Så har Kjerringa forsøkt seg på litt baking igjen. Pepperkakevinduer, slik som på bildene i dette bladet. Er de ikke fine? Ja, altså på bildene i bladet.
Jeg brukte tid på å lage mal av pappen til en gammel Grandiosa-eske, og jeg gikk for den versjonen med vindusglass med sprosser som går på skrå. Jeg gjorde meg flid med utregning, oppmåling og tegning. For en gang skyld skulle Kjerringa gjøre alt veldig nøyaktig og ikke bare slumse i vei. Jeg har litt lett for det.
Med nitid presisjon klippet jeg ut vindusflatene etter å ha brukt en spiss kniv til å kutte hull i pappen i hver rute. Jeg skar meg bare en gang i fingeren under den prosessen. Det var vel ikke annet å forvente. Heldigvis hadde jeg funnet førstehjelpsutstyret jeg fikk til 50-årsdagen min da jeg ryddet i klesskapet her om dagen, så jeg brukte ikke mye tid på å lete etter plaster.
Ferdigkjøpt pepperkakedeig er tingen når kakene skal være mer pynt enn mat. Den er grei å arbeide med. Kjevlet ut deigen rett på bakepapir slik at jeg bare kunne dra hele papiret over på steikebrettet og slippe å forflytte ferdige vinduer over på stekeplate. Var rimelig fornøyd med resultatet så langt. Ja jeg tror jeg til og med trallet en liten julesang før jeg begynte å knuse drops til vindusglassene.
Jeg hadde tenkt å gjøre der hakket mer avansert enn på bildet i bladet. Jeg hadde kjøpt inn både røde bringebærdrops og gule kamferdrops. (Jeg fant ikke sitrondrops.) Her skulke det bli flotte blyglassvinduer!
Med kjevlet som våpen ble gule og røde drops knust til pulver. Det spratt dropsbiter rundt i halve kjøkkenet og luktet sterkt av kamfer.
Drops-pulveret ble fylt inn i vindusflatene og pepperkake-vinduene satt i forvarmet steikeovn med tidsuret på for ønsket steketid. Ja jeg husket til og med å tre i hyssing jeg kunne henge de opp med når de var ferdig stekt.
Her ser dere resultatet:
Ble ikke helt som på bildet i bla kan man si. Røyken veltet ut da jeg åpnet komfyren, og det var et under at ikke røykvarsleren begynte å pipe.
Gamle Gubben Grå sjekket ovnen. Den er jo relativt ny, og Kjerringa har kanskje ikke brukt den så mye. 275 grader grill var tydeligvis ikke riktig innstilling – og heller ikke det Kjerringa trodde hun hadde satt steikeovnen på.
Julebakst ligger ikke helt for Kjerringa i år.
Vel, den ovnen tar litt tid å kjøre inn ja!
Eller trenger du nye briller?
Jeg trenger ikke nye briller.
Men det er nok kjekt med litt innkjøring av steikeovnen.
Skam den som gir seg! Da jeg prøvde meg med surdeigsbrød i pandemien ledet surdeigsbrødet 9-0 før jeg reduserte.
Jeg har planer om et nytt forsøk, men jeg tror du kjenner meg godt nok til å forstå at det var hensiktsmessig med en god pause før jeg satte i gang på nytt.