av veggene.  Jeg er i grunn ganske god til å rive tapet av veggene.  Man får ut mye frustrasjon med litt vandalisering.

Men noe av det satt litt vel hardt, og jeg måtte ha litt hjelp av Gamle Gubben Grå. Blant annet til å demontere lister og ledninger. Jeg vet ikke hvordan det er med andre menn, men når jeg skal motivere Gamle Gubben Grå til å gjøre ting han ikke finner lystbetont, ja da må jeg smøre meg med tålmodighet. Og Gamle Gubben Grå hadde ingen trang til å gjøre toalettet i hans yndlingsfarge, røykblått om til noe som for han fremsto som et rosa helvete.

For å få revet vekk de billige, og etterhvert stygge, vinylflisene måtte toalett og baderomsinnredning demonteres. Og for å koble vekk do og vask trengs fagfolk til. Jeg er ikke venn med rørleggeren som pusset opp badet vårt. Hvis jeg ikke husker helt feil ble jeg kåret til “Verdens sinteste kjerring” av denne rørleggeren. Den hedersbetegnelsen fikk jeg etter at jeg ringte og på en tydelig men til meg å være, relativt høflig måte påpekte at de hadde revet ut badet mitt helt til og med isolasjon i slutten av august. At vi nå om få dager skrev november uten at det hadde vært noen som helst fremgang på det ovenfor nevnte baderom de to siste månedene. Og videre at jeg lurte på når i @%$## de hadde tenkt å gjøre badet vårt ferdig. At badet ikke ble ferdig før det var få timer igjen av november, forklarer muligens hvorfor min tålmodighet med rørleggerfirmaet hadde ført til flere samtaler med ovenfor nevnte rørlegger hvor jeg ikke var så høflig som beskrevet over. Jeg mente derfor at det kanskje var mer hensiktsmessig at Gamle Gubben Grå tok ansvaret for all konversasjon med rørleggerfirmaet, selv om vi valgte ett av de andre rørleggerfirmaene i kommunen.  Gamle Gubben Grå er langt mer rolig og diplomatisk enn meg. I tillegg har han en engels tålmodighet med håndverkere. Men når Gamle Gubben Grå skal gjøre ting, ja TTT, ting tar tid!

For å gjøre en lang historie kort tok det både vinter og vår opp til flere ganger før alt var demontert og gulvflisene kunne demonteres

I mellomtiden hadde jeg brukt tiden til å male listene i en nydelig rosa farge. Slikt er kjekt å gjøre før man klistrer alt for dyr tapet opp på veggen. Rosafargen er forresten den samme som jeg malte studenthybelen min på Ullevål sykehus i i 1988. Ryktene skal ha det til at den mannlige studenten som overtok hybelen etter meg fikk et aldri så lite sjokk første gang han åpnet døra til sitt nye hjem.

Vel. Tiden var kommet til å endelig starte med å klistre den nydelige rosa tapetet fast på veggen. Det var da jeg kom til å tenke på at jeg er skikkelig dårlig på tapetsering.  At første gangen vi prøvde oss på det i rekkehuset høsten 93 holdt det på å ende med skilsmisse. Vi reddet ekteskapet ved å aldri tapetsere samtidig. Enten sto jeg oppe på barnerommet og tapetserte, helst når Gamle Gubben Grå var på jobb, eller så tapetserte Gamle Gubben Grå mens jeg holdt meg nede i 1. etasje.  Vårt siste tapetseringsprosjekt, spisestua, hadde gått rimelig greit etter at Gamle Gubben Grå kom og overtok.  Jeg hadde startet med friskt mot en helg han og guttene var på hytta.  Men når de kom hjem en dag før tiden sto jeg på toppen av gardintrappa med tapetklister i håret og en krøllete tapetremse limt fast til den venstre foten.  Gubben overtok tapetseringa mens jeg kuttet tapetlengdene i riktig lengde og slik at mønsterraportene stemmer. Det er jeg ganske god til etter at jeg i flere år i ungdommen var stoffselger og sto og klippet gardinlengder med mønster.

Jeg gjorde noen forsøk med å få de lange tapetlengdene pent opp på veggen, men det gikk til hel… og flere meter alt for dyr tapet fant veien til søppeldunken. Fra Gamle Gubben Grå var det lite hjelp å få. Han påsto han ble sveiseblind bare han så på tapetet.  Hele prosjektet sto i stampe ei stund helt til Datteren forbarmet seg over sin gamle mor og fikk tapetet opp på veggen. En mer nøyaktig person enn Datteren skal du lete lenge etter, så resultatet ble utmerket.

Så skulle det legges nytt laminatgulv. Gamle Gubben Grå ble sveiseblind bare ved tanken på å oppholde seg inne på dette lille rommet med de rosa veggene. Jeg er ingen racer med sag og slikt. Men heldigvis forbarmet Yngste Sønn seg over din gamle mor. Ville vel ikke være dårligere enn Datteren. Gulvet ble lagt i løpet av en snau time.

Nå gjensto bare å få tak i rørleggeren til å montere vask og do igjen. Og lenge så jeg det som en selvfølge at det var Gamle Gubben Grå som tok seg av å ringe rørleggeren. Og der har vel prosjektet vært ett års tid. Og, ja. Jeg har nevnt det for Gamle Gubben Grå både en og to hundre ganger. Men TTT. Gamle Gubben Grå er liksom ikke den kjappeste til å ta slike telefoner.

Så i forrige uke tok jeg saken i egne hender. Ringte en rørlegger og vola: Fem års ventetid er over. Endelig har jeg norges søteste do.  Jeg er verdens lykkeligste kjerring.