Her sitter jeg litt småør i kurvstolen på trammen og kjenner etter. Er alle kroppsdeler hele?
Jeg hat ei øm lilletå, men jeg tror ikke den er brukket. Kneet, det uten titan, kommer til å få et blåmerke. Og så kommer jeg til å få en kul i panna, muligens etterhvert i flere fargesjateringer. Det har med andre ord gått rimelig bra.
Jeg sukker over min egen klumsethet, og lener meg tilbake i stolen. Kanskje jeg ikke burde ha takket nei til de krykkene?
Det var en overkommelig øvelse. Jeg skulle gå gjennom entredøra og ut på trammen. Med meg hadde jeg telefon, bok, lesebriller og et glass cola zerro. Den kunstig søte leskedrikken svømmer i skrivende stund ut over trammen, og glasset aner jeg kke helt hvor ble av. Boka og mobilen er like hele.
Jeg skulle altså ut på trammen. Kidd, vårt nye familiemedlem lå på dørmatta og koste seg i sola. Jeg skulle bare skritte over hunden. Hvorfor og hvordan er jeg usikker på men jeg klarte å snuble i dørterskelen med det ene benet og tok et solid svalestup over den stakkars hunden. Og landet med et mageplask på selve trammen et trinn ned. Mulig til god underholdning for mine kjære naboer som jeg hørte stå å snakke på andre siden av furuhekken.
Datteren, Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå driver og flytter ut av leiligheten til Datteren denne helga. I den forbindelse er det stadig spørsmål om det er noe vi vil overta. De var hjemme her en tur rett før svalestupet mitt hvor jeg fikk spørsmål om jeg ville overta et par krykker, sånn for sikkerhetsskyld. Jeg svarte nei. Gamle Gubben Grå sa forklarende at det liksom var rullator som var min greie. Morsomme i den alderen.
Like etter satt jeg altså på plattingen på trammen og kjente forsiktig etter om jeg hadde brukket noe etter nok et svalestup. Jeg pustet lettet ut da jeg forsto at jeg ikke hadde et umiddelbart behov for rullator. Neste problem var å komme seg opp i stående igjen.
Yngste Sønn hadde like før det spørsmålet om krykker ligget rett ut på trammen med Kidd i armene og kost. De lå så avslappet begge to. Gamle Gubben Grå hadde da sagt at det nesten var som å se meg. Jeg forsto ikke sammenlikningen, og sa at hvis noen så meg ligge rett ut på trammen burde de ringe 113. Nå, under en halvtime senere lå jeg rett ut på den trammen, og selv om telefonen lå ved min side dynket i cola zerro følte jeg ikke for å ringe 113. Samtidig er det å komme opp fra bakkeplan noe jeg ikke er så glad i.
Jeg øvde på det på treningsleiren høsten 21. Jeg har praktisert et par ganger etter det. Men måten min går på å sette det “gode” kneet i gulvet. Det kneet der det for tiden utvikler seg tidenes blåmerke. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å legge tyngden av 100 kg kjerring på det kneet for så å komme meg opp med rumpa først. Antrekket var selvsagt sommerkjole og bare legger, så lite polstring mellom gulv og kne.
Løsningen ble å åle meg på rumpa, fremdeles iført kjole, over en tran vasket i cola zerro bort til trappa ned fra trammen. Og så med bena på det nederste trinnet reise meg opp ved hjelp av rekkverket til trappa. Sikkert og et syn med en hvis underholdningsverdi for naboene på andre siden av hekken. Heldigvis snakker de latvisk, så jeg aner ikke om det var meg de snakket om.
Det gikk bra denne gangen. Det som er mest såret er nok stoltheten – og så kommer jeg nok til å ha et horn i panna i morgen. Hvordan det gikk med Kidd? Bare bra. Jeg var heldigvis ikke nær han under stupeøvelsen.
Høres ikke deilig ut dette, du må være mer forsiktig og ta et skritt om gangen..
Men masse God bedring…Håper du ikke har brukket tær!
Det gikk jo bra. Har vært ute og gått tur elvelangs nå, så det står til liv.
Uff litt av en avslutning på helga. Blåmerker hører ikke bare ungene til… det er da man føler at man lever sier ei venninne.
Hehe. Ja da lever jeg. Men blåmerker overlever en.
Dette var da ille. Men jammen bra at du klarte deg noenlunde gjennom svalestupet, og at hunden ikke vart klemt i hjel🫣 Riktig god bedring med småskadene dine🤗
Skadene leges. Ja, at det gikk bra med hunden var det viktigste.