Jeg måtte velge er sommerbilde i dag. November på Ringerike har jeg ikke fotografert på noen dager. Den er litt grå og trist – og ikke minst kald. Tross at jeg sitter godt inntullet og med raggsokker på så fryser jeg. Denne kjerringa er ikke i godt humør når hun fryser.

Jeg kjenner jeg er på vei til å gli inn i destruktiv selvmedlidenhet for tiden. Er litt mye stakkars meg som roterer rundt i hodet mitt. Graver man seg ned i problemer og negative ting er det ikke grenser for hvor mye man finner. For livet har alltid nok av utfordringer å by på. Leter man finner man alltid noe som kan dra en ned.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vel, jeg har ikke tenkt å sitte her å tenke triste tanker til snøen smelter og solvarmen kommer tilbake en gang i mai. Jeg vil ha lys og varme inn i livet mitt NÅ! 
Ikke sånn å forstå at jeg tenker på å emigrere til varmere strøk. Nei, jeg forblir nok på et kaldt og grått Ringerike. Det er mer sånn indre lys og varme jeg tenkte på.

Jeg kan jo sitte her og hutre og forvente at Gamle Gubben Grå skal være tankeleser. At han skal fylle opp tekoppen min ubedt når han kommer inn etter å ha luftet hundene, før han henter ved i kjelleren og fyrer opp i ovnen.
Sitte her å bli surere og surere fordi tekoppen forblir tom og peisen svart og kald.
Eller så kan jeg reise meg fra stol og tastatur og fyre opp i peisen og fylle den tekoppen selv.
Det er mitt valg.
Hvis jeg velger å bli sittende her uten fyr på peisen og tom tekopp så er det mitt valg, og ikke Gamle Gubben Grå sin skyld.
Gamle Gubben Grå har ikke ansvaret for at denne kjerringa skal ha gode dager
Det ansvaret er det jeg selv som har.

Så jeg tenner opp i peisen, og fyller tekoppen.
I dag trenger jeg noen gode opplevelser, og da er det opp til meg å lage meg de.
Jeg kan sitte her og tenke på alt som hindrer meg fra det, stram økonomi, kulde, snø og is, en kropp som langt fra er god. Eller så kan jeg se på alle mulighetene jeg tross alt har. Det er flere teposer på kjøkkenet og ven i vedboden.

Ja livet byr på mange utfordringer, og jeg føler at jeg har fått min rikelige del av de.
Men jammen har jeg hatt mange gode opplevelser også. Jeg har mye å være glad for i livet. Så er det opp til meg hva jeg vil ha fokus på.

Jeg har Diabetes type 2.  Det at jeg vandret rundt med konstant høyt blodsukker var nok en medvirkende årsak til at jeg møtte veggen for første gang i 2018.
Jeg fikk medisiner og alt skulle bli bra. Men det ble ikke det. Blodsukkeret var fremdeles alt for høyt. Jeg var flink med maten, droppet Coca Colaen som jeg nærmest hadde vært avhengig av. Beveget meg mer – og var nøye med medisinene. Blodsukkeret ble målt jevnlig, men var fremdeles alt for høyt.
Legen skjønte ikke stort. Men han virket ikke engstelig. Noen har genetisk høyt blodsukker sa han. Det var i det minste slik jeg oppfattet det.

I 2020 kom jeg på Diabeteskurs rett før verden stengte ned. Vi gjorde forskjellige aktiviteter. Spiste forskjellige ting og målte blodsukkeret etter de forskjellige aktivitetene og de forskjellige måltidene. Jeg vant hver gang! Dvs. når kursleder spurte rundt i gruppen hvilken blodsukkerverdi vi målte hadde jeg alltid det høyeste blodsukkeret.
Vi hadde jo mye teori om sykdommen disse dagene og så etter som kurset skred frem ble jeg mer og mer sikker på at her var noe riv ruskende galt.

