I dag må jeg hente inspirasjon fra toppbloggerne igjen. Selv om jeg ikke raser nedover på bloggtopplista raser antall sidevisninger.  Slik går det når jeg skriver om å sitte i  Solveggen… eller at jeg Forsov meg til soloppgangen…Det gjorde jeg forresten i dag og, forsov meg til ssoloppgangen. Det kan ha noe å gjøre med en overdose frisk luft i går, samt en måneskinnstur nedover lia ved to tiden i natt.

Nok om det  Tilbake til toppbloggerne. De to første skriver om noe av det samme som jeg skrev om I går i innlegget Slike dager…..Altså det noen kaller dagboknotater fra påskeferien.  Tredje mann skrivet vel egentlig st hsn i likhet med meg ikke får med seg soloppgangen. Så på en måte skrev jeg om innleggene til de på de tre første plassene allerede i går. Snakk om å være forut for din tid!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nummer fire er Vibbedille. Hun skriver om strikking vs. hypnose  og der har jeg noen refleksjoner å komme med.  Jeg er på mange måter enig med Vibbedille.  Strikking kan ha noe av den samme virkningen også på meg.

Nå har jeg aldri forsøkt hypnose da.  Det nærmeste er det der forskningsprosjektet jeg er med i. Der kom jeg på at jeg har et kurs jeg må fullføre. Tar det i løpet av uka som kommer. Men tilbake til strikking.

På bildet ser dere Temperatur-teppet jeg driver og strikker.  Jeg skal vedde på at Vibbedille og flere med henne har regnet med at jeg for lengst har arkivert prosjektet i haugen med prosjekt som aldri blir ferdig, (Jeg har en god del av de.) men det er ikke helt tilfelle.  Jeg strikker på det med ujevne mellomrom. Jeg er ikke helt ajour, det skal jeg innrømme. I skrivende stund er jeg halvveis på 29. mars. Fullstendig klar over at den setningen gir 0 mening for de som ikke vet hva et Temperatur-teppe er, men sånn er det ofte på strikkeblogger. Stamnespråk for kun spesielt innvidde. Jeg leser bloggen til Vibbedille ofte nok til å ha fått med meg det.

Grunnen til at jeg ikke har kommet lenger er nettopp den hypnotiske virkningen strikking har på meg.  Det er så kjedelig at jeg nesten faller i dyp søvn, akkurat som det jeg antar er hensikten med hypnose.  Når jeg har strikket noen pinner, eller for å være ærlig, masker så kjeder jeg meg og blir rastløs eller trøtt.

Skal jeg strikke må ett av tre forhold være til stede. Noe å glo på, som TV.  Som de fleste vet ser jeg utrolig sjelden på TV, og det er også Grunnen til at mange av mine strikkeprosjekt forblir akkurat det, altså uferdige prosjekt. De blir med ned i TV-stua, og våre veier skilles.  Det er en mengde prosjekt dom har endt sine dager i kurven i kroken mellom sofaen i kjellerstua. Jada, Vibbedille, jeg har strikkekurv. Jeg har aldri tatt med meg temperatur-teppet ned i TV-stua nettopp av den grunn. Jeg har ikke lyst til at våre veier skal skilles.

Pinnene går og hvis jeg har noen å skravle med.  Da raser maskene av gårde. Men det må bære med noen som lytter og deltar i samtalen. Holder ikke med Gamle Gubben Grå som mumler ha og ja mens han sitter med nesa og tankene langt inne i ei bok.

Jeg kan og strikke lenge hvis jeg har noe å lytte til, som en interessant podkast eller et radioprogram. Jeg elsker radio! Og ja det har fått meg noen rader videre mange en gang. Podkast er virkelig tingen for meg!

Når Vibbedille skriver om smertepsykologene og det åbli snakket i senk slik at man nærmest flyter i en egen boble, så har enkelte lærere og forelesere hatt drn virkningen på meg gjennom tidene. Det var dom jeg svevde ut av klasserommet eller forelesningssalen og forsvant over i min egen tankerekke. Den samme virkningen har enkelte som fra tid til annen entrer kommunestyresalens talerstol, uten at jeg vil gå noe nærmere inn på det.

Nå har Gamle Gubben Grå laget frokost og dekket frokostbordet. Det dufter herlig av italiensk presskannekaffe og bacon.  Så nå blir det frokost, vi blogges