I natt sov vi i Aurland. Fint, lite hotell. Etter frokost var det på tide å sette kursen i retning Lærdal. Det enkleste hadde vært å ta E16 gjennom Lærdalstunellen og være i Lærdal på relativt kort tid. En morsommere måte er å kjøre veien over Aurlandsfjellet. Gjett hvilken måte Gamle Gubben Grå og jeg valgte? Riktig, den morsomme måten.
Været var ganske bra da vi startet fra Aurland. Vi skimtet sola gjennom skylaget, og vi så enkelte flekker med blå himmel.
Det neste utsiktspunktet var den såkalte “Stegasteinen” som er st utsiktspunkt som er bygd som en diger rampe ut over fjorden. Bygget går 30 meter ut fra fjellsiden, og henger 650 meter over fjorden.
Ikke noe å si på utsikten her heller. Men jeg synes nesten den var finere på det første utsiktspunktet.
Veien over fjellet er vinterstengt,og det ligger snø langs veien også om sommeren. Høyeste punktet er 1.306m.o.h. På vår tur over fjellet i dag hadde vi isende kalde snøbyger, tåke, overskyet, regn og glimt av sol. Litt spesielt med den snøen. Vi skriver tross alt 7. juli.
Bildene snakker i grunn for seg selv. Det var en helt spesiell opplevelse. Goldt høyfjellslandskap og vær, mye vær. Naturen er mektig!
Oi. Og oi en gang til.
Første oi over de fantastiske utsikt- og landskapsbildene.
Det siste oi fordi bildet sannelig vekket følelser. Det var sterkt!
Ja, ikke sant? Etter å ha kjørt gjennom den flotte naturen gå kunstinstitusjonen oss et realt knyttneveslag i magen.
Så flotte bilder og sterk slutt!
Den utsikten da…Høydeskrekk eller ikke…Skikkelig sug i magan.
Ja. Det var en opplevelse – hele turen over fjellet.
Vakre Vestland!
Jeg har gått ned Aurlandsdalen, det var en fantastisk tur og anbefales for alle om man har knær og ankler som tåler det…
Sikkert en flott tur, men trolig ikke noe for mine knær…
Å det er så vilt å vakkert over fjellet 😃
Ja, det var skikkelig flott!!