På slutten av siste kursdag gikk kursleder gjennom blodsukkerverdiene til den enkelte og spurte gruppen om kommentarer og gode råd til hver av oss. Hun gikk og gjennom medisinene vi tok. Da turen kom til mine tall var det klart for alle at jeg var feilmedisinert. Han kunne ha drept henne var kommentaren fra en av de på kurset om medisineringen til den gamle fastlegen min.
På spørsmål til meg fra kursleder om hva jeg ville gjøre var svaret lett. Jeg har byttet fastlege. 

Med ny fastlege med på laget og riktig medisinering som blir justert ved behov når jeg er på kontroll er blodsukkeret bra.

Kontrollene ja. Nå blir jeg kontrollert på en  helt annen måte.
Synet blir sjekket jevnlig. Føttene blir sjekket. Det gjorde aldri den gamle fastlegen.
Blodtrykket blir sjekket, og da det viste det minste tegn til å være litt forhøyet i våres ble jeg satt på medisiner for det.
Vekta mi er han og opptatt av, og med hans hjelp har jeg gått ned 16 kilo eller der om kring.
Jeg føler meg kort sagt godt ivaretatt og passet på.

I dag 14. november er det den internasjonale Diabetesdagen. En av de tingene Diabetikerforbundet ønsker å ha fokus på er underbemanningen i helsevesenet som fører til at helsepersonell har for mange oppgaver, for mange pasienter. Da kan det fort bli at man tar noen snarveier når det gjelder kontroller. Dropper synskotroller eller å kotrollere føtter på Diabetespasienter for eksempel.

Helsepersonell løper helsa av seg, og innbyggere sitter i helsekøer. På grunn av av presset i helsetjenestene får personer med diabetes sjeldnere årskontrollen der blant annet urin, føtter og øynene sjekkes.

Det sa Malin Lenita Vik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetikerforbundet da hun snakket i Stortinget 16. oktober. Anledningen var høring om neste års Statsbudsjett.

Hun hadde i sitt innlegg blant annet fokus på at for svak oppfølging av den nødvendige årlige helsekontrollen av personer med diabetes – og særskilt manglende oppfølging av føtter og fotsår – noe som kan føre til at flere utvikler alvorlige komplikasjoner og må amputere. Hvert år amputeres det 500 føtter. En god del av de kunne vært unngått med god oppfølging.

Presset på helsetjenestene rammer mange brukergrupper. Ikke bare diabetikere. Mange snakker mye om ansvar for egen helse, jobbe smartere, kunstig intelligens osv. Men vi må ikke glemme at i helsevesen og omsorgsyrker kommer det alltid til å trengs varme hender og levende mennesker. La oss gi de slike arbeidsforhold at de velger å bli i yrket.

Jeg må nok skuffe de som tror at jeg skal komme med noen vittigheter på den tidligere partilederens bekostning. Dette innlegget kommer ikke til å handle om Bjørnar Moxnes. Dette innlegget skal handle om psykisk helse, eller kanskje mest om psykisk uhelse.

Om du er ung eller gammel, fattig eller rik, vellykket eller mindre hellig her i livet kan du være uheldig og knekke et bein eller en arm. På samme måte kan alle få en psykisk knekk.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Stuker du håndleddet eller får et skikkelig overtråkk på joggeturen er ikke veien lang til legevakta for en liten sjekk, sånn for sikkerhets skyld. Du deler bilde fra venterommet på legevakta på sosiale medier og høster hjerter og omtanke.
Deler du bilde av en kroppsdel i gips er det ikke måte på hvor mange som viser sin omtanke, selv de vennene på Facebook du verken har sett eller snakket med siden ungdomsskolen på 1980-tallet.

Hvor ofte ser du bilder fra venterommet til psykologen på sosiale medier?
Jeg tror ennå jeg ikke har sett ett eneste ett.
Ikke iler vi av gårde til psykolog om vi føler at livet ikke er helt greit heller. Vi har mange søvnløse netter og dager med uro uten at vi tar skrittet og ber om hjelp for tunge tanker eller et liv som plutselig ble litt tungt.  Eller veldig tungt.

