Nicolai Tangen tjente i fjor 206 millioner kroner, hvorav 7,2 millioner kroner var fastlønn for jobben som oljefondssjef. Han betalte 133 millioner i skatt. Det viser ligningstall for 2023 som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig på noen som helst måte, selv om 206 millioner kroner hadde kommet godt med. Jeg skriver dette fordi jeg leste en kronikk for noen uker siden hvor kronikk-skriveren mente at det var så stille om Forskjells-Norge. Kanskje var ikke forskjellene her i landet så store som det vi på venstresida har hevdet. Kanskje klarer de som har minst seg greit, Flotte argumenter for de som ønsker en ny omgang med høyre-politikk.
Jada, de som har minst her i landet klarer seg de. Det finnes jo ikke noe alternativ. Skriker de høyt om forskjells-Norge og at minstesatsene i trygdeordningene ikke gir de nok til å leve et verdig liv får de beskjed om å komme seg opp om morgenen og komme seg i arbeid. Ikke sitte sånn å sutre bare fordi de er syke eller uføre. Det får de høre av en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet Da kan vi bare tenke oss hva en arbeidsminister fra Høyre eller Fremskrittspartiet vil komme med av surt oppgulp. Best å ligge lavt i terrenget. Hverdagen er tøff nok som den er for de som sliter her i landet.
Så de nederst på inntektsstigen klarer seg de. De dropper middag annenhver dag, minimaliserer julefeiringen til det høyst nødvendige eller kanskje dropper helt. Lar være å skru på varmen inne, man kan jo kle på seg en genser til eller tre ikke sant? De klarer seg de. Nei, jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Jeg klarer meg bra. Her skal det bli julefeiring i en god, varm stue. Jeg gråter ikke for min syke mor, men jeg har forståelse for at ikke alle er like heldige som meg.
7,2 av millionene til Nicolai Tangen betalte du og jeg over skatteseddelen. Det er det fellesskapet betaler han for å passe på oljefondet for oss. 7,2 millioner i årslønn. Det er en månedslønnpå 600.000,- kr. 20.000 kr. dagen. Er det fornuftig bruk av fellesskapets midler, eller kunne vi brukt noe av de pengene til å gjøre hverdagen litt lettere for de som sliter mest? 2023 medførte et kraftig lønnshopp for Tangen. Hans netto formue økte med 125 millioner kroner til 7,78 milliarder kroner. Han ville jo ikke lide direkte nød om han gikk ned en million eller tre i lønn. 4,2 millioner ville fremdeles være en solid lønn.
Jeg har akkurat kommet inn etter å ha gått kveldstur med hundene. Kvelden er fortsatt ung, og jeg lurer på hva jeg skal bruke den på.
Skal jeg åpne kommunestyrepapirene å finne ut hvilke saker vi skal debattere neste torsdag? Det må jo gjøres en av de nærmeste dagene. Jeg er ikke blant de som møter uforberedt i kommunestyret og bare stemmer slik flokken eller partipisken pålegger. Eller skal jeg droppe det i kveld. Jeg kjenner ar engasjementet og blodtrykket fremdeles er høyt etter at jeg leste Kommunedirektørens budsjettforslag som Formannskapet la ut på høring her om dagen.
Vi er kanskje ikke blant de kommunene som sliter aller mest, selv om budsjettet absolutt ikke er lystig lesing. Vi slipper i det minste å debattere nedleggelser av skoler sa jeg til Gamle Gubben Grå. Det er jo flere kommuner, også i vår nærhet hvor det er problemstillingen. Hvilken skole skulle dere i så fall lagt ned? var Gamle Gubbens tørre svar. Dere har jo lagt ned de aller fleste allerede. Det har Gubben rett i! Og for å ha det på det rene, det er ikke fordi vår kommune er så fremsynte og har tatt de rette grepene i tide. Nei, de massive skolenedleggelsene vi gjorde for en del år siden provoserer meg fremdeles. Ikke virker det som om det var et sjakktrekk. Problemene i Ringeriksskolen har vært stigende lenge. Jeg har hørt om høyt sykefravær, arbeidsmiljøutfordringer, og de to store barneskolene skifter rektor opp til flere ganger i året.
