En kirkegård i regnvær en tidlig vår, så tidlig at snøen har gått for bare få dager siden, finnes det i grunn noe tristere enn det?
Likevel var det til kirkegården jeg tok turen i dag morges. Da jeg dro for å sjekke badetemperaturene på lørdag så jeg at snøen hadde gått på kirkegården der grava til GGG er. Så i dag tok jeg turen og sjekket hvordan gravstedet så ut etter vinteren. Det så greit ut. Trenger en potte påskelijer eller noe slikt før påske, men baret og mosehjertet jeg la der i desember lå pent på plass. Så og greit ut, så drt kan få ligge litt til.
Siden jeg var på kirkegården ruslet jeg rundt å så til de andre gravene i slekta og. Det gir meg en ro å vandre rundt på kirkegårder, lese på gravminner. Tenke litt. Selv i regnvær er det godt. Kirkegårder gir tanker og minner om levd liv. Selvsagt og om død, sorg og savn, men mest om livene som er levd og menneskene som var glad i de og savner de.
Kirkegården er mye sorg, men også fred. Tankene kommer, levd liv, minner, hendelser. Bearbeiding. Det er fint på sitt vis, døden handler om livet <3
Døden handler om livet…. Fint skrevet – og så sant.
<3