Ferietips-Åndalsnes

Jeg tipper at mange vil mene at jeg kanskje ikke er den rette til å komme med ferietips.
Jeg mener, ei dame som leier feriehus en hel uke på Bud, et lite fiskevær har kanskje litt andre ferieønsker enn de fleste andre. 
Men alt det er jeg fullstendig klar over. Åndalsnes derimot er et utmerket ferieforslag for en lang week-end for het varlige folk som liker å være litt aktive.

Åndalsnes er en liten landsby ved fjorden omkranset av høye fjell. Og de har mange kule opplevelser.

Er du glad i en spektakulær togtur bør du ta en tur med Raumabanen.  Eldste Sønn og jeg tok den sist vi var på disse kanter, og selv jeg som ikke er like tog frelst som Eldste Sønn, syntes dette var en flott togreise med flott utsikt.  Jeg har litt erfaring på å uttale meg om togturer, for jeg og Eldste Sønn har kjørt mange.  Raumabanen er verdt en tur, men hopp av på Bjorli. Derfra til Dombås er bare en vanlig togtur.


 

Trollstigen har vel de fleste hørt om. Og på søndag kjørte vi den kjente turistveien opp til Trollstigen kaffe og ned igjen. Fin tur.  Flere avkjøringsplasser på veien gjør det mulig å stoppe underveis å ta bilder, noe vi benyttet oss flittig av på turen oppover. Har du bedre tid enn os, kan du kjøre over fjellet til Geirangerfjorden.

En annen ting du bør gjøre hvis du er litt sprekere enn mag, er å gå Romsdalstrappa opp til Rampestreken eller hele veien opp og over Romsdalseggen.  Sprekingene jeg var på tur med gikk opp trappa. To gikk opp til Rampestreken, og en gikk helt på toppen. 
Hvis du lurer på hva denne Rampestreken er for noe, så er det en utsiktsrampe 573 meter over Åndalsnes. Det må være en fantastisk opplevelse å stå der oppe. Jeg er grønn av misunnelse, og bestemte meg mens jeg satt nede i sentrum at nå skal det trenes.  Jeg skal klare å gå slike turer. 
Siden jeg ikke var med opp og fotograferte, har jeg lånt bilde fra Google.

Åndalsnes er et eldorado for fjellturer. Vi fikk ikke utforsket alle på den korte dagen vi var der, men vi kommer gjerne tilbake.

Villt, vått og vemmelig

Vi hadde tenkt å tilbringe lørdagen i Molde. Jeg var til og med invitert en tur til røntgenavdelingen av en radiograf jeg kjenner som skulle være på dagvakt. Alltid moro å se andre røntgenavdelinger. vi hadde tenkt å se Moldepanoramaet fra et utsiktspunkt. Man skal visstnok kunne se 22 fjelltopper eller noe slikt derfra.Men da vi sto opp lørdag morgen regnet det, var grått og overskyet. Yr lovet ikke noe særlig bedring utover dagen, og vi tenkte at det sikkert ikke er noe panorama å se i dette været, og at kjøpesentra i Molde er omtrent som kjøpesenter andre steder, fulle av kjedebutikker.-  Så da droppa vi Molde..

Siden vi ikke hadde konkrete planer bille guttene heller være hjemme i huset enn å bli med på en kjøretur litt på måfå for å se hva vi fant på. Så Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted alene. Jeg hadde selvsagt en liten ide om hvor vi skulle.

Vi dro til Midsund, Dryna og de øyene der. Det er noen øyer uten veiforbindelse utenfor Molde.  Vi tok ferga over, og Gamle Gubben Grå spanderte kaffe og svele på ferga. Hører liksom med når ener på Vestlandet..
Det var like vått, enda mer vilt men vakkert ute på Midsund. Vi kjørte helt til fergeleie på Dryna og parkerte der.
Vi fant skiltet allerede før vi parkerte bilen, og snart var vi på vei oppover lia. Vi hadde tenkt oss ril Franskehelleren.. Det er en hule hvor fire franske soldater som hadde rømt fra en tysk krigsfangeleir under andre verdenskrig hadde holdt seg skjult. I et halvt år, fra november 44 til mai 45 hadde de fire bodd i hula, med god hjelp av folk fra nærområdet som hadde kommet med forsyninger med faste mellomrom.  Vi fant hulen, og Gubben utforsket den mens jeg ventet et stykke utenfor. Var ikke så lett fremkommelig for ei med mer skruer enn beinvev i øvre del av leggen. Det duskregnet, jeg hadde helt feil sko for vandring i myr, og det var mengder av tunfluer og knott som ville hilse på meg. Endelig kom Gubben ut igjen fra hulen.  Han var godt fornøyd med turen der vi ruslet tilbake til bilen. Vi kom akkurat frem til bilen før regnet høljet ned.