Jeg skal ikke hevde at alt var så mye bedre da jeg var ung, men da var det liksom samme person som var rektor på skolen gjennom alle skoleårene. Da jeg gikk på barneskolen var det Halden og på Ungdomsskolen Teigland. På Veien skolen var det Nistad og på Heggen Kristiansen. Sånn kunne jeg ha fortsatt gjennom alle de skolene som var her i kommunen da.
Det var selvsagt ikke manglende skolenedleggelser i budsjettet som fikk blodtrykket til å stige til tross for medisinering. Det var språket som blir brukt, eller rettere sagt hvordan formuleringene på fremmelig vis liksom skjuler hva det handler om. Skjuler det slik at de som leser budsjettforslaget, enten det er oss politikere eller andre innbyggere ikke ser hva vi er i ferd med å vedta.
Slapp av, skolen på bildet er for lengst nedlagt. Men når det står i budsjettforslaget:
Den demografiske utviklingen viser at vi i årene fremover vil få en sterk vekst i befolkning over 80 år. I aldersgruppen 6-15 år har kommunen en negativ vekst i perioden fremover. For sektor Utdanning og familie spesielt betyr dette ledig kapasitet på skoler og barnehager, og driften må optimaliseres for å kunne drifte innenfor de rammene som er satt.
Det står at man må optimalisere driften innen sektoren Utdanning og familie fordi det kommer til å være ledig kapasitet på skoler og barnehager. Jeg tror ikke det betyr å sende elever fra overfylte skolebygg i Hønefoss til skoler utenfor sentrum med ledig kapasitet. Dette er et varsku til vår siste fådelte skole, den på Nes, at de kanskje har ledig lærerkapasitet, så hvis man samler lærerressursene og elevene på ett sted så optimaliserer man driften. Jeg er ikke så redd for skolen på Nes. Den ligger for langt unna nærmeste skole som vi ikke alt har lagt ned. Da må vi skysse ungene ut av kommunen, og det å kjøpe skoleplasser i nabokommunen har jo og sin pris. Barnehagene derimot. Vi har en barnehage som ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda. Denne har vi politikerne klart å redde gang etter gang til tross for kommunedirektørens ønske om noe annet. Nei, barnehagen er ikke foreslått lagt ned i dette budsjettet, men tanken kommer nok til å dukke opp igjen i løpet av planperioden dvs. de nærmeste årene.
Jeg synes man i slike dokumenter som skal legges ut til befolkningen til høring så bør språket og formuleringene være så klare å tydelige at folk forstår hva de leser uavhengig av om de har mastergrad i statsvitenskap eller ikke.
Ønsker dere flere fine formuleringer? Her fra området jeg brenner for, og vil påstå at jeg har relativt god greie på. Nemlig Helse og omsorg.
I tråd med nasjonale føringer og utfordringer, justerer sektoren tjenestevolumet for å tilpasse seg økonomisk ramme. Sektoren dreier fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester, i henhold til reviderte tildelingskriterier.
Dette betyr svart på hvitt at tjensestevolumet altså hjelpen folk mottar skal nedjusteres for å tilpasse seg den økonomiske rammen. Man ser ikke hvilke behov for tjenester innbyggerne har og setter av penger nok i budsjettet. Nei man tilpasser tjenestene man tilbyr i tråd med en budsjettpost som blir kuttet litt mer hvert år.
Når sektoren dreies fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester betyr det at du må være enda mer skrøpelig, kognitivt eller fysisk, for å få plass på sykehjem eller omsorgsbolig. Argumentet er at de eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er jeg ikke uenig i. Men rekk opp de som vet om personer som har bodd hjemme litt lenger enn det egentlig var mulig og hvor det bare fungerte på et vis fordi pårørende, venner og naboer strakk seg litt vel langt. Og jada. Vi har vedtatt de reviderte tildelingskriteriene. Det er ikke dermed sagt at jeg stemte for.
