Hei bloggen.

Grunnen til denne noe tradisjonelle starten fra den gang da er at Aspielife er på plass 100 på denne berømmelige topplista. Så da starter jeg og dette blogginnlegget slik man gjorde den gang da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det går opp og ned her i livet. Det er noe vi alle opplever. 

Det har bloggeren selvsagt rett i. Livet føles som en berg og dalbane enkelte ganger.

Jeg er nok ei kjerring som ikke så lett når de dypeste dalene. Livet er tøfft til tider, og de siste årene har på nange måter vært beintøffe. Likevel synes jeg livet sånn i det store og hele er ok, til tider bra. Det gjelder å ta livet slik det kommer. Ikke bruke for mye tid på å gruble på dersom ikke…, hvis bare….   Livet skjer. Det føles ikke alltid rettferdig, men man får gjøre det beste ut av det.

Jeg kjenner på kroppen at livet til tider har vært i tøffeste laget en stund. Desto viktigere er det å ikke bruke for mye krefter på å gruble over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Sorg og savn tar og krefter. Men jeg vil heller bruke krefter på å kjenne på de følelsene enn å gruble på hva som kunne vært gjort annerledes. Jeg tror det er noe slikt Aspieilife mener når han skriver:

Mitt råd til alle som står i emosjonelle stormer denne våren, ikke kjemp i mot. 

Videre skriver han at sorg ikke er lineær, den går i sikksakk. Det stemmer. I det minste for meg. Sorg oppleves så forskjellig, og det finnes ikke en riktig måte å sørge på.

Må du gråte, så gråt, vil du trene, så trener du. Må du ut av huset, kom deg ut og få frisk luft.

Nå er det vel lite sansynlig at denne kjerringa skulle få en brennende trang til å trene, men jeg skjønner hva han mener – og er enig.

Husk, det går over. Det er ikke for alltid. 

Aspielife har rett i det. Det blir lettere. En gang fikk jeg et spørsmål fra ei som nettopp hadde mistet datteren sin: Hvordan kommer man over det? Hun spurte meg fordi jeg hadde mistet min datter noen år tidligere. Jeg svarte, og det tror jeg gjelder for mange som mister noen som står de nær;

Du kommer ikke over det, men du kommer gjennom det. 

For meg blir det en mer riktig måte å se det på. Jeg har aldri helt kommet over at jeg mistet først en datter og noen år senere en sønn. Jeg bærer de med meg, som en del av min historie. Og så går jeg videre. Slik vil nok heller aldri savnet etter GGG bli helt borte. Vi delte liv, hus og hjem i over 35 år. Fra vi var unge voksne og til vi nærmet oss pensjonsalderen. Han har vært en viktig del av livet mitt som jeg vil ta med meg videre i minnene. Men ja, dagene blir gode igjen. Savnet kommer til å dukke opp sjeldnere og sjeldnere etter som årene går. Minnene vil ta mer over enn den tunge sorgen. Jeg klarer alt å glede meg over solskinn og gode stunder.

Det kommer gode dager igjen.

SItatet er fra Aspielife. Og det gjør det. De gode dagene er her. Jeg nyter de og. Savn og solskinn. Gode dager og dager som ikke er fullt så gode. Det er jo det som er selve livet.