Vi kjørte videre. På Midsund var neste stopp. Der ligger Bjørnehellerne. Tre huler hvor man har funnet rester av skjeletter av bjørner og mennesker som er tidfestet til yngre steinalder,  Her var det og en fin sti langs stranden. Godt opparbeidet med grus og sitteplasser. Vi tok turen på kyststien først. Det var en fin runde. Men det striregnet hele tiden. Da vi etter en times tid var tilbake til bilen var jeg gjennomvåt, og litt kald. Jeg ba tynt om å få slippe å gå opp å klatre rundt i tre steinalderhuler. Tror Gamle Gubben Grå også var fornøyd, for selv om han hadde bedre tur-klær enn meg, så var han ganske våt han og.

Så gikk turen tilbake til ferge-leiet og ganske raskt var vi hjemme i Bud.  Det smakte godt med middag, og tulle seg inn i et pledd i sofaen foran TVn.

 

 

For uten grunn til Kristiansund. …

I dag var vi urbane turister og dro til Kristiansund. Vi hadde ikke noen spesielle mål for turen, men som den reiselederen jeg er hadde jeg jo drevet litt research.

 

Vi startet med å finne en parkeringsplass ganske sentralt og ruslet av sted. Fant raskt en suvenirbutikk så vi fikk kjøpt postkort vi kan sende til Mormor og Bessa. Ikke alle som er på sosiale medier.

Neste stopp var en butikk som solgte utstyr for hjemmebrygging av øl,og dit måtte jo selvsagt Gamle Gubben Grå.  

Så var det Brann-museet. Dit inn gikk Eldste Sønn og Gubben mens Yngste Sønn og jeg luftet Kjøteren. 

Jeg hadde lest om Patrick Volckmar museumskafe med eget kaffebrenneri og mente det måtte være et perfekt sted for en liten rast. Stedet var spesielt Tror ikke helt det falt I smak hos Yngste Sønn . Men kaffen og svelene var gode de, og jeg har sansen for slike litt anderledes steder.

Så var det tid til litt shopping på byens kjøpesenter nede ved storhavna.  Så litt på turistskipet som lå der samtidig. SShoppingsenter er som de skal være,fulle av kjedebutikker. 

Middagen hadde vi bestemt hvor vi skulle ha, så med GPS ble det en liten kjøretur over ei bro og til en annen bydel. Vi dro til en restaurant kalt Dødeladen. 

Der spiste vi deilig middag. Gamle Gubben Grå og jeg spiste Hvalbiff med peppersaus og guttene entrecôte og biff. Alle var enige om at det var et deilig måltid. 

Så bar det tilbake til Bud I striregn.

 

 

 

I dag er det sol..

I dag sto Gamle Gubben Grå opp og lagde frokost. Det hjalp litt med en liten time-out og blow-out I går. Nystekt ciabarta, kokte egg og varmt tevann ventet meg da jeg sto opp.

Utenfor vinduet var det for første gang mer blå himmel enn skyer. Dette ser ut til å bli en fin dag. 

Etter frokost dro Gamle Gubben Grå og guttene for å gå til toppen av Gulberget. En lett tur jeg tror jeg skulle klart. Men Kjøteren er nesten like dårlig til bens som meg, og I går hadde han nektet å gå lenger enn halvveis opp mot Trollkirken.  Så jeg sa at han og jeg kunne være ved huset og gå tur her.

Etter en liten runde her dro vi etter til parkeringa til Gulberget. Det var alt for fint vær til ikke å få noe fornuftig ut av dagen.  Turen var estimert til en time,bilen sto der ennå, så jeg gikk I møte med dem. Møtte de etter noen få meter.

Tilbake ved huset ble vi sittende å diskutere hva vi skulle gjøre nå. Tilslutt ble det til at Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn gikk på museet oppe på fortet, Kjøteren og jeg gikk for å fotografere kirken og Yngste Sønn sjøsatte kajakken og padlet seg en tur.

Etter middag dro Yngste Sønn og jeg for å fotografere solnedgangen. Koselig å dele hobbyen med han, selv om han alltid får bedre bilder enn meg. Den gutten er helt rå med kameraer.

 

Familieferie kan være utfordrende. ..

To store sønner med svært så forskjellige interessefelt, en litt bedagelig far og en ildsprutende furie av ei frue er ikke alltid en god kombinasjon. Så i  dag måtte det lettes litt på trykket.

Jeg var oppe og ute med Kjøteren før 08.00. Tok oppvasken og var sur når Gamle Gubben kom subbende I pysjamas og myste mot kaffetrakteren rett før 09.00. Han så surt på meg for at jeg ikke hadde satt på kaffe til han.  Så tuslet han ut for å ta en røyk. 

Jeg var sur og ble ikke blidere. Da han så sutra over været og ikke bidro hverken med å tørke oppvask eller dekke frokostbordet var begeret nådd.

Jeg planlegger, bestiller, betaler, og organiserer. Alt jeg ber om er en positiv innstilling og litt praktisk bistand. 

Guttene overrasket gledelig, og begge var nede til frokost klokka 9. Men stemningen var noe amper da vi bega oss ut for å gå Kyststien. Flott tur som tok en halvannen times tid. 