Slik kunne jeg fortsatt med eksempler også fra andre områder i kommunen. Om snømåking og gatelys eller alt det andre en kommune har ansvar for. Jeg skal stoppe nå. Jeg skal i løpet av de nærmeste ukene grave meg godt ned i alle tallene og alle formuleringene og så skal jeg og de andre i Rødt lage vårt alternative budsjettforslag.
Jeg oppfordrer leserne mine til å ta et kikk på budsjettforslagene i sin kommune. Se om du er fornøyd med hvordan de har planlagt å bruke midlene neste år, og si fra hvis du er uenig. Enten ved å skrive leserinnlegg eller høringssvar eller ved å vise støtte til de som står på barrikadene for ting du synes det er verdt å kjempe for.
Den dyreste leiligheten som ligger til salgs i Oslo for tiden er en leilighet i et nybygg på Frogner som forventes ferdigstilt i 2026. Fem av seks leiligheter i bygget ble solgt kort tid eller lansering, men den sjette og største har vært til salgs i halvannet år nå uten at noen har kjøpt den. Den har en pris på 80 millioner.
Leiligheten er på 300 kvm. Den har to terrasser, to balkonger og flere parkeringsplasser leser jeg i Aftenposten. Men altså ingen kjøpere. Jeg antar det kommer mer av pris enn av standard eller beliggenhet.
Megleren klager over at en stor del av kundegruppen for så dyre leiligheter har flyttet til Sveits, og håper på et regjeringsskifte til neste år slik at formueskatten forhåpentligvis forsvinner. Da tror han Sveits-flyktningene vil vende hjem i hopetall og han enkelt og greit få solgt leiligheten.
Jeg er muligens ikke den som er mest opptatt av markedskreftene. Men jeg trodde de virket slik at en vare ikke har større verdi enn det markedet er villig til å betale for varen. Hvis man trenger regjeringsskifte og lovendringer til for å få solgt produktet sitt, ja da vil jeg anta at man ikke har satt den prisen markedet er villig til å betale.
Det er ikke mangel på interessenter som kunne tenke seg å eie en leilighet på Frogner, sentralt i Oslo. Det er mangel på kjøpere som er villig til å betale 80 millioner for det. Settes prisen ned vil nok interessentene være der. Spørsmålet er vel heller hvor langt ned man må sette prisen for at man skal finne en kjøper. Er det ved 60 millioner? 50 millioner?
Hvis regjeringens skattepolitikk gjør at kundegrunnlaget til boliger i Oslo i 80 millioner-klassen er borte, ja da synes jeg det kan virke som om politikken virker. I det minste for oss som ønsker oss et samfunn med mindre forskjeller.
Hvis leiligheten man trodde man skulle få 80 millioner for kanskje må selges for 60 eller 50 millioner, ja da vil det kanskje og få en innvirkning på prisene på de boligene som ligger i det pris-segmentet. Hvorfor betale 50 millioner for en 5 år gammel leilighet på 230 kvm på Majorstuen når du kan få en flunkende ny en på 300 kvm på Frogner til samme prisen?
Når kundene (de som er igjen i Norge) ikke har råd til å kjøpe svindyre boliger vil prisene settes ned for å finne kjøpere, da vil forhåpentligvis de boligene som ligger på prisnivået under de svindyre boligene også synke i pris og da vil de boligene som ligger under der igjen også synke i pris… Ja dere forstår sikkert tankegangen min.
Til slutt vil dette føre til at de med vanlige lønninger som ønsker å etablere seg i Oslo får råd til en helt ok leilighet med ok standard, og slipper å betale 2 millioner for 15 kvm leilighet i 4. etasje uten heis i et bygg fra 1933.
