Det har ikke blitt noen bodrydding på meg i dag. Etter å ha gått en litt lengre tur med hundene begynte jeg ute i hagen. Det var så deilig temperatur ute selv om det ikke er direkte solskinn.
Det er fremdeles mars, Telen har ikke gått i bakken, men litt kan en vel så smått begynne med. Samle sammen avklipte greiner fra jeg klipte ned klatrerosene i fjor høst for eksempel.
De siste dagene har jeg gått og følt på utilstrekkelighet. Utilstrekkelighet på mange plan. Jeg har følt på at jeg ikke rekker alt jeg ønsker. At så fort jeg får løst en utfordring dukker det opp en ny. Eller helst at nye utfordringer dukker opp før jeg får løst de som alt er der.
Jeg skal være en støttende ektefelle for Gamle Gubben Grå. Han trenger og fortjener det. Jeg skal hjelpe Høvdingen. Når man har en politikk som går ut på at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, er det en del oppgaver som skyves over på de nærmeste. Voksne barn trenger også en mamma. Om ikke på så mange andre plan som en lyttende samtalepartner. Det å holde seg oppdatert på politiske saker tar litt tid og energi. Det samme gjør det å lede et lokallag. Så skal man være god husmor og holde hus og hjem i plettfri orden – og opp i det hele må jeg ikke glemme at jeg faktisk trenger mer tid til å hente meg inn igjen når dagene har vært for travle.
Når jeg nå setter meg ned for å starte dagen med tekopp og tastatur i min egen lille boble. Mitt friminutt på morgenen hvor jeg prøver å glemmer alt jeg burde ha gjort, alt jeg ikke rekker og hvor utilstrekkelig jeg er, og bare koser meg med å reflektere litt over det siste blogginnlegget til den bloggeren som ligger over meg på topplista. Ja da kommer Allan med et innlegg om å ha system og orden i boder. Tusen takk, Allan. Det var vel det siste jeg trengte akkurat nå.
Vi har i grunn boder nok. Innimellom føler jeg at hele Drømmehuset er gjort om til en stor bod. Som regel ser det vel sånn rimelig bra ut i de rommene vi oppholder oss i og hvor vi la gjester ferdes, men vi har mange kvadratmeter hvor vi kun slipper til den nærmeste familie. Jeg kan nevne loftet, kjellerboden, “verkstedet”, biblioteket, kles-boden for ikke å snakke om garasjen. Den store doble garasjen som er så full av ting som muligens er kjekke å ha at vi ikke har plass til bilen der.
Jeg tror ikke det er mangel på smarte innredninger som gjør at det kanskje ikke akkurat er system i disse bodene. For alt jeg vet kan vi ha et helt elfa-hyllesystem lagret i en av disse bodene uten at jeg har snøring på det. Jeg tror det er for mange ting der totalt, og at mye kommer av at jeg er gift med en gubbe med vel-utviklet kjekt-å-ha-gen, for ikke å kalle det ved dets rette navn; Samlemani.
Kanskje litt dårlig gjort å bare skylde på Gamle Gubben Grå, Jeg kommer jo aldri helt i gang med alle de gode ideene jeg har for boder og alle andre rom i Drømmehuset. Jeg har en perm full av gode ideer klippet ut av diverse interiørblader som jeg har lyst til å sette ut i livet, men flinkere til å samle på ideer enn å sette de ut i livet. Hjalp ikke på følelsen av utilstrekkelighet den erkjennelsen der.
Jeg sier ikke atjeg ikke vet sånn noenlunde hvor ting er. Jeg bare sier at enkelte tilg kan det være litt problematisk å få tak i. Man gir liksom litt opp når man skimter det man skal ha tak i langtt der inne bak alt annet rot.
Påskepynten har jeg gått et par dager og lurt litt på hvor er. Jeg tror den er på loftet – eller muligens i kjelleren… Står på arbeidslista denne uka å finne ut av det. Julepynten er på loftet. Det vet jeg. For det er ikke så lenge siden siste rest ble båret opp. Det var mellomlagret på gjesterommet en periode. Tror forresten det står at en balje med julekrus som burde kommet seg opp før påske. Bærplukkeren har jeg sånn noenlunde snøring på. Den er i kjellerboden. Hvor enkel den er å få tak i er jeg usikker. Balkongflagget er jeg og usikker på hvor er. Burde kanskje og prøve å finne ut. Detnærmer seg 1. og 17. mai. Allan, dette innlegget hjalp virkelig ikke!
