Jeg nekter å ta, langt mindre dele, bilder av gårsdagens middag her i Drømmehuset.  Dere får nøye dere med bilder av velstekt julebakst fra desember. Jeg må nok fremdeles jobbe litt med å lære meg den nye steikeovnen.
I går ble det nemlig servert svart-svidde pommes frittes. Eller hvis jeg skal være ærlig (og det skal man) var mange av de mer forkullet enn bare svidd.

Vi kjøpte ny steikeovn før jul. Den har integrert airfryer. Det er perfekt til pommes frittes. Hvis jeg bare lærer meg tid og temperatur. 30 minutter på 200 grader var helt klart ikke riktig.

Jeg så jo på ettermiddagen i går at det var en av disse evinnelige matbloggene som hadde havnet på plassen over meg på topplista. Jeg tenkte at det passet bra, side det var jeg som skulle lage middag. Jeg hadde ikke noen ferdiglagde matinnlegg på lager.
Menyen var grei. Vi skulle ha hjemmelagde fiskepinner med hjemmelaget pommes frittes og hjemmelaget remulade. Mat fra bunnen, som det heter. Og planen min var å fotografere underveid i prosessen, Fine bilder av råvarer og kjøkkenutstyr.

Hvorfor skal jeg stå å lage remulade fra bunnen av når vi har ei tube remulade i kjøleskapet? Tanken slo meg da jeg sto og leste oppskriften. 15 gram gulrot, 10 gram løk. Det blir fort litt matsvinn av slikt. Hva gjør man med resten av gulrota og resten av løken?
Tanken på matsvinn og ikke minst å finne en enklere løsning gjorde at jeg gikk for remuladen i tuba. Da ville vi jo og bare ta så mye remulade som vi trengte, og ikke få en bolle med remulade stående i kjøleskapet til den ikke fristet noen lenger.
Jeg så liksom ikke noen vits i å ta bilde av ei tube med remulade fra Coop.

Pommes frittes skulle jeg og egentlig lage fra bunnen av. Men også her gikk kjerringa for en raskere og enklere løsning. Når jeg tenker på resultatet kan jeg vel ikke skylde på at jeg tenkte på matsvinn ved denne avgjørelsen. Men jeg visste at jeg hadde en pose med pommes frittes i fryseren. Hvorfor da stå å skrelle og kutte opp en kilo poteter?
Det var her jeg kanskje burde rådført meg med min bedre halvdel.
For når jeg bruker små strimlete pommes frites fra  Coop, trenger de kanskje litt kortere steketid enn potetbiter jeg har kuttet opp selv, og som nok ville vært litt tykkere enn disse pommes-stripsene.
Ja i tillegg til at steketid og temperatur kanskje og burde justeres ut fra oppskrifta i og med at jeg brukte airfryer og ikke vanlig steikeovn.

Merkelig nok gikk jeg for å lage fiskepinnene selv. Kommer mest av at Gamle Gubben Grå hadde kjøpt torsken, og den lå til tining i kjøleskapet.  Da kan man jo ikke reise på Coop å kjøpe ferdige fiskepinner.
Fiskepinnene ble ganske vellykket. Men å ta bilder av fiskebiter som dyppes i mel, egg og griljermel… Da burde jeg helt klart ha fotograf. For ellers ville det fort bli litt klin. Jeg vurderte å spørre Gamle Gubben Grå om han kunne hjelpe til, men var usikker på om prosessen var så fotogen i seg selv.
Kanskje bedre å vente å fotografere det ferdige resultatet.

Den tanken ble lagt vekk da jeg så de forkullede pommes-stripsene som kom ut av komfyren.
Så, nei. Det ble ingen bilder eller oppskrift fra middagen vår i går. Du får nøye deg med et arkivbilde – og en fyldig beskrivelse.