Olav Nils Sunde kjøpte en leilighet nylig til den svimlende sum av 110.000.000 kroner. Nei, jeg har ikke gått surr i nullene. Leiligheten måtte han betale 110 millioner kroner for. Jeg sitter og leser artikkelen om leilighetskjøpet og tenker Hva skal han med den?
Det mest nærliggende å anta er at han har tenkt å bo der. Kavringen 6 ytterst på Tjuvholmen, fin adresse. Det er der alle rikingene bor, eller kanskje aller mest de som ønsker å vise omverdenen hvor rike de er. Det er vel ikke rart om skipsrederen som eier Color Line ønsker å bo der?
Nei, jeg synes ikke det er rart om han ønsker å bosette seg i en fasjonabel, sentral leilighet med sjø-utsikt. Det er bare det at han bor der allerede. Eller eier i det minste en leilighet i det samme bygget. Den dyreste leiligheten som noen gang har blitt solgt i Norge. Han kjøpte den for 236,5 millioner kroner i 2013.
Slik boligprisene, spesielt i Oslo, har utviklet seg de siste årene tror jeg ikke den leiligheten har tapt seg i verdi, med mindre Sunde er særdeles uforsiktig og har ramponert den helt. Til sammenligning kostet den leiligheten han nå har kjøpt 70 millioner i 2015, og har altså hatt en prisvekst på 50% på de 9 årene. Det er nærliggende å tro at verdien på den leiligheten Sunde allerede eier vil ligge på et sted rundt 350 millioner, ja hvis han altså ikke har ramponert den helt.
Vil og anta at hvis leiligheten han allerede besitter fremstår som et renoveringsobjekt, ja så er det en del du kan få utbedret uten å måtte ut med 110 millioner.
Olav Nils Sunde er 72 år gammel. Leiligheten han allerede eier på Tjuvholmen er på rundt 1.200 kvm og går over tre etasjer. Sønnen, som arbeider i farens firma og skal overta en gang er 40 år. Datteren er også voksen. Jeg kan ikke skjønne at han trenger å utvide boligarealet. Du klarer å få dekket de fleste behov når du har 1.200 kvm å boltre deg på. Spesielt når du verken trenger barnerom eller praktikantdel.
Olav Nils Sunde kan selvsagt få bruke pengene sine på hva han vil for meg. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Røde Brit ville ikke passe inn i miljøet på Kavringen, denne utposten på Tjuvholmen. Men jeg synes det er et paradoks at noen kan bruke så mye penger på en bolig mens relativt mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet i den samme byen.
Hadde Olav Nils Sunde bidratt til fellesskapet, gjort som resten av oss og betalt skatt som alle andre hadde kanskje ikke dette leilighetskjøpet engasjert meg like mye. I samtlige av de ti siste åra står Sunde oppført uten inntekt og formue. Skatteregninga er også svært beskjeden. I 2022 betalte han bare 45 229,- i skatt – selv om han ikke er en av dem som har flyttet utenlands. Han betalte altså langt mindre i skatt enn jeg gjør.
Det strider mot min rettferdighetsfølelse at en person som sitter med en leilighet til 350 millioner og ei hytte eller to til 70 millioner liksom ikke skal betale formueskatt. Står oppført med 0 i formue. Eier de ikke skam?
Tekoppen er fylt til randen og jeg har tatt et par gode slurker av den før jeg kaster meg over tastaturet for nok en gang sitte å reflektere over det samme blogginnlegget som jeg reflekterte over på mandag og tirsdag.
Etter å ha reflektert over de to første rettene Fårikål og Peking-and-suppe skal jeg i dag komme med noen bevingede ord over temaet tørt brød! Herre gi meg styrke! Jeg sjeler mot den store boksen med alle pillene mine oppe på mikrobølgeovnen, men nei det er bare piller mot diabetes, høyt blodtrykk og noe smertestillende. Ikke noe beroligende. Det får holde med enda en slurk beroligende te.
Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før begrepet daggammelt brød var totalt ukjent. Ikke fordi man alltid hadde ferskt brød, men fordi det var en selvfølge å spise brødet selv om det var bakt i går eller i forrige uke. At et brød var en eller flere dager gammelt var helt normalt. Man understrekte heller når det var ferskt brød som noe ekstra flott,
Nå skrives det altså blogginnlegg for å lære folk at tørt brød kan ristes i ovnen med litt smør og hvitløk og bli godt tilbehør til salater, supper og gryteretter, Det som får det til å ta av litt når jeg leser denne oppskriften er ikke at vi blir minnet om at daggammelt brød faktisk kan brukes til noe, men at en slik påminnelse er nødvendig. At det faktisk finnes mennesker som kaster brød bare fordi det har blitt en eller to dager gammelt.
I januar 2023 publiserte forskning.no en artikkel som fortalte at 300.000 brød kastes hver dag i Norge. Godt over 100.000 av disse brødene kastes daglig i butikkene, mens husholdninger kaster rundt 170.000 brød. Det viser tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus). Det betyr at det kastes over 200 brød hvert minutt i Norge. Jeg burde ikke hisse meg opp over innlegget til Mat fra bunnen jeg burde lovprise det. Alt som kan bidra til å hindre matsvinn er bra.
I et debattinnlegg på siden forskersonen.no fra 2022 har man regnet ut at vi kaster 75 000 tonn brød og bakervarer i Norge hvert år. De har omgjort dette til brød, og skriver at det tilsvarer 104 millioner brød, (2020 tall). For å dyrke mel til et brød kreves det en kvadratmeter matjord, ifølge jordvern.no. Det vil si at det er 17 333 fotballbaner med matjord som ikke blir benyttet til det formålet det hadde, nemlig å mette mennesker.
Norge er ikke selvforsynt med korn. 82 prosent av kornet vi spiser er hvete, og i f2021 ble 37 prosent av den importert, -hovedsakelig fra Tyskland og Polen.
Russlands invasjon i Ukraina har medført at både Ukraina, Serbia, Ungarn, Bulgaria og Romania har innført eksportstopp for en rekke kornslag. I tillegg viser tall fra analysebyrået AgriCensus at Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har halvert sin hveteeksport siden de gikk til krig. Dette er opplysninger fra 2022. Hvordan dette har utviklet seg de to siste årene vet jeg ikke, men som vi alle vet er det fremdeles krig i Ukraina.
Mindre korn på verdensmarkedet gjorde at europeisk mathvete ble 62 prosent dyrere fra 2021 til 2022. Amerikansk mathvete ble hele 94 prosent dyrere i samme periode.
Det norske klimaet gjør det utfordrende å produsere matkorn med høy kvalitet. Derfor går mye av det som dyrkes til dyrefôr. Regjeringen har innført økte tilskudd til de bøndene som sår matkorn fremfor fôrkorn. Et annet tiltak for å øke selvforsyningsgraden av korn bør være at vi i større grad spiser det kornet vi allerede dyrker, som bygg og havre. Dette er kornsorter som er mer hardføre og bedre tilpasset vårt klima enn hva hvete er.
Det er kostbart, lite bærekraftig og uetisk å kaste så mye brød som vi gjør. Det er matkorn av beste kvalitet som går til spille, og det er svært viktig at vi utnytter kornet bedre. Slik praksis er i dag risikerer vi at staten substituerer matkorn som aldri vil bli spist.
Innlegget til Mat fra bunnen er altså både relevant og i tiden. Vi må få ned matsvinnet, ikke minst av brød. Da er det å minne folk på at man kan bruke tørt brød til langt mer enn å fylle opp søppeldunken viktig.
51.000,- kroner for en middag for to! Eller for å være mer presis; 51.000 kroner for råvarene til en middag for to. Jeg ville jo hatt litt aioli, sitron og loff ved siden av. Og en god hvitvin, eller kanskje noe musserende.