Reinskinn har jeg ikke, muligens ett på hytta. Husker ikke helt, men saueskinn har vi nok av. Både på hytta og hjemme. Juletreet er på loftet.. Godt beskyttet i trekket sitt. Vi fikk det til jul i år, så å si at det har “fast plass” er vel litt tidlig. Før har vi hatt ekte tre i jula, de lagres ikke i boder.
Det er ikke mangel på kroker og hyller som gjør at det er rot i bodene i Drømmehuset. Det å dra å handle et nytt elfa hyllesystem med kroker og andre smarte løsninger er det siste vi trenger. Det ville sikkert bare blitt lagret i garasjen i påvente av arbeidslyst hos Gamle Gubben Grå. Ja eller hos meg. Det er så greit å skylde på Gubben, men det er jo i like stor grad mitt ansvar.
Det nærmer seg familiens påskeskirenn. Skier og staver står i garasjeboden. Relativt lett tilgjengelig. Heldigvis er ungene så store at de tar ansvar for eget utstyr. Jeg trenger ikke å påse at flere enn jeg selv har støvler, staver og ski i orden. I år tror jeg at jeg dropper det og. Tror ikke det er stort med snø igjen til påske. I det minste ikke så mye at jeg ikke kommer meg frem uten ski.
Allan pirket nok i min dårlige samvittighet til at jeg begynner å fable om bodrydding. Akkurat som om jeg ikke hadde nok av ting å ta tak i. Det er kommunestyremøte i morgen, det må forberedes. Det må sendes noen mail etter styremøte i Rødt i går. Jeg må få handlet for høvdingen. Hunder skal luftes og jeg har vel noen gulv som bør vaskes, en hage som dukker frem fra snøen og trengr at jeg tar tak, terrassen som trenger at jeg steller den litt etter vinterdvalen, kurvstolene på trammen bør skiftes ut. frø bør sås……
Og nå kan jeg altså føre opp på den lista som er mer enn lang nok fra før – Rydde alle boder, kott og skap. Akkurat i dag er jeg ikke særlig glad i han der bloggkongen langt oppe i Målselv fjellandsby som bare har en skarve sportsbod å holde orden på.
Her om dagen da Gamle Gubben Grå og jeg var på vår Kreta-tur var vi på vår rundtur innom Nordre torg. Der er det en bruktbutikk som heter Ganske fint. I vinduet til butikken sto dette kruset, og ja jeg måtte bare ha det i min samling av påske-krus. Er ikke dette et krus til å bli glad av så vet ikke jeg!
Det er bare noen få uker til påske, så jeg har allerede tatt det i bruk selv om de andre påske-krusene fremdeles er oppe på loftet. (Eller er de i kjelleren?)
Hadde det vært tre uker igjen til jul hadde vi for lengst vært godt i gang med advent, da hadde ingen reagert på at man drakk te av jule-krus, så jeg mener påske-krus 23. mars er helt innafor. På mange måter er vel faste-tiden, altså tiden fra fastelavn og frem til påske påskens svar på advent så jeg burde hatt påske-krus (og påske-marsipan) fra starten av mars i år.
Det er februar. Selv om det fremdeles er nok av snø ute er det lov å begynne å pynte med litt vårlige farger inne, synes jeg.
Lørdag var jeg på Rusta. Der ble det med litt nytt hjem. Selv om jeg dikkert har mer enn nok av telysestaker hjemme er det gøy med noe nytt en gang i blant.
De to “oljelampene” i forkant er ikke oljelamper, men kuler med ledlys. Kjekt, og ikke så brannfarlig som oljelampe.
Tulipanstakene er og fra Rusta. Der har jeg brukt ordentlig telys.
Blomstene er restene av en blomsterbukett i et gammelt vinglass med grønn stett. Synes det passet siden det liksom tar med seg det grønne.
Disse telysestakene du ser på bildet under ble og med hjem fra Rusta. Så nå er det litt vårstemning i det minste inne i Drømmehuset. Ikke ble jeg ruinert heller.
Dette blogginnlegget blir rene Kinderegget. Dere vet, tre ting i ett. Jeg kommer med mine refleksjoner rundt det siste innlegget til bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Det er Gry Henriksen med Ut(fordring) i Friluft – blikkfang. Den nærliggende refleksjonen blir jo at jeg også må delta i utfordringen til Ut i Friluft. Samtidig får jeg skrytt litt av min egen kreativitet ved å vise bilde av nissesleden jeg har hatt i stua i jula. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med, og må sies å være et blikkfang i stua.