Det er da ingen uføre som har råd til og gå til privat psykolog, det er vestkanten.
Ta deg sammen!
Du må stå for det du har gjort å slutte å sutre!!

De tre setningene over er setninger ei som var modig nok til å innrømme at hun gikk til psykolog fikk i kommentarfeltet. Alle tre setningene er hentet fra samme kommentar. Setningene gjorde inntrykk på hun som var modig. Selv det motet hun viste ved å være åpen om at hun sliter var feil. Alt hun gjør er feil.
Setningene gir også en tydelig beskjed til andre som leser bloggen og vurderer å søke profesjonell hjelp. Sånn gjør man ikke.

Så samme hvor mange hinder vi opplever på livsveien så søker vi ikke hjelp. Vi tar oss sammen. Vi står i den gjørma av et liv vi kanskje selv har vært med på å rote til og vi passer oss vel for å komme med noe som kan minne om sutring.
Jo mer vellykkete vi fremstår, jo vanskeligere er det å innrømme at vi ikke er det, Vellykkede.

Hvis du ikke drar på legevakta med en knekt fot vil det litt etter litt komme symptomer og tegn på at noe er galt.
Det skadde området hovner opp, det får kanskje misfarging og gir smerter. Kanskje påvirker det gangen, du halter, vegrer deg mot å gå lange avstander osv.

Hvis du ikke gjør noe med en psykisk knekk vil det og gi symptomer.
Noen døyver den indre smerten med alkohol, andre døyver den med å ha full avtalebok, jobbe mye og ikke ha tid til tanker og følelser. Noen tar det ut i sinne og tyr til vold, kanskje mot de man elsker mest, eller ligger apatisk under pleddet på sofaen og vil bare sove seg vekk fra alt. Noen kutter seg selv til blods, noen slanker seg nesten til døde, noen overspiser på iskrem, smågodt og alt de vet er usunt – og noen stjeler ost.

Ingen er bare det du ser sier de i Kirkens Bymisjon. Det er mye klokt i det. Vi ser den suksessrike topp-politikeren eller han som roter i søppeldunken etter flasker, den flotte kvinnen med de dyre merkeklærne og den nyeste teslaen eller ei sliten kjerring med en gammel skoda og så trekker vi våre konklusjoner. Setter de i båser og tror vi har funnet ut hvordan de forskjellige menneskene er.
Men det vi ser er bare fasaden.  Vi mennesker er så mye mer enn bare det ytre, det vi ser.

Det er ikke skamfullt å gå på legevakta hvis du er redd for at du har brukket foten eller håndleddet.
Det burde være like lite skamfullt å søke hjelp når du føler at din psykiske helse har fått en knekk. For ingen kan fikse alt. Noen ganger blir børa for tung.  Da er det godt å få hjelp. Da er det godt med støtte, sympati og hjerter i kommentarfeltet. Tunge tanker og tunge tider er ikke smittsomt, vet du.

Vet dere hva “griskflasjon” er? Det er det som foregår nå. Når bankene tjener grovt på at det er dyrtid. “Den enes nød, den andres brød” er det noe som heter, og bankene har brød i overflod i disse dager.

Bankene endte med å tjene 95,8 milliarder i netto renteinntekter i de tre første kvartalene i 2023.
Netto renteinntekter vil si de tar det de tjener i renter på å låne ut penger til kundene, og trekker fra det de selv må betale i renter på sparepengene til kundene. Forskjellen, eller fortjenesten, er netto-renteutgifter.
Statistisk sentralbyrå har aldri målt et høyere renteoverskudd ved utgangen av et tredje kvartal. Økningen er på hele 30 prosent sammenlignet med 2022.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Den økte rentenettoen kommer godt med for bankene. SSB skriver at bankenes resultat etter skatt endte på 60,7 milliarder kroner i årets tre første kvartaler. Det er en økning på 16,5 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

Rentefesten får oss i Rødt til å se rødt.