Hummerauksjonen i Göteborg er en årlig begivenhet som markerer starten på hummerfisket. I Sverige er det lov til å fiske hummer første mandagen etter 20. september., og da med auksjon første tirsdagen i september. Altså i dag.
Prisen har skutt i været siden i fjor, da årets første hummer gikk for 44.000,- kr. For ikke å snakke om siden 2022, hvor kiloprisen var 7.000,- kroner på denne auksjonen.
Ut fra hva jeg leser tror jeg ikke prisøkningen har sin bakgrunn i at det har blitt mindre hummer. De melder om bra fangst, og en bestand som sakte er på vei oppover. Så prisstigningen skyldes kjøpernes betalingsvilje. Det er en auksjon, prisen blir satt til det kundene er villig til å betale. Den som blar opp mest går av med seieren.
Så noen er tydeligvis villige til å bla opp 51.000 kroner for en middag for to, samtidig som det sitter andre i Sverige så vel som i Norge og ikke har råd til middag. Ikke en gang til en skarve boks fiskeboller. Forskjellene i samfunnet blir nesten kvalmende ved en slik sammenligning.
Hvis du ikke har tenkt å prate med maten, eller behersker flere språk enn svensk (og norsk) og har veldig lyst på hummer har jeg en alternativ løsning. Ja hvis du ikke har planer om å svi av en månedslønn eller to på dagens middag. Man kan få kjøpt Canadisk hummer til 379,- kr. stk. på Meny.
I Norge begynner hummerfiske først 1. oktober. Hva prisen på norsk hummer blir kan jo bli spennende å se neste uke.
PS, hvis du lurte, bildene er arkivbilder fra 2021 da vi hadde litt hummer til aftens her i Drømmehuset. Jeg har absolutt ikke vært på Harrytur og shoppa hummer.
Jeg skulle på et møte på rådhuset på dagen i dag, og hadde ikke tid til å ta noen lang tur med hundene før jeg dro. Den litt lengre turen fikk heller vente til i ettermiddag når jeg var ferdig med møtet. Og ja, hundene har fått en times tur også i dag, selv om det ikke ble før ved 17 tiden i ettermiddag.
Morgenturen gikk i Hundremeterskogen her i nabolaget. I går hadde jeg lagt merke til at det hadde dukket opp en god del vorterøyksopp i skogen der. I dag hadde jeg litt bedre tid, selv om jeg skulle på møte, og tok meg tid til å plukke med meg en del av de. Røyksoppen bør ikke stå for lenge. Den må spises mens den er helt hvit inni. Hadde jo vært dumt å la soppen jeg kunne tenke meg å bruke til mat ble stående der til den gikk opp i røyk, nærmest bokstavelig talt.
På min lille rusletur i Hundremeterskogen plukket jeg med meg godt over 600g røyksopp. Greit å samkoke og ha i fryseren til bruk i soppsuppe eller andre soppretter utover høst og vinter.
Røyksopp er kanskje ikke den mest populære matsoppen, men jeg mener det meste handler om tilberedning. Gjør seg helt ok i en soppsuppe eller i en soppsaus, gjerne sammen med annen sopp og det rette krydderet og tilbehøret.
Squash-plantene fortsetter å levere. Jeg har spist mye squash rett fra hagen. Blant annet i denne denne terten. Ja, og i en karrigryte med svin her om dagen. Jeg har og frosset ned 5 poser med squash som kan nytes ut over høst og vinter når det er tomt i hagen.
I dag så jeg at noen av squashene begynte å bli myke og gule, ja en var til og med brun… Plantene står litt tett, og det har vært litt mye nedbør i det siste. Jeg finner meg ikke i at squashen min råtner på rot. Jeg har jo tenkt å nyte godt av den til annet enn kompost. Så selv om det regnet tok jeg meg tid til å høste inn den squashen som er moden, samt få de som det er for sent med over i kompostbingen.