Bildet tok jeg tidligere i jula, men nei jeg har ikke ryddet vekk julepynten. 13. dagen er først i morgen. 20. dagen neste mandag. Mellom de to dagene forsvinner nok julepynten.
Jeg har utrolig mange nisser. Og disse som sitter i sleden har jeg hatt problemer med å finne en god plassering for. I mange år bodde de i tantesofaen i jula. Men jeg vil egentlig ha tantsofaen som en del av sitteplassene rundt spisebordet. Da kan jeg ikke fylle den med nisser. I fjor la jeg en planke i karnappvinduet som de satt og sto på. Men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble liksom litt “utstillingsvindu” og bar litt preg av oppbevaring. Så i år funderte jeg lenge på hva jeg skulle finne på. Jeg vil jo gjerne ha nissene fremme. Det er flotte nisser og mange av de har jeg fått av Gamle Gubben Grå. Jeg vet at vi har en gammel kjelke ute i garasjen. Jeg tok en tur ut for å finne den, for å se om jeg klarte å få satt den et sted i Drømmehuset med flest mulig nisser på, uten at det bar preg av stabling.
På vei inn i garasjeboden falt øynene mine på den gamle pulken som har stått der i en årrekke. Det er den Svigerfar brukte å dra Gamle Gubben Grå og søsknene hans i vår de var på skiturer på hytta på 60- og 70-tallet. Vi tok den med ned fra hytta i håp om å få solgt den til noen retro-mennesker. Det fikk vi ikke, og så har den bare blitt stående der ved vedlageret. Kanskje kunne den brukes. Nissene ville sitte bedre i en pulk enn på en kjelke. Mindre fare for at de veltet.
Jeg tok frem pulken og studerte den nøye. Lerretstrekket var stygt og råttent, men lot seg lett fjerne. Etter en god vask var pulken klar til å fylles med saueskinn og nisser, og få hedersplassen i stua ved siden av juletreet. Lyslenka på siden, som jeg mener ser ut som snøballer hadde jeg fra før.
Ekstra gøy var det når Svigermor begynte å forklare meg uten helt å ha studert nissesleden så nøye, om pulken Svigerfar hadde dratt en litt motvillig Gamle Gubben Grå i da han var barn. At han heller ville gå enn å sitte i pulken. Da pekte jeg mot vinduet og sa, den pulken står der i vinduet med nisser. Den lever i beste velgående ennå. Jeg så Svoger studerte den litt nærmere og smilte fornøyd. Familiehistorie som er med videre.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å pynte opp litt utenfor inngangsdøra. Og som de fleste har fått med seg er Kjerringa langt flinkere på slike ting enn kakebaking.
På bordet på trammen satte jeg den før omtalte julerosa (når temperaturen tillater det). en lykt som begynner å få litt rustikk sjarm. Rustikk sjarm betyr at den har sett sine bedre dager, og begynner å bli litt små-rusten her og der. Vel, Gamle Gubben Grå og Kjerringa har muligens og sett sine bedre dager, så det harmoniserer bra. Så tok jeg et par kvister fra tujahekken og la til pynt sammen med lykt og blomster. Mer skal ikke til for å lage et Instagram-vennlig bilde ala det vi ser i interiørbladene.
I innlegget Julenatt i skogen….. skriver jeg om “Instagram trikset”. Finne de små utsnittene av hverdagen som skaper julestemning. Dette bildet av ei julerose ute på bordet på trammen er et sånt lite utsnitt. De litt vel slitte kurvsolene synes ikke. Ikke kjøkkenhagen hvor noen visne planterester stikker opp av snøen heller. Slike utsnitt med den rette julestemningen klarer vi alle å lage oss. Ha litt skylapper for det som ikke er perfekt, og fokuser på det som er bra
Finnes det noen vakrere desember-blomst enn julerose? I det minste ikke for å ha ute på bordet på trammen. Ja, vi bærer den litt inn og ut ettersom kuldegradene krabber opp eller ned. Håpet er å holde liv i den helt til jul. Vi får se hvordan det går. Da jeg forsøkte i fjor, (eller var det i forfjor?) druknet den i et lass med nysnø en natt, og ble aldri seg selv igjen til tross for god pleie.
