Det er søndag. Da jeg var barn gikk jeg på søndagsskolen. Fortsatt som godt voksen har denne dagen noe hellig over seg. Så la oss i dag bruke søndagen til å reflektere litt over religion.
Helge Simonnes, tidligere sjefsredaktør i Vårt land, har en kommentar på Dagsavisens nettavis i dag hvor han skriver:
Enkelte religiøse ledere vil ikke være med på at det er religion som er en utløsende faktor for voldelig atferd. I stedet lener de seg mot psykiatriske forklaringer. Det er en forenkling som ikke bør bli stående uimotsagt. Det er så mange grensetilfeller mellom psykiatri og religion, at kristne pastorer og muslimske imamer må tenke gjennom hva slags virkning deres forkynnelse kan ha på mennesker som sliter med psyken.
Kommentaren har sin bakgrunn i skytingen ved London pub og Sian sin brenning av Koranen med etterfølgende biljakt på E6 helgen etter.
En interessant innfallsvinkel. Er det religion eller er det psykiatri som får folk til å skyte andre mennesker eller presse de av veien? For ikke snakke om alle grusomheter som er blitt begått i kristendommen sittcnavn opp gjennom historien.
Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
står der i “Misjonsbefalingen”, Matteusevangeliet 28, 16-20.
Opp gjennom historien er det mange som har tatt denne oppfordringen veldig bokstavelig. Vil folk eller folkeslag ikke bli “Guds disipler”, så skal de.
Å “lære de å holde alt jeg har befalt dere” har vel og ved mange anledninger blitt tolket mer som “Påse at de følger de moralske regler dere mener jeg har befalt dere, pluss de dere selv måtte føle behov for”. Det er blitt utført mange grusomheter med Bibelen og kristendommen som unnskyldning for handlingen.
Hvor går grensen mellom det å være Bibel-tro, eller Koran-tro, og det å bikke over til å være “sprøyte gal”, for å bruke et folkelig men dog ikke politisk korrekt begrep?
Jeg er litt usikker på om Lars Thorsen og resten av Sian-gjengen føler at sin kamp mot Islam og deres stadige trang til å tenne på diverse utgaver av Koranen er begrunnet ut fra en kristen tro. Kanskje var det ikke en religionskrig som utspant seg på E6 sist helg.
Men hvis du blir forfulgt på E6, i Norge, av en bil som gjentatte ganger kjører inn i din bil, hva ville du funnet det mest hensiktsmessig å gjøre? Å stoppe bilen på nærmeste trygge sted, og ringe politiet, eller å lene deg ut av passasjersetet å farge frontruta på bilen som tilbstadig kjører inn i din bil rød med “forsvarsspray”? Vi snakker om Mortensrud i Oslo ikke et øde sted hvor nærmeste lensmannskontor for lengst er lagt ned. En beskjed som “Hei det er Lars Thorsen. Han som til stadighet får politibeskyttelse når han tenner på Koranen i ytringsfrihetens navn. Nå står jeg på ei busslomne på E6 omringe av to gale kjerringer med hijab, og det er ikkeven politimann å se.” ville nok få politiet til å dukke opp med blålys og rikelig med mannskaper relativt raskt.
De to illsinte kjerringene som tok opp biljakten da Koranbrennerne forlot åstedet. Det må være både religion og psykiatri med i bildet når du velger å presse en bil av veien i rent “selvforsvar”.
Om det er psykiatri eller religion som fikk Zaniar Matapour til å skyte å drepe to og skade over 20 vet vi ikke. Han har så langt valgt å være taus i avhør. Eller, det er vel riktigere å si at vi ikke vet om det er religion med i bildet, selv om man antar det. At det er psykiatri med i bildet er vel hevet over en hver tvil. Mennesker skyter ikke ned andre mennesker på åpen gate uavhengig av hvilken Gud du eventuelt tror på.
Vi snakker om at unge, sårbare mennesker kan bli radikalisert, påvirket i en uheldig retning. Det er mange måter sårbare mennesker uansett alder kan bli påvirket på. I menigheten. I moskeen. I andre miljøer på og utenfor nett. Vi har alle et ansvar for hva slags budskap vi sprer. Selv vi som bloggere, og andre såkalte influensere, påvirkere.