– Samtidig med at tusenvis av nordmenn sliter med å betale boliglånet, fortsetter pengefesten for bankene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Det må bli slutt på at bankene utnytter renteøkningen til å berike seg selv, og myndighetene må ta grep for å snu utviklingen.

Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi har en litt annen mening om situasjonen enn det vi i Rødt har. Eller kanskje vi heller skal kalle det en litt annen virkelighetsoppfatning. Han mener bankenes økte inntekter skyldes at næringslivet går godt, og at tapene er lave.

Så hvem skildrer den riktige virkeligheten? Sneve Martinussen eller Staavi?
Svaret er begge.

For det går godt for mange bedrifter i norsk næringsliv. Mange bedriftseiere kan ta ut solide overskudd og andre næringslivstopper kan hente ur feite bonuser. De rike blir rikere.

Samtidig øker køene ved matutdelingene og antallet som søker sosialhjelp. Folk som før klarte seg selv, trenger nå hjelp fra det offentlige.  Andre får hverdagen til å gå rundt ved å senke innetemperaturen drastisk, droppe måltider og snu på krona både en og tre ganger.  De fattige blir fattigere og flere.

De rike blir rikere. De fattige fattigere. Forskjellene øker.

Er det slik vi vil ha det? Er det den utviklingen vi ønsker? Jeg ønsker å rope et høyt og rungende NEI!!!!

Jeg leste gjennom innlegget Jeg trenger en opptur… som jeg skrev i går morges og ser at jeg fremstår langt mer sutrete enn jeg hadde tenkt. Livet er ikke så begredelig. Det jeg egentlig forsøkte å få frem var at jeg hadde trengt en opptur nå. En eller annen hendelse, liten eller stor, som satte litt farge på en litt grå hverdag. Den trenger ikke å ha noe med peger å gjøre. De beste gledene i livet er gratis.

Jeg tror og at slike oppturer som regel er noe en må ta initiativ til selv. Jeg er i det miste ikke typen til å sitte med hendene i fanget og vente på at noen andre skal regissere livet mitt. Jeg liker å ha regien selv.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag skal jeg lage meg et par slike oppturer.
Den Palestinske-Norske Foreningen og Palestinakomiteen Ringerike skal ha en markering på torget i dag kalt La Gaza leve!
De vil adressere situasjonen, appellere til norske politikere og medborgere, og  vise en ekstra oppmerksomhet med stille støtte og medfølelse, til de medborgerne i kommunen som nylig har mistet nære familiemedlemmer.

Det blir kanskje feil å kalle en slik markering for en “opptur”.
Men jeg tror kanskje det å delta på en slik markering kan gi meg følelsen av at jeg gjør “noe”. Ikke bare sitter og ser på grusomhetene og tenker, det er sørgelig, stakkars dem.  
Jeg tror ikke det blir fred på jorden av at en gjeng mennesker samles på torget i Hønefoss, men summen av alle markeringer verden over kan ha en innvirkning. Det øker presset for å få fred.
Slike markeringer har og en verdi i at vi viser støtte til de palestinerne i nærområdet som opplever tøffe dager med uro og sorg over familie og venner i hjemlandet.
En slik markering kan også være med å sette mine egne små utfordringer i perspektiv.

Etter markeringen på torget har jeg tenkt meg på konsert i Hønefoss kirke. Kirkens Bymisjon arrangerer gratis-konsert med kjente artister, både lokale og nasjonale. Det tror jeg og kan bli en opptur. Fullsatt kirke og fin musikk.

Og til det jeg skrev om i går, å gjøre Kjerringa til en litt større merkevare. Vel, det oppnår jeg nok ikke med tigging om donasjoner på vipps. Nei jeg må nok heller jobbe for å få noen skikkelig lukrative samarbeid. Da kan det bli glad-mandag  i Drømmehuset, integrert vinskap på kjøkkenet og ren luksus.

