Jeg ble skikkelig glad da jeg klikka meg inn på bloggtoppen i dag. Vibbedille troner helt på topp, og det tror jeg er for aller første gang.  Du får unnskylde meg, Vibbedille, hvis jeg tar feil. Den førsteplassen er så velfortjent! Er det noen som sprer glede her på blogg så er det Vibbedille med hennes kreative og fargerike innlegg.

I det siste innlegget gir hun oss først et lite glimt av russedressen hun driver og dekorerer.  Russedressen er til datteren til Vivian og vi er mange som er spent på hvordan den blir,  Men du må skynde på Vibbedille.  Jeg har hørt at politiet tror det blir tidenes lengste russefeiring.  To år med pandemi og begrensninger på ungdomstida er over og eksamen er avlyst. Politiet her frykter russetid fra påske til St. Hans. Det er bare to uker til påske – og det hadde vært kjekt om hun som skal bo i dressen de ukene fikk dressen til moroa begynner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så var det disse tusjene Vibbedille skriver om da.
Jeg blir på ny sittende å drømme slik jeg gjorde sist hun viste frem den steinen med den syngende fuglen. Jeg hadde tenkt å skrive om diss tusjene da, men så kom det en ostesaus og ødela for det.

Jeg er ingen tegner.
Jeg husker da jeg i 6. klasse fikk i oppgave å tegne Jean d’Arc. Jeg kastet meg over oppgaven.  I hodet mitt så jeg Jean d’Arc stolt og flott ridende til hest og i en skinnende rustning.  Det var bare ikke helt enkelt å få dette bildet ed på papiret.  Verken menneske i rustning, rytter eller hest er direkte lett å få til.
Jeg konkluderte at dette ikke var helt lett, og tittet bort på kateteret for å se om jeg muligens kunne få noen tips fra denne vikarlæreren vi hadde.  Streber som jeg var mesteparten av skoletiden satt jeg selvsagt forrest ved kateteret.
Læreren satt med lukkede øyne, foldete hender, haka ned på brystet og jeg hørte fra min plass helt der fremme lave snorkelyder.
Selv om mange så på meg som et strebete skolelys er det en annen egenskap som og har vært relativt fremtredende hos meg hele livet. Det er sansen for hva som er riktig. Og for meg ble det helt feil at denne vikaren skulle sitte i klasserommet å sove når han ble betalt for å undervise.
Så jeg kremtet og sa med høy stemme; “Sørensen, du må våkne!”  Hele klassen – og læreren – våknet til live. En litt trøtt lærer spratt opp mens latteren runget mot han.
Og lærer Sørensen tok en grusom hevn.
Han tok opp tegningen min av Jean d’Arc, holdt den opp så alle kunne se og sa “Her ser dere Ridder Skrapjern i en punktert badering.” Latteren ble ikke noe mindre, og jeg ble ikke noe mer glad i å tegne…

Men non slike tusjer, noen runde steiner….. Folk som kommer her kommer ikke til å studere steiner i blomsterbed eller på terrasse og tram så nøye… Jeg har ingen planer om å tegne verken Jean d’Arc, rustninger eller hester. Mer biller, marihøner eller blomster…

En liten ting til slutt.
De uglene Vibbedille. De er så “last year” eller ikke last year men enda eldre enn det. De uglene lagde jeg allerede i 2020.