Jeg ryddet i klesskapet mitt i går. Det har blitt utsatt en stund. I det minste den øverste hylla, den over der kjoler og slikt henger. Der jeg har skjerf, vesker og alt jeg ikke vet hvor jeg skal ha. Ja, og så ta ut alt i hengeskapet. Se over kjoler men ikke minst få ryddet ut alt som har blitt lagt inn i det skapet under kjolene. Julegaver kjøpt i juli i fjor – og glemt, sko som jeg ikke har brukt på en stund og vesker jeg har vært litt lei.
Jeg gjorde jobben grundig, og ryddet også i alle veskene. Kastet gamle sakspapirer og handlelister. Samlet alle kulepenner og la i skuffen i skjenken der vi har slikt. En skikkelig opprensk.
Det var da jeg fant den. Mobilvotten i Marius-strikk.
Jeg kjente tårene kom i øyekroken og plutselig var det en klump i halsen som var vanskelig å kremte vekk.
Denne mobilvotten eller mobilvarmeren eller hva det nå heter har Verdens Beste Kollega strikket til meg. Klikk på lenken til innlegget fra 2015, så leser dere en fyldigere beskrivelse av denne kollegaen og hva hun betød for meg, (og sikkert også for mange andre på røntgen. )
Innlegget skrev jeg etter den siste vakta vår 1.1.2015. Etter det ble Verdens Beste Kollega verdens beste pensjonist.
Vi har hatt sporadisk kontakt etter 2015, Tatt non kaffekopper og skravlet litt om både nåtid og fortid. Ja, hun fortalte meg og at hun til og med hadde begynt å lese bloggen min. Hun som liksom ikke var på nett.
Siste gangen jeg snakket med henne var i fjor høst. Jeg sto på valgkampstand og hun stoppet opp og vi vekslet noen ord, muligens ikke så mye om politikk.
Hun døde brått og uventet senere i fjor høst, 75 år gammel. Bisettelsen hadde funnet sted i stillhet innen jeg fikk vite at hun var død. Relativt typisk henne, og helt klart i tråd med hennes ønske.
Jeg har følt litt på det, at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel slik man gjør i en bisettelse.
I går sto jeg altså med mobilvotten hun hadde strikket til meg i hånda og kjente på savnet.
Savnet, men også minnene som kom strømmende på. Det er utrolig mange gode minner og historier fra det lange livet vi hadde som kollegaer.
En av de nærmeste dagene skal jeg ta meg en tur på graven hennes, legge ned en blomst og sende noen tanker dit hun måtte være nå.
Jeg har nå pyntet vårt (plast)juletre, og blant annen julepynt har jeg 3 nydelige glasshjerter, og 2 nissebroderi, brodert med små korssting. Det er tidligere julegaver fra vårt nå avdøde svenske vennepar. Det er mange tanker som går gjennom hodet når jeg tar dem fram. Mange minner jeg er glad for å ha gjemt i hjertet❤️
Sånn pynt er utrolig hyggelig å ta frem pr etter år.
Så trist at hun døde. Denne votten må du bruke! Den var fin.
Ja det er trist at hun er borte,
Votten er fin, og selv om den er litt liten til den smart-telefonen jeg har nå så skal den brukes.