Denne brosjyren fikk vi utdelt på siste kommunestyret. Tøff i pysjamas. En brosjyre for menn om å snakke om følelser. Eller kanskje mest om menn som ikke snakker om følelser – og at det kanskje er litt dumt. Å ikke snakke om følelser, mener jeg. Brosjyren er utgitt av RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Det er et flott hefte. God kvalitet, tykke ark og 50 sider med godt og viktig lesestoff. Kjente personer som Lars Lillo Stenberg og Bjarte Tjøstheim deler om egne erfaringer med perioder som har vært litt vanskelige, og rådet er Snakk med noen! Ikke nødvendigvis en psykolog eller en annen profesjonell terapeut. Men kanskje en god venn, en kammerat. Snakk med noen før problemene tørner seg for mye opp.
De er og tydelige på at det ikke er et nederlag å søke profesjonell hjelp hvis man trenger det.
Åpenhet er vel stikkordet. Åpenhet om hvordan du føler deg.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er ikke bare myke menn med fotformsko og et kunsterisk sinn som står frem i denne brosjyren, eller heftet som det vel er mer riktig å kalle det. Også Dag Otto Lauritzen deler erfaringer.
Det er og gode råd og gode artikler fra fagfolk. Alle går ut på det å snakke med noen når problemene hoper seg opp eller man sliter med tunge tanker.

Et hefte mange kunne ha nytte av å lese – kanskje ikke bare menn.

Når jeg klikker meg gjennom bloggtoppen i dag leser jeg at den ene etter den andre opplever oppturer og bobler over av energi og positivitet. Jeg unner de selvsagt det, men samtidig unnslipper det meg et aldri så lite sukk. Her sitter jeg med tekopp og tastatur. Ute er det mørkt. Klokka var ikke 6 en gang da jeg sto opp. Senga var ikke noe blivende sted. Jeg ville bare bli liggende mens tankene kvernet. Bedre å starte dagen, være i aktivitet. Prøve å kanalisere tankene over i positive baner. Jeg sukker igjen. Jeg hadde trengt en opptur jeg og nå.

Jeg er ikke typen til å overgi meg til mismot, men det frister. At det er november, kaldt, grått og en endeløs vinter ligger foran oss gjør det ikke bedre. I dag har jeg virkelig lyst til å gå i hi. Lukke øynene, forsvinne, til noen har løst alle utfordringene mine. Overlate problemene til noen andre – eller bare la de løse seg selv eller forsvinne opp i damp eller røyk.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Samtidig vet jeg at problemer ikke har det med å fordufte. Å feie de under teppet, lukke øynene og late som om de ikke eksisterer er heller ikke noen god løsning på sikt. Problemer som er skjøvet under teppet har det med å vokse til de blir enda mer uoverkommelige.

Jeg er heller ikke typen til å sette meg ned å forvente at andre skal løse utfordringene mine, selv om det hadde vært utrolig godt akkurat nå. Bare skyve problemene over til noen andre og si Fiks det! og så lene meg tilbake og forvente at noen andre rydder opp.

Å gi hjelp er jeg god på. Å be om hjelp, eller motta hjelp er jeg utrolig dårlig på.

Jeg tror følelsen av opptur som jeg startet innlegget med å etterlyse får du når du løser utfordringene selv, ikke bare passivt lar andre løse problemene for deg.
Som når du sliter deg opp til en fjelltopp. Den følelsen av å nå toppen på egne bein er helt annen enn om du har tatt taubanen opp eller blitt kjørt opp veien på baksiden.
Så skal jeg få oppturen må jeg nok selv løse utfordringene.
Det er det som jager nattesøvnen på dør sånn ved 5-tiden.
Hvordan?

Jeg har ikke noe svar, selv etter to kopper te.
Men jeg tror løsningen ligger i å gjøre denne kjerringa større enn det hun er.
Neida, Fastlegen, slapp helt av. Jeg snakker ikke om å øke i kroppslig volum.  Der er planen fremdeles å minske.
Men denne bloggen. Jeg hadde to mål. Det ene var å komme på bloggtoppen. Det andre var å tjene haugevis av gryn.
Jeg føler at det med haugevis av gryn er lenger unna enn det å nå toppen. Nå tjener jeg et par hundre kroner i måneden. Det er klart det ligger et større potensiale i dette konseptet.

