God morgen folkens!  Jeg hadde tenkt å gi Solliv bildet av utedass i soloppgang som hun har mast så mye om i kommentarfeltet, men jeg forsov meg rett og slett.  Våknet ikke før klokka var kvart på sju og da hadde sola for lengst stått opp.

La oss gå litt tilbake i tid og se på årsaken til at denne kjerringa ligger og drar seg til langt på dag, ja selv Gamle Gubben Grå var oppe før meg. I den historien har utedoen langt nede I lia en sentral rolle.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Når jeg I går ettermiddag begynte å ymte frempå om at vi hadde en måkejobb ned mot do foran oss, forsikret Gamle Gubben Grå at det trengtes ikke. Det var bare et tynt lag blaut snø som vi fint ville tråkke vekk på første tur.  Jeg var litt usikker på det, men valgte å stole på mannen i mitt liv. Det var jo han som hadde fartet opp og ned til bilen og holdt på på den siden av hytta mens jeg styrte med å pakke ut mat, tenne opp i ovn og  feie uteplass.  Han hadde sikkert gjort en fornuftig vurdering før han sank sammen i godstolen med kaffe, marsipan og helgens påskekrim.

Ut på kvelden rustet jeg meg så med piggsko og Svigerfars gamle bambus-skistav som henger på trammen for å dra ut på ferden mot do. Vått gras med is og snø kan være sleipt, og en reprise av april i fjor med titan-nagler, rullestol, rullator og treningsleir frem til det var på tide å finne frem julepynten frister ikke.

Ved hyttehjørnet ble jeg stående å nøle.  For meg så det ikke ut som “litt snø”, og det var heller ingen spor over den snødekte flaten ned mot do. Har du låst opp utedoen? roper jeg til Gamle Gubben Grå. Det hadde han selvsagt ikke. Han svever jo ikke over bakken han heller, selv om han er betydelig lettere enn meg setter han spor. Så da var det å vende i tide og få med seg nøkkelen til hegelåsen før jeg bega meg nedover lia.

Jeg har aldri forstått hvorfor det er så viktig at utedoen er låst hver gang vi forlater hytta. Det eneste som befinner seg der inne er to halvråe ruller med toalettpapir og ei vitsebok. Hvis noen vil bale seg gjennom snøen for å låne doen eller stjele dopapiret, be my guest!  I tillegg til hengelåsen er det krok og slåe pluss den låsen hengelåsen sitter på, altså tre  låser på en stakkars utedo. Man kunne jo forledes til å tro at det var kronjuvelene eller noe av virkelig verdi der inne..

Vel, jeg kom meg trygt frem. Sank bare ned i snøen til litt over ankelen.  Mulig Gamle Gubben Grå hadde rett likevel, snøen var i det minste relativt rotten.

Samme hvor godt det var å komme frem, en utedo er intet blivende sted i lengden. Så etter en stund var det på tide å begi seg på hjemvei, oppover lia. Det gikk ikke like bra. Den råtne snøen tålte ikke vekta av ei diger dundre to ganger, og plutselig sto jeg med snø langt oppover tykkleggen på det venstre  benet. For å få opp det benet måtte jeg ha all tyngde på skistaven og ikke minst det høyre benet. Og med all kjerringtyngden på høyre ben ville sikkert snøen gi etter også under den foten. Vel, jeg kom meg tilbake til hytta, selvsagt gjorde jeg det. Men det høyre beinet hadde fått seg litt mer belastning og noen vridninger som ikke var helt gode. Det beinet er jo ikke godt i utgangspunktet.

Det var ingen blid kjerring som kom tilbake til hytta. Gamle Gubben Grå fikk så hatten passet. Men akkurat da jeg var på toppen av min utskjelling ringte telefonen til Gubben. Det var Svigermor som ringte fra Spania. Reddet av gongongen! Jeg begynte med middsgslsgingen for å få ut resten av energien (leses sinnet).

Vel, det ble en bedre vei til do. Det ble middag, og en øl. Roen senket seg over fjellheimen.  Og mens Gamle Gubben Grå satt med hodelykt fordypet i påskekrimmen gikk Charlie Chihuahua og jeg til sengs litt over klokka 22.

Jeg våknet rundt halv to av at Charlie Chihuahua peste og var urolig. Men når jeg satt meg opp og skrudde på lyset krøllet han seg sammen i pleddet og ville ikke ut av senga. Jeg ble liggende å høre på pekende hund og snorkingen fra overkøya, gled sånn halvveis inn og ut av søvnen. Men selvsagt begynte tankene raskt å kverne om at jeg kanskje burde ta meg en tur ut. Jo met man tenker slike tanker jo mindre blir ikke trangen. Så rundt kvart på tre var det ut på tur – og selvsagt spratt Charlie og ut av senga.

Mens jeg bega meg ut i vinternatten kun iført rosa crocs kastet Charlie Chihuahua seg over vannskåla før han lykkelig kom etter. Ut på tur med mor midt på natta! Så gøy!

Crocs og Evas drakt er alt som skal til for å få tømt blæra nattestid. Lite med folk på veien på den tid av døgnet, og jeg hadde ikke tenkt meg helt ned til utedoen langt ned i lia. Rundt denne enden av hytta er det bart

Vel, om ikke jeg hadde tenkt meg nedover lia så hadde Charlie Chihuahua det. Han som vanligvis holder seg tett ved hytteveggen og oss raste nedover lia I retning brønn. Jeg hadde ingen trang til å bli med.

Så da gikk det med et kvarters tid på å fotografere månen (dårlig bilde) og vente på at Charlie skulle dukke opp igjen. Noe må man jo bruke natten på. For de som lurer, vi har relativt stor og inngjerdet hyttetomt. Så jeg hadde kontroll på hunden. En Chihuahua er heller ikke en hund som stikker langt

Så når vi endelig var tilbake i senga  Charlie og jeg, jeg fant en behagelig stilling til beinet og fikk igjen varmen ja da sovnet jeg godt  og gikk glipp av hele soloppgangen.