Da vi kom tilbake, startet Gamle Gubben Grå støvsugeren. Jeg hadde nevnt at det måtte til før det kunne bli snakk om noe  boklesing. Eldste Sønn sank tungt ned på en kjøkkenstol,og lurte nok på hva han måtte gjøre før han kunne kose seg med nettbrettet og TVn. Jeg og Kjøteren var i grunnen også klare for en liten hvil, men det var ikke Yngste Sønn.

Hva skal vi gjøre nå? Vi må jo finne på noe. Etter litt maskingevær, erting og irritering foreslo jeg at mannfolka kunne ta en tur til Trollkirken. En litt tøffere gåtur enn Kyststien,en litt kul grotte med en foss. Da ville de få ut litt energi, gjøre noe litt kult,og ikke minst,jeg ville få en pause. Alle forstår ar kneet mitt ikke ønsker en slik tur.  Guttene syntes det hørtes greit ut,og Gubben ble med, sutret bare litt over at han ikke hadde fått lunsj. 

Tror det var en lur løsning. Stemningen var bedre i kveld. Gamle Gubben Grå var fornøyd da han kom hjem til deilig bakalao og ferdigdekķet middagsbord. Guttene sutret bare litt over miďdagsvalget.

Over skyene er himmelen alltid blå. ..

Jeg ønsket meg litt Vær, og det har jeg fått. Men I går kveld roet været seg noe, og vi gikk ut for å se på solnedgangen.

Vi oppdaget at huset sto midt under en nydelig regnbue. 

Synes jeg fikk et godt bilde.

Gamle Gubben Grå og guttene gikk opp på Ergan kystfort mens jeg gikk rundt haugen. Det er gøy å være på fottur.  

 

villt, vått og vakkert.

Våknet av måkeskrik og Gamle Gubben Grå sin snorking litt før 05.00. Ble liggende våken en stund. Vurderte å stå opp, ta med meg Kjøteren og gå en liten tur, men sovnet igjen.

Sto opp rundt halv 9, frokost før Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg gikk ut. Det regnet og blåste friskt. Vi gikk en runde om det gamle fortet og museet. Det var villt, vakkert og fantastisk.

Vi må nok opp til fortet en gang til for å se mer på det historiske. Nå nøt vi bare det ville været. Ikke en gang Gubben, som er litt mer enn vanlig interessert i 2.verdenskrig hadde tid til å studere alt ordentlig.

Vel hjemme igjen, og våte til skinnet, ble det på med tørr tøy, varm te, pledd og bok. Vinden uler rundt veggene og regnet pisker mot vinduet. Sn

Yngste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg tok rn kjøretur på Atlanterhavsveien. Måtte jo stoppe og fotografere og kjenne litt på været.  På lokalsendinga på radioen meldte 

de om ekstremt dårlig vær, så det er ikke bare vi fra Østlandet som synes det var litt mye vind og Vær I dag. Rykene skal ha det til ar det blåser stiv kuling. 

Et øde fiskevær.

Jeg pleier ofte å ha litt annerledes feriemål enn folk flest. I år har vi leid et gammelt hus på Bud. Bud er et fiskevær på Romsdalskysten. Her skal vi tilbringe en uke. Jeg, Gamle Gubben Grå og to sønner på 19 og 21.

Spennende prosjekt.

Vi har brukt mesteparten av dagen til å kjøre hit. Men en liten runde på stedet har det blitt tid til. Det er nokså øde. Rolig og fredelig. 

Været er grått med regn, og det er spådd masse regn og kuling I morgen. Jeg gleder meg. Liker uvær. Tror ikke de andre er like begeistret.

 

Snart klar. …

Det gikk som jeg trodde. Ideen om å komme seg avgårde før natta ble til dag mislykkes.  Men ingen grunn til stress eller panikk, I løpet av noen minutter nå er første bil klar til avreise. Kjøteren og jeg sitter alt I bilen. Der kommer Eldste Sønn og bagen 

NÅ er ferien I gang!

I natt reiser vi..

Bilene er pakket, og i løpet av natta reiser vi. 
Reisen er en del av turen, så når vi kjører ut porten sånn ved 04.00 – 05.00 tida i morgen tidlig/natt er vi på ferie.
Vi skal ha tid til fotostopp, matpauser og lufteturer for Kjøteren og håper å komme frem i løpet av formiddagen tidlig ettermiddag i morgen.
Målet for turen er et gammelt feriehus i havgapet på fiskeværet Bud på Mørekysten.
Jeg har gledet meg til denne turen så utrolig lenge, og kjenner spenningen sitrer i kroppen. Nå er vi snart på vei.!

Jeg liker å kjøre bil, og gleder meg til turen over fjellet.  Dovrefjell i soloppgang hadde vært topp, men da må vi nok dra rundt klokka 01.00-  Vi får se når vi kommer oss av gårde.  Det viktigste er å ikke stresse når en har ferie.  Huset i Bud ligger der nok fremdeles om vi kommer noen timer senere.