Nei nå lukter det varme rundstykker her i Drømmehuset.  Nok sukking over utfordringer for i dag. Tid for frokost.

Liker du bloggen min og vil gi noe tilbake?
Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 94133452.

Jeg har sett andre bloggere bruker å avslutte slik, så jeg forsøker det i dag mens jeg tenker ut andre og mer fantasifulle måter å tjene penger på denne kjerringa. Gamle Gubben Grå har jo tjent nok til røyk hele uka på ølbrikker så kanskje kjerringa kan tjene inn nok til noen kopper med kaffe-latte?

Der var en full forelesningssal. Godt over 250 mennesker var samlet i rommet. Forelesningene var gode, stemningen var bra og jeg hadde god, varm kaffe i koppen.

Så fikk jeg øye på kvinnen på benkeraden foran meg. Eller nærmere bestemt ryggtavla hennes. For en fantastisk flott hettegenser å ha på seg på et slikt arrangement! Jeg måtte bare fotografere den ryggen. Den gjorde, om mulig, dagen min enda bedre.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nå har jeg vært inne på en nettbutikk og klikket hjem en slik genser jeg og. Rød, selvfølgelig.

Sitter her med tekopp og tastatur og klikker meg fornøyd nedover bloggtopplista. Jeg har avansert fra gårsdagens 15. plass til en 13. plass i dag. Det går riktige veien.
Klikker meg gjennom boksigneringer, rydding av kott, kanelsnurrer og ishockey uten at jeg helt får den store inspirasjonen. Så kommer jeg til bloggen til den O prominente toppbloggeren, og hva leser jeg?

Kjerringer og gubber og pensjonister passer neppe helt inn i programprofilen til “Bloggerne” er jeg redd.  Jeg må ha med de unge og hippe og trendy.  Sånn er det!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Pensjonister får snakke for seg selv, at de ikke er unge sier seg selv. Men kjerringer og gubber??!!? Hvor har Allan det fra at de ikke kan være både unge hippe og trendy?

European Social Survey (ESS) forsket på når folk mener man er ung og gammel.  I studien «Holdninger til alder i Storbritannia og Europa» som ble lagt frem i 2010. Har man spurt mennesker i 21 europeiske land og mer enn 40.000 respondenter er med i arkivet til ESS.  Denne tok for seg hvordan folk ser på sin egen og andres aldersgruppe.
Hva legger egentlig folk i begrep som «ung» eller «gammel»?
Gjennomsnittssvaret i Storbritannia var som følgende: Du slutter å være ung når du er 35 år og du er gammel når du er 58 år.
Ikke overraskende var alderen til de som deltok avgjørende for hva de svarte.
Gjennomsnittssvaret fra de yngste mellom 15 og 24 år, var at du slutter å være ung når du er 28 år og at du begynner å bli gammel som 54-åring. Deltakerne over 80 år mente selvsagt noe annet. Ifølge dem slutter du å være ung når du er 42 år og begynner å bli gammel når du er 67 år.
Undersøkelsen viste også at menn og kvinner har ulikt syn på hva som er ungt og gammelt. De fleste mennene svarte at du slutter å være ung og begynner å bli gammel to år tidligere enn hva kvinnene mente.
Det var også stor forskjell mellom aldersynet til de europeiske landene. Ifølge Portugal slutter du å være ung når du er 29, mens Kypros mener at du ikke kan kalles ung lengre når du er 45 år.
Vel, jeg vet om mange som blir kjerring eller gubbe lenge før de blir 45 og i følge Kyprioter er de fremdeles unge.

Så var det der med å være hipp.
Er det egentlig et hipt uttrykk i dag, eller døde det ut likt med hippie-tiden?
Jeg tror ingen av de Allan mener er moteriktige, hypermoderne, tidsmessige kort sagt up-to-date bruker uttrykket hipp.  Så kanskje er det han som ikke følger med tiden.
Vi kjerringer er kanskje mer attraktive enn det denne støvsuger-pushende fyren har forstått.
Ikke noe galt med å være støvsuger-pusher altså, jeg mener ikke det. Men om det er så veldig trendy er jeg usikker på.