Mulig det er en overdrivelse å snakke om “god pleie” når det gjelder planter og denne kjerringa, men jeg prøvde i det minste etter beste evne.
Vel, som den optimisten jeg er forsøker jeg igjen i år. Man kan ikke gi opp etter et litt mislykka forsøk.
***
Teksten og bildet skrev jeg sist det var snø her, for en drøy uke siden. Da var planten ny, rett fra butikken. Planta lever fremdeles. Er ikke like fin i dag, den har vært litt mye inne i peisvarmen. Kanskje litt mye ut og inn i vekslende temperaturer. Jeg vet ikke. Jeg er ikke så flink med planter. Den er da fremdeles litt fin?
En gang i oktober fikk jeg ånden over meg og lagde 52 ekorn i trolldeig. De har ligget i en boks og ventet på at jeg skulle få malt de. Først prøvde jeg med sånne dyre tusjer, men ble ikke fornøyd. Jeg måtte ha tak i hobby-maling og pensler. Sånn tar selvsagt tid. Eller malingen kjøpte jeg for en måneds tid siden, men så var det pensler da. De tok jeg meg ikke råd til å gjøre på hobby-butikken.
Men her om dagen kom Gamle Gubben Grå hjem med to pakker med pensler til meg. Han var vel lei av å ha en boks med 52 ekorn stående på skjenken i spisestua. Så i dag satte jeg meg ned og fikk malt ekornene, festet tråder i de og nå henger de ute i syrinbusken til glede eller ergrelse for de som går forbi. Eller muligens de ikke bryr seg så veldig. Bare lurer på hva den halvsprøe kjerringa har funnet på nå. Samme for meg. Jeg gleder meg over ekornene mine. Og ja, jeg har ikke så mye i mot å bli sett på som litt sprø.
Jeg så dette D.I.Y prosjektet i et interiørblad og falt helt for ideen. Så enkelt, så fint! Man bruker telys til å “støpe” stearinlys i sandkakeformer. Dette måtte være et overkommelig prosjekt som og Kjerringa ville klare uten for mye frustrasjon.
For noen dager siden leste jeg inne på bloggen til Solliv at hun hadde laget slike lys. Det gjorde meg tryggere på at dette var noe selv Kjerringa kunne klare. Det er noe med å vite at noen “virkelige mennesker” har gjort det før deg og fått det til på en god måte.
Så da skred jeg til verket da. Tok telys ut av formene sine, og satte de i sandkakeformer. Ett lys i hver form. Satte formene i ei steikepanne og varmet steikepanna opp ganske mye. Når stearinen var halvveis smeltet skrudde jeg av varmen, og lot resten av lysene smelte på ettervarmen. Når lysene var helt smeltet skjøv jeg panna vekk fra varmen. Jeg lot de kjølne og stivne litt før jeg flyttet de over på ett brett og satte de ut for videre avkjøling.
Resultatet ble jeg veldig godt fornøyd med. Det er så gøy når slike prosjekt går helt etter planen. Så dette blir nok gjentatt neste år. Sandkakeformene kan jo brukes flere ganger, gjenbruk er tingen.
I Drømmehuset er spisestuen holdt i sølv og svart. Tror dere ikke det blir fint med noen slike sandkake-lys midt på bordet til julemiddagen? Jeg måtte teste litt med ett lys på et fat med krydder som jeg har på spisebordet til vanlig. Ble rimelig fornøyd. Og ja, jeg lagde noen når jeg først var i gang. Dette gikk lekende lett og var gøy å drive med. Kanskje putter jeg noen i noen gaver og.
På veien ut til min barndoms dal ligger det mange gårder. På en av de har de i høst hatt selvplukk av solsikker. Hver gang jeg har kjørt utover til Høvdingen har jeg tenkt at jeg skal stoppe på hjemveien og plukke med meg en stor bukett solsikker, men så langt har det blitt med tanken. Enten har jeg ligget litt bak skjemaet, besøket hos Høvdingen har tatt litt lengre tid enn planlagt. Jeg er sliten, og orker ikke ut av bilen og ut på åkeren og plukke solsikker, eller jeg har funnet på en annen grunn til at jeg tar det “en annen dag”. Er det ikke ofte sånn?
I dag stoppet jeg. Vipset 100 kroner til telefonnummeret på skiltet ved veien og plukket med meg 10 fine solsikker. Det ble en flott bukett.