Kjøkkenvekta viser at jeg plukket inn 2,8 kg med squash i dag. Har nok spist opp rundt 2 kilo fra før i sommer, og det er mer på vei.
Squash er en plante det er lett å få til, gir rikelig med avling og ser flott ut i kjøkkenhagen. Sånt liker jeg.
Ser at det begynner å komme gresskar på gresskarplantene og. Vi har gått for noen små gresskar i år, og ikke de store man forbinder med Halloween. Det står at de må høstes når de er 5 til 10 cm. Så jeg må vel passe på de og høste før de blir for store.
Folk kunne jo få inntrykk av at jeg har grønne fingre, noe som overhode ikke er tilfelle. Jeg går for ting som er enkle å få til, da er kjøkkenhage gøy.
Slapp av det har ikke rabla for denne kjerringa riktig ennå. Jeg har ikke, og jeg presiserer IKKE, begynt med julebaksten. Jeg er og fullstendig klar over at det er juli og ikke jul. Nei julesangen i overskriften og det litt julete arkivbilde av julebaksten i 2022 skyldes selvsagt Vibbedille.
Tenk jul nå, spar penger. skriver Vibbedille. Det er et godt råd flere burde følge. Jeg tenker julegaver hele året, og kjøpte den første i januar. Du vet, når du står i en butikk og ser en ting du bare tenker at den, den hadde vært perfekt til det og det menneske, ja så kjøper jeg den der og da. Tenker ikke at det skal jeg notere meg bak øret til midten av desember når jeg stresser rundt for å kjøpe julegaver. Tro meg, da er hjernen blåst for det du noterte deg bak øret eller andre steder i hodet 9 måneder tidligere. Og skulle du være så heldig å komme på det igjen, kan du være sikker på at det er rett etter at du har brukt litt mer penger enn du egentlig hadde tenkt på noe du er usikker på om vedkommende egentlig blir så glad for. Eller så er det utsolgt for lengst.
Nå sparer kanskje jeg mer tid enn penger på mine julegaver, i det minste de jeg har kjøpt til nå. Tid er også penger, og det å få rydda vekk noe av julestresset før desember er alltid greit. Det pleier alltid å være nok av ting du har lyst til å få gjort i desember. Du skal jo vaske hele huset fra kjeller til loft, pusse sølvtøyet innerst i skapet, bake kaker, lage sylte, rull og plukkefinke, sursild, karameller og hjemmelaget julepynt. Du skal på litt mange julebord og enda flere julekonserter for ikke å snakke om juleavslutninger.
Ett år opp i alt dette pluss full jobb og gamle foreldre som trengte en del omsorg og ikke minst hjelp, det var jo snart jul, og de skulle ha vasket hele huset fra kjeller til loft, få kjøpt sine julegaver osv.. løp jeg rundt fra butikk til butikk for å finne dusjforheng med det periodiske system, noe Datteren hadde fått en fiks ide om at hun trengte etter å ha sett det i en amerikansk TV-serie. Jeg fant det ikke. Men i januar søkte jeg for moro skyld på nett etter det, for å se om det virkelig fantes. Det tok meg under ti minutter før jeg ikke bare hadde funnet dusjforhenget, men også bestilt det, 250 kroner inbefattet frakt fra en butikk i Danmark et sted. Lå i postkassa mi ei uke etter, i god tid før bursdagen i mars. Du skulle sett øya på Datteren da hun pakket ut det. Så overraket og glad tror jeg aldr noen har blitt for et dusjforheng.
