Isabell Raad har så mye å gjøre at hun har ansatt personlig assistent. Assistenten hennes kommer til å være med meg på alt som innebærer jobb. Innspillinger, shoots, intervjuer, møter, reiser.. Hun kommer også til å hjelpe henne med å planlegge dagene hennes bedre, fylle inn i kalenderen, klippe vlogger og generelt holde styr på alt av avtaler, telefoner og mail.
Jeg kunne og tenkt meg en personlig assistent.
En personlig assistent på jobb som hentet pasienter til meg, gikk i kantina og kjøpte lunsj, dro over pasienter for meg når ryggen ikke orket etc…
Sånn når jeg arbeider som radiograf har vi jo assistenter eller helsefagarbeider med oss blant annet på vakter. I mange år hadde jeg verdens beste assistent som min yndlingsassistent. Hun visste akkurat hvordan hun skulle hjelpe meg så arbeidet gled best mulig. Og hvis kveldsvakt var då travel at jeg ikke rakk kiosken før den stengte, smurte hun brødskiver til meg av sin mat, satte det foran meg og kommanderte meg til å spise. Skulle jeg ansette en personlig assistent til å hjelpe meg på jobb ville jeg ansatt henne på flekken. Er det lov å tvangsansette folk som har gått av med pensjon? Jeg tror nemlig ikke hun ønsker seg tilbake i jobb.
Siden jeg ikke er på så mange innspillinger og shoots, så vet jeg ikke om jeg har det samme behovet som Isabell der. Jeg hater å bli tatt bilder av, så en stand-in hadde vært mye bedre. Kan en bruke en assistent som stand-in?
Intervjuer og møter syns jeg at jeg takler greit. Vet ikke helt hva jeg skulle bruke en assistent til da. Bære veska og hente kaffe? Vel er det dårlig med meg, men såpass skralt er det ikke.
Men en assistent til å holde styr på kallenderen min og planlegge dagene mine. Det hadde vært kjekt. Da slapp jeg å oppdage dobbelbokkinger i siste liten og så stresse veldig med å fikse og gi beskjeder, bytte vakter etc. Du veit når du en mandag ettermiddag tar en titt på kallenderen og ser at i morgen tirsdag da skal du være på jobb på Ringerike fra 8 til 15.30, delta på et møte i Kongsberg fra 15.30 til 20 og så demrer det at du har sagt ja til et møte i Rødt fra 19 til 21 på Rådhuset i Hønefoss. Blir fort litt stress av slikt.. Så en assistent til å holde styr på kallenderen min og planlegge dagene mine hadde vært utrolig kjekt. For ikke å snakke om holde styr på mailen min. Gruppere, legge i mapper og kalender, og slette. Sånn at jeg slipper å oppdage i januar at jeg var etterlyst til et møte i desember og at innkallingen til det møtet av en eller annen grunn lå kulest blant de mailene som var slettet.
Tror også jeg kunne trenge en assistent på hjemmebane. En til å vaske klær, rydde hus og holde alt i orden.
Isabell Raad ber leserne gjette hvem hun har ansatt spm assistent. De fleste som har svart har svart at det enten er moren hennes eller bestevenninna.
Mamma var i mange år min viktigste medhjelper, mitt sikkerhetsnett min støttespiller. Hun hentet ungene i barnehagen og passet de når Gamle Gubben Grå og jeg begge arbeidet kveld, natt eller helg.
Hun kunne komme til meg sent på kvelden når jeg skulle dra på nattevakt og sitte å passe på sovende barn til Gamle Gubben Grå kom fra jobb. Og hun bodde ikke i nabohuset. Jeg har alltid som voksen bodd over en mil fra Mamma. På det meste 6 mil. Hun stillte opp for det.
En gang tok jeg med meg tre sovende barn de 5 milene til jobb på nattevakt, så møtte Mamma meg på sykehuset klokka 22.30 og satt i bilen med de sovende barna til Gamle Gubben Grå kom fra jobb rundt midnatt og kjørte bilen og ungene de 5 milene hjem igjen – og Mamma kunne kjøre en mil hjem å legge seg.
Hun bakte sjokoladekaker til ungenes bursdager i mange år, og kom på jobb til meg med nybakt kake når jeg hadde glemt at det var min tur til å ha med kake til fredagskosen.
Hun vasket alltid gulv og ryddet hvis hun passet unger hjemme hos meg, og tilbød seg en den novemberkveld da jeg skulle dra på nattevakt å pusse vinduene mine mens hun ventet på at Gubben min skulle komme fra jobb. Hun slapp det. Vi bodde i en sykehusleilighet da, og jeg tror naboene hadde fått noe å snakke om hvis moren min hadde stått og pusset vinduene mine midt på natta.
En påske møtte hun opp med påskeegg til ungene når vi onsdag før Skjærtorsdag skulle dra til hytta på påskeferie og klarte å få overtalt meg til å gi henne husnøkklene mine så hun kunne “kose seg” med å vaske litt hos meg i påsken. Det var litt flaut, men utrolig godt for en dobbeltarbeidende trebarnsmor å komme uthvilt hjem fra påskeferie til et hus som var ryddet, vasket og hadde nypussete vinduer. Så, ja Mamma har på mange måter vært min personlige assistent, og jeg savner henne så.
Venninna mi og jeg har alltid vitsa om at hvis jeg noen gang skulle fåen slik stilling at jeg trengte en personlig assistent, sekretær etc, skal jeg ansette henne. Hun er ei jente jeg stoler på i ett og alt og som ikke bare ville jatte med meg. Så ja, kanskje jeg skulle ansette henne til å holde styr på avtalebok og mail?
Må bare vente litt, for hun er tøff til å forhandle lønn og for tiden har jeg nok ikke råd til å lønne henne det hun er verdt – da ville det ikke bli stort igjen til meg-
En sånn mamma er gull verdt, og en sånn mamma prøver jeg også å være. Litt enklere for meg enn det var for din mamma, siden jeg faktisk bor i samme hus som datteren min og familien! Fort gjort å stikke opp trappa når de trenger hjelp til noe 🙂
Jeg håper og å være en slik Mamma,