Jeg søkte derfor på trender høst/ vinter 2023/2024. Det må jo være det som er i vinden nå. Hyper-aktuelt slik denne kjerringa liker å være. Der finner jeg:

For høst- og vintersesongen 2023/2024 vil moten særlig forsøke å trøste og gi ro i usikre tider.

Ingen er vel så flinke til å forsøke å gi trøst og ro som oss kjerringer. Kan du tenke deg noe tryggere og mer trøstende enn et bestemorfang?  

Videre leser jeg

Lavendel symboliserer stabilitet, renhet og digital eskapisme – det vi ser etter nå. Den kan hjelpe oss å stresse ned og sakke tiden, noe som gjør den til en av de viktigste fargene i 2024.

Senest denne uka leste jeg dette innlegget  inne hos Solliv. Nå påstår ikke jeg at Solliv er ei kjerring, men jeg tror hun går i den kategorien Allan ikke finner ung og Trendy. Vel, hun skriver om lavendel…

Det er ikke akkurat uventet at strikk trender hver høst og vinter. Det er nærmest et overlevelsesplagg i den bitende vinterkulden. Nettopp derfor er det forfriskende at designere og motebrands forsøker å gjøre det hakket mer spennende. Det finnes jo så mye en kan gjøre med strikk.

Dette er det neste utsagnet jeg biter meg merke i. Det avsnittet beviser nok en gang at Allan tar feil. For i sitt innlegg avfeier han strikkeblogger som Strikkekjerring og Vibbedille kun fordi de strikker.
Men når strikk er spennende og trendy, ja da burde de i høyeste grad være med blant det som er hipp og inn. Ja ungt og. Ungdommen har faktisk begynt å strikke igjen.

Et siste sitat fra artikkelen om hva som er trendy høste/ vinter 2023-2024.

Kulturen for secondhand, vintage og brukt utvides, og gjenspeiles i dette.

Kan du tenke deg noe mer vintage enn ei godt brukt kjerring?
Nei Allan, vi kjerringer er nok langt mer trendy enn du tror.

Noen har kanskje fått med seg at det ble aldri så lite hurlumhei i Drømmehuset etter at jeg oppdaget størrelsen på ølbrikkesamlingen til Gamle gubben Grå.  Og ja, jeg var tordensky så det holdt. Det både lynte og tordnet en god stund. Men så satte vi oss ned. Laget et system og satte ølbrikker i permer sortert etter bryggeri og land.  Permene var jo der, men uten noe system.

Gamle Gubben Grå fikk beholde ett eksemplar av hver ølbrikke. Duplikatene og triplikatene og… ja dere skjønner hva jeg mener, ga han til meg. Jeg plukket ut de jeg syntes virket spesielle. Noen som tilhørte spesielle samleserier eller som jeg på andre måter syntes skilte seg ut fra mengden, og så la jeg de ut på finn.no. Egentlig mest for å bevise for Gamle Gubben Grå at ingen er interessert i gamle ølbrikker. Det ligger haugevis ute på nett allerede, og det er få eller ingen som har markert de som favoritter.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Den siste uka har vi solgt ølbrikker for rundt 1,000,- kr. til folk rundt om kring i landet. Så det finnes tydelig flere tulli… samlere der ute. Pengene har selvsagt Gamle Gubben Grå fått.

Fra at disse ølbrikkene var noe vi kranglet om, og som virkelig var et grunnlag for konflikt, har vi nå sett at det er noe vi felles gjør om til penger. Det samler oss i stedet.
Så nå har atter freden og roden senket seg i Drømmehuset. (Jeg må bare få lurt de to store papirposene med ølbrikker som garantert ingen vil betale for ut i papirsøpla uten at Gamle Gubben Grå får det med seg.)