Passer man på når det er salg kan man få flotte gaver for en billig penge. Det er det Vibbedille skriver om i sitt innlegg. Hun tipser om et salg på Panduro, og ikke minst at de har mye som kan være kjekt å legge i en pakke-kalender hvis du er en av de som lager slike. Og du, de 24, 48, eller 72 tingene du trenger til de kalenderne avhengig av hvor mange barn du har og kalendere du skal lage er det veldig greit å få unna nå og gjerne på salg. Noen ganger var stresset i slutten av november for å få på plass de siste av de 72 tingene virkelig stort. Ikke minst å få pakket inn de 72 pakkene siste kvelden, eller det ble vel gjerne natta, uten å gå i surr. Lillebror på 4, kortklipt og kjekk, blir ikke glad for rosa hårstrikker. tiltenkt storesøster på 10. Bare nevner det. Ikke storesøster på 10 for en plastbil til sandkassa heller. Tenk den mestringsfølelsen hvis du har pakkene ferdig pakket inn i august, så er det bare å henge opp kalenderne og dandere pakkene på kvelden 30 november.
Jeg sjekker lenken til Panduro Vibbedille har i sitt innlegg. Jeg tenker raskt juleverksted! Her kan du virkelig gjøre et kupp på materialer du har lyst til å lage julepynt av, men som du kanskje ikke tar deg helt råd til i november og desember. Det er jo så mye man skal bruke penger på da. Juelgaver, juleklær, julemat…. Så hvorfor ikke gå litt bananas nå mens du fremdeles har litt av feriepengene igjen på konto? Sånn julebok med perlefigurer fra Anja Takacs, for eksempel og Hama perler til halv pris. Alt du trenger for å lage kjepphester, og alt tenkelig og litt utenkelig utstyr til slike kjepphester. Den der kjepphest-trenden kunne jeg fort bli bitt av, kjenner jeg. De er jo så søte. Alt du trenger til å lage lys… og masse annet som kanskje ikke frister meg like mye som perler, lys og kjepphester. Mer enn nok av ting du kan kose deg med i mørke høstkvelder.
Jordbærene har jeg gitt opp nå. Mer ugras enn jordbærplanter. Tror jeg må skifte all jorda og begynne på nytt med nye planter. Det går bli til neste år. Jeg har sett det en stund. Sukket, og ikke orket å ta tak. Eller jeg har lukt jordbær eget både en og tre ganger, men ugraset gror opp igjen bare jeg tar en hvil på trammen.
I dag brettet jeg opp ærmene og gikk på jobben mef å se hvor ille det står til i denne kjøkkenhagen vår. Gresskarene gror i det minste greit konstanterte jeg ved første pallekarm. Der det var bring i fjor. Og jamen så jeg det begynte å danne seg blomster! Jeg smilte litt for meg selv. Da er det håp om litt avling av noe også i år!
I pallekarmen med løk gror det og godt, og når jeg nå fikk vekk ugraset vil sikkert de plantene som er litt små få fart på veksten de og. Egendyrket løk har vi ikke hatt før.
I krydderhagen røsket jeg vekk litt solsvidd basilikum. Det gjør ikke så mye. Jeg har en potte med basilikum på kjøkkenbenken som skal plantes ut når vi får laget middag i dag. Krydderurter holder seg lengre ute i hagen enn inne på benken. Basilikum er ikke den letteste å få til. Det er litt skrantete i krydderhagen i år, men det er mynte, dill, persille, gressløk og timian der. Jeg har og en korianderplante inne som skal ut. Krydderbedet kommer ikke til å se så verst ut når de to plantene kommer på plass.
Rabarbraen har vokst seg stor, alt for stor samt for lengst gått i blomst. Jeg kutter vekk de store bladene og blomsterstenglene. Lar de små bladene komme frem i lyset, og ikke minst gir lys til squashen som vokser ved siden av. Den er i god vekst, en har vært litt skjult av all rabarbraen. Når de store bladene er nå er borte og sola får tak vil nok veksten virkelig skyte fart. Tipper den snart tar igjen gresskarene i størrelse på plantene.
Avslutter jobben i kjøkkenhagen med å gå på terrassen og binde opp tomatplsntene. Teller grønne tomatkart og smiler gornøyd igjen. Det blir da litt egenprodusert mat i år og.
