I natt sov vi i Aurland. Fint, lite hotell. Etter frokost var det på tide å sette kursen i retning Lærdal. Det enkleste hadde vært å ta E16 gjennom Lærdalstunellen og være i Lærdal på relativt kort tid. En morsommere måte er å kjøre veien over Aurlandsfjellet. Gjett hvilken måte Gamle Gubben Grå og jeg valgte? Riktig, den morsomme måten.

Været var ganske bra da vi startet fra Aurland. Vi skimtet sola gjennom skylaget, og vi så enkelte flekker med blå himmel.

.Veien over Aurlandsfjellet er en sånn anbefalt turistveg og utsiktspunkt og annet av interesse er godt skiltet. Gamle Gubben Grå og jeg stoppet ved nesten alle stedene som var merket. Vi er jo på tur! De to bildene over er tatt på første utsiktspunkt. Flott utsikt, ikke sant?

Annonsørinnhold

NÅ SMELLER DET: Her er årets villeste tilbud!

Det neste utsiktspunktet var den såkalte “Stegasteinen” som er st utsiktspunkt som er bygd som en diger rampe ut over fjorden.  Bygget går 30 meter ut fra fjellsiden, og henger 650 meter over fjorden.

Ikke noe å si på utsikten her heller.  Men jeg synes nesten den var finere på det første utsiktspunktet.

Veien over fjellet er vinterstengt,og det ligger snø langs veien også om sommeren. Høyeste punktet er 1.306m.o.h. På vår tur over fjellet i dag hadde vi isende kalde snøbyger, tåke, overskyet, regn  og glimt av sol.  Litt spesielt med den snøen. Vi skriver tross alt 7. juli.

Bildene snakker i grunn for seg selv.  Det var en helt spesiell opplevelse. Goldt høyfjellslandskap og vær, mye vær. Naturen er mektig!

En ting til vil jeg nevne spesielt; Det siste merkede severdighetspunktet før vi kjørte nedover mot Lærdal. Vedahaugane heter stedet. Det har den amerikanske kunstneren Mark Dion fått stilt ut kunstverket sitt “DEN” Oversatt til norsk betyr det hi. Og en bettongsti fører fra parkeringsplassen og rundt en fjellknatt til noe som skal forestille et bjørnehi. Når du bøyer nakken og trer inn i “hiet” varer det et par sekunder før du venner deg til mørket der inne og får øye på bjørnen i hiet.  Husk at kunst skal vekke følelser. Installasjonen rørte i det minste med noe hos meg….