Alle gode ting er tre….

Det var med en viss spenning jeg logget meg inn på bloggtopplista i dag. Jeg var jo spent på om min bombardering av bloggen med nye blogginnlegg hadde gitt resultater.  Det hadde det.  Jeg er oppe på en 42. plass med over 1000 sidevisninger i går. Bra, etter å ha ligget under en 50. plass i flere dager i strekk og vært nede i rundt 400 sidevisninger måtte jeg jo ta grep. (Eller ha en fridag med litt overskudd så jeg fikk tid til å blogge.)
Men det jeg var mest spent på var hvem som lå på topp.
Jeg hadde nemlig tatt en snik-kikk på det siste innlegget til Kokkejævel og Isabell Raad i går kveld, sånn bare for å forberede meg. Isabell hadde en sminkevideo….. Jeg tenkte det kunne bli litt vel utfordrende for meg og Gamle Gubben grå og spille inn sminkevideo, men muligens kunne det gitt mange klikk….
Heldigvis var det Kokken som var på toppen.

Kokkens innlegg er morsdagshilsenen til Kjærest på morsdagen i går. Overskriften, “Alle gode ting er tre” som viser til blomsteroppsatsen han har kjøpt til Kjærest symboliserer at alt blir bra til slutt. To ganger har de mistet.  Den tredje gangen vil alt bli bra. Alt bli som man har drømt og håpet om. Alle gode ting er tre.

Det er lenge siden jeg likte det uttrykket.
Mamma pleide ofte å si det om oss ungene. Vi er tre i søskenflokken.  Også hos Gamle Gubben Grå er det tre søsken som vokste opp sammen.  Så når vi da har hatt et familieliv med Datter, Eldste Sønn og Yngste Sønn har nok flere ganger de eldre på begge sider kommet med denne floskelen “Alle gode ting er tre”:
Men alle gode ting er ikke tre, selv om vi er utrolig glad i de tre ungene vi har.  For hva med Anders og Tiril? Vi ville jo også gjerne hatt de i blant oss. Alle gode ting er fem… Eller nei, vent.  Alle gode ting er ikke et antall barn eller annet. Alle gode ting er å få vandre sorgløs gjennom livet, noe som er de færreste forunt.

Mange gruet seg til morsdagen. Det skrev jeg om i går kveld Savn etter det som var eller det som kunne ha vært blir ofte forterket på slike merkedager. Jeg følte veldig på savnet etter Mamma.

Savn og sorg er, så utrolig vondt det enn er å innrømme, en del av livet.  Jeg tror det er sunt og føle på savnet og sorgen en gang i blant.  Ikke dyrke den, ikke la den være altoppslukende for lenge, men la den slippe frem nå og da,  Minnes det som var, de gode øyeblikkene, de gode opplevelsene.  Tenke litt på hvordan det kunne ha vært.  Ta seg den tiden til litt refleksjon – og så gå videre å bære med oss minnet om de som var i våre hjerter.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg