Ulv ulv….

Mange kjenner historien om gjetergutten som ropte ulv, ulv uten at det var fare for buskapen.  Det er en av kloke Æsops gamle fabler, og har relevans også for dagens saue-bønder. 
Det kloke gamle Æsop ønsket å lære oss var at man ikke skulle bruke de store overskriftene og de fete typene uten at det virkelig var grunn til det, og der har sauebøndene og andre krenkede bønder noe å lære.
For når man sier at man føler seg krenket av at det er en tegning av en ulv på en pappkartong, ja da er man i beste fall lett-krenkelig.  En annen mulighet er at man bruker ordet “krenket” litt for lett. 
Ordet krenket betyr ydmyket.  Hvem kan bli ydmyket av en blodrød ulvetegning på en pappkartong?
Ydmyke er synonymt med vanære, Å si at man er vanæret av en trykk på en kartong, …

Vi lo oss skakke av muslimer som følte seg krenket av at noen tegnet deres profet. 
Men føler selv at vi blir vanæret av en trykt ulv på en pappkartong med ku-melk.  

Da jeg første gang hørte om ulven og Tine og krise, forsto jeg ikke sammenhengen.  
Hva var galt med en ulv på en melkekartong? Og, ja. Som mange andre nordmenn har jeg bondeætta inne.  Født og oppvokst på gård- med sau.  
Når jeg forsto sammenhengen, ble det bare for dumt.  
Ulven finnes. Og han spiser ikke sau på den tegningen. 
Sauebøndene kan ikke mene at ulven skal ta samme veien som negerne og indianerne og fases ut av den norske virkelighet?

Jeg kan forstå at bøndene kan føle det malplassert med en ulv på en melkekartong fra Tine, bøndenes eget meieri.  
Jeg kan være enig i at det kanskje ikke var det smarteste ledelsen langt der unna gårder og sauer har funnet på.
Men spar ordene krenket, ydmyket og vanæret til det virkelig er grunn til å bruke det.

 

Julegaveønske……

Litt over klokka 7 i dag tikket det inn en sms fra Datteren. 
“Forslag på julegaver til deg og pappa, og brødrene…og resten av slekta mottas.”   Så som den gode mor jeg er,måtte jeg jo svare på den meldingen.  Jeg sendte henne bilde av disse to fra Villa Nostalgi.

De vil passe utmerket i stua vår som er holdt i hvitt og gull – og ja, teksten den passer den og….
#julegaver #villanostalgi #jeger best

Kan inneholde spor av Jesus……

Det nærmer seg jul, og i denne søte førjulstid vil jeg kunne komme til å skrive litt om høytiden som ligger foran oss.  Jeg vil derfor advare leserne mine på forhånd.  Det kan hende at disse innleggene vil kunne inneholde spor av Gud og Jesus – og muligens en liten nisse på lasset.  
Jeg vet jo at det finnes noen sarte sjeler der ute som ikke tåler slikt.

Jeg mener ikke å være forkynnende.  Men bakgrunnen for at vi feirer jul er at noen mener at det ble født en liten gutt som fikk navnet Jesus i en stall i en by som heter Betlehem for sånt ca 2017 år siden. Siden jeg tror på den storryen, så er den liksom bakgrunnen for min julefeiring.Og selv om jeg ikke renner ned dørene i distriktets kirker i tide og utide, så håper jeg og få tid til å besøke en kirke eller to i denne søte førjulstid og i selve jula.  Det gir meg ro i sjelen, og det kan trengs i en hektisk førjulstid. Kanskje kommer jeg til å dele slike opplevelser med dere.  

Jeg tror ikke det vil støte noen av mine lesere med annen kulturbakgrunn.
De menneskene fra andre kulturer som jeg har i omgangskretsen reagerer ikke på at jeg snubler innom en kirke en gang i blant.  

Julaften skal jeg tilbringe på jobb sammen med min unge muslimske kollega.  Der skal vi forhåpentligvis ha tid til å sitte på vaktrommet. Hun med hijab og jeg med nisselue.  Jeg skal spise min fjordland ribbe, og hun får vel sin kalkun, pinnekjøtt  eller torsk. (Valgfritt)  og så skal vi pakke opp pakkene de andre har lagt under treet og se hva som skjer hvis noen har glemt seg og pakket inn en marsipangris til min unge kollega (Standard julegave til vakta)

Så håper jeg at jeg ikke mister for mange lesere i løpet av årets siste måneder, men jeg kan dessverre ikke love dere en blogg fri for Jesus, Gud, engler og nisser…

.

Den fine tida…..

Nå er den der snart. den fine tida. Førjulstida.
La oss senke skuldrene, prøve å unngå julestresset og nyte den hyggelige førjulstiden.
Gå på julemarked, titte i bodene og på bordene. Drikke gløgg og spise pepperkaker.

Bildet over tok jeg i Spikersuppa i Oslo i november i fjor.  Jeg skulle haste forbi på vei fra et møte til bussen hjem og nye møter, avtaler, arbeidsoppgaver.
Men jeg ble tiltrukket av pariserhjulet.  Jeg har alltid syntes det er noe magnetisk med pariserhjul. Et glimt fra barndommens eventyr.  Jeg senket skuldrene. Hørte på julemusikken og tittet i bodene. Kjørte ikke pariserhjulet. Da må man være to.  Hadde planerom å ta med meg gamle Gubben Grå og dra tilbake til Spikersuppa og kjøre pariserhjul senere i førjulstida.  
Det ble selvsagt ikke noe av i førjulsstresset.
(Og etter å ha få lurt han med opp i et pariserhjul i Antibes i høst, og funnet ut at den snille, gode mannen min ikke er like begeistret for pariserhjul som meg, men derimot finner det ubehagelig, og skremmende må jeg nok la det være.)

Kos deg med småkaker og en god kopp kaffe.  Har du ikke fått bakt 7 slag, er det mulig å kjøpe på Kiwi eller de andre matbutikkene. Eller hvorfor ikke kjøpe hjemmebakt på julemarkedet? Kjøpekaker smaker like godt som de man lager selv, og gjør seg like godt på bildene. Kosen med kaffekoppen og kanskje en god samtale er viktigere  enn at du har stått og kjevlet og trillet deig.

Lag julepynt.  Her er det ferdig kjøpte pepperkakehjerter som har blitt dekorert  Limt på utklipp av julekort  og dekorert med en tusj som fikk det til å se ut som melis, men med mindre klin.

Ta en tur i kirken.  Du behøver ikke velge en gudstjeneste hvis du føler at det ikke er helt deg, men velg en konsert.  Det er mange julekonserter i kirkene i november og desember. Alt fra kjente store stjerner, til lokale krefter kor og korps.  Du finner sikkert en konsert som passer for deg.  
Jeg syns julen og julens budskap hører sammen, og et besøk i kirken gir meg den riktige julestemningen samtidig som jeg finner roen og freden i kirkerommet mens jeg lytter til stemningsfull musikk. Ro i sjelen.

Hva liker du å gjøre i førjulstida ?

#førjul #advent #kiwi #julemarked  #småkaker 

 

 

 

 

Snart, snart åpner kirken vår…

Hønefoss kirke brant ned til grunnen 26. januar 2010.  
Jeg hadde sittet lenge på kontoret den ettermiddagen, og da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hørte jeg på nyhetene at en kirke sto i brann. Jeg tenkte “Huff, håper det ikke er på n igjen,” og tenkte da på alle kirkebrannene på begynnelsen av 90 tallet som en gjeng ungdommer sto bak.
I bakken ned til hovedveien fikk jeg med meg at kirkebrannen var i “Nordre-Buskerud Politidistrikt”, og tenkte, “Det er jo her”. Jeg skrudde opp lyden på radioen for å få med meg hvilken kirke det var, men i det jeg rundet svingen ut av rundkjøringa og ned sykehusbakken så jeg lysskjæret og røyken. Og sannheten slo inn i meg. “Det er Hønefoss kirke.  Det er min kirke.”

I Hønefoss kirke var jeg på alle speidergudstjenestene i oppveksten. 
Tre faste gudstjenester hvert år. Tenkedagen 22, februar, St. Georgsdagen 23. april og lysmessa 1.søndag i advent.  
Her har jeg som nervøs 9 åring fått lov å holde flagg. Jeg har holdt lys på lysmessa, og jeg har flere ganger stått foran alteret og lest bibelvers og tent lys i globen. 
Her hadde vi skolegudstjenestene på videregående. 
En fin tradisjon. Først godtespising i klasserommet og utdeling av karakterbøker. En rusletur ned til kirken, og en stemningsfull gudstjeneste.  Så kakao med krem på Baker Narum med venninnene  mens vi byttet julegaver- og så, så var det to uker juleferie.. Stemning og forventning og noen avslappende dager sammen med familie og venner.
Her fikk Datteren boka 4 åringene får av menigheten.
Her er begge guttene døpt med alle de minnene  det gir.  
Her er mine to døde barn begravet, med all den sorg og smerte det gir.
Her satt jeg som stum og stolt Mamma og hørte min Eldste Sønn stå som speider ved alteret og leste sitt bibelværs.  En gutt som knapt klarte å lese på grunn av forskjellige utfordringer sto der foran alle og leste bibelverset med høy og klar stemme.  Jeg visste ikke noe om hva lederne hadde øvd inn, og satt lamslått og stum og hørte den flinke store gutten min mens tårene rant stille.  Så utrolig stolt og glad på hans vegne.

Nå sto kirken min i brann.

Det har gått mange år, men endelig, endelig  åpner nye Hønefoss kirke snart sine dører for publikum. Og jeg er så utrolig spent.
Debatten har gått. Mange ville ha den gamle kirken tilbake. Bygge en tro kopi. Mange liker ikke den nye bygningen. Hoppbakken og Skaterampa har den blitt kalt.
For meg er den den skeive kirken. En symbolikk jeg ikke tror er tilsiktet, men som for meg gjør at jeg synes at det er en kirke for alle, en folkekirke. En kirke av vår tid. Ungdommen snik-skater på taket i mørke nattetimer, og den skeive symbolikken gjør at den tiltrekker seg homofile par.   Høres ut som en bra kirke.

Julesanger til besvær…

Den neste nyheten fra skole.norge som ga seg utslag i tankevirksomhet denne uka, var en nyhet om julesanger. 
Også den nyheten var fra Stavangerkanten…

På en barneskole var den vanlige problematikken; Vil lille Preben og de andre elevene ta varig skade av en drøy time i kirken i forbindelse med juleavslutningen? Mor og far må velge. Julegudstjeneste eller juleavslutning på skolen.  Denne problematikken er ikke ny, og har irritert meg helt fra jeg selv hadde barn på skolen. Den får ikke irritasjonen til å stige i meg lenger. Kun resignasjon, så langt – eller så kort-synrt har verden altså blitt.

Men rektoren på denne barneskolen tok det hele litt lengre.
Her måtte også foreldrene krysse av for hvilke sanger barna får lov å være med å synge.
Kan Nelly være med og synge “Tenn lys” ?

https://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs

Kanskje Nellys foreldre mener vi skal hjelpe flyktninger eller at fanger skal slippes fri.  Så kanskje Nelly må nynne litt på 2. og 3. vers. Og Gry kan få synge høyt og klart de tre første versene, men fordi far og bonusmor ikke tror på Jesus, kan hun ikke synge 4. vers.

Så var det “Det lyser i stille grender”. Kan Mette være med å synge den?

https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ

Vil Mette ta skade av å synge om en frelser som var født i en stall, og engler som sang? Kan Toril få feil illusjoner hvis hun hører om at noen har frelst oss fra våre synder?
Det er klart at Anne-Stine ikke kan være med på sanger om lystenning. Hun har jo pyroman-tendenser, men kan hun være med å synge “Et barn er født i Betlehem”

https://www.youtube.com/watch?v=npJZQvJ-wjs

Eller blir det litt for mye Halleluja for henne? 

Og Øydis. Kan hun være med å synge “Adventsnatt”?

https://www.youtube.com/watch?v=nlK7NJ89O-A

Eller inneholder denne sangen mer adventskos enn det Øydis dobbeltarbeidende karriere-mamma kan klare å finne plass til, og hørte vi ikke noe om stall og barnefødsler? Da er den sangen helt uaktuell for Kristin.

https://www.youtube.com/watch?v=I1ghkPFb90E

“Pie Jesu” er helt utelukket for Jan Egil som er i et begynnende stemme-skifte, og Silje kan heller ikke være med på den. Det ville bli alt for vanskelig, og hun kunne få såret selvbildet sitt hvis hun ikke klarte alle de vanskelige ordene og de høye tonene.

https://www.youtube.com/watch?v=dFB8zZx-G84

The little drummerboy kan godt Nelly synge.  Det vil  være bra for engelsken hennes, og det er en flott melodi. Men bonusmor til Gry har fått med seg at de synger om Jesus, så Gry og Mette kan ikke delta på den.

Så er det “På låven sitter Nissen”

https://www.youtube.com/watch?v=dGIa-r5Co3I

Silje kan ikke synge om grøt. Det er klart hun har jo cøliaki. Og Jan Egil har da i likhet med Preben ikke noe forhold til låver, rotter og mus.  Kristin har pollenalergi og pelsdyr allergi. Så hun kan ikke synge sanger om låver eller pelsdyr som katter, rotter og mus og Øydis kommer fra et hjem hvor man ikke tror på nisser og annen overtro. 

https://www.youtube.com/watch?v=qDtsIl5KcZc

“Juletrall” er utelukket for Øydis , da familien har meldt seg ut av dette førjulsstresset. Silje kan heller ikke synge om kakebaking, da hun har Cøliaki, hvor mange ganger må vi si det? Heller ikke bra med så mye juledekorasoner for Anne Stine og hennes pyromantendenser.

https://www.youtube.com/watch?v=07i4UD-53QM

“Den lure nissen” er ikke noe for Øydis som ikke får lov å tro på nisser. Prebens foreldre synes melodien til denne sangen blir litt for…folkelig og gammeldags. Så han kan heller ikke synge den.  Og Siljes foreldre det kristne julebudskapet ikke kommer til sin rett i denne sangen, så hun kan ikke synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=dSJ4EWeHyE4

Nelly kan godt synge “We wish you a merry Christmas”  Vi regner med at hun får være solist på juleavslutningen, fordi hun har en fantastisk stemme og en svært god engelsk. Ikke et øye ville være tørt.  Erman sikker på at julen blir så god?  Dette nører opp under kjøpepresset og er ikke noe for Kristin

osv.

Jeg er glad jeg ikke er lærer eller forelder…

 

 

Barmlig fryd

Snart er julen her, og jeg leter etter den sitrende spennende følelsen som man hadde som barn. Etter tindrende barneøyne og sitrende forventning.
Litt skuffet må jeg innrømme for meg selv at den følelsen nok ikke kommer i år. Når man har passert de 50 er nok litt av magien med jula borte.  Og når ungene er 19, 21 og 25 så er det liksom ikke de tindrende barneøynene som stirrer ut karnappvinduet og venter på nissen.
Misforstå meg rett.
Jeg elsker fremdeles julen.  Suger inn de stemningene jeg kommer over. På julemarked, i kirken, ja selv i kjøpesentrene.  Litt juleverksted, innpakking av julegaver og litt baking.  Alt som føles koselig.
Gleder meg til at huset skal fylles. Yngste Sønn kommer fra Folkehøgskolen på Vestlandet, Datteren kommer på Lille-Julaften og blir noen dager.   Svigermor og svoger kommer på julaften. Fullt hus og stormende jubel Latter, sang og en og annen høylytt diskusjon. Forhåpentligvis gode samtaler
Samvær med venner og familie  God mat og god tid.
Jo, jeg gleder meg til jul.

I denne søte førjulsstri…

I går hadde både jeg og Gamle Gubben Grå fri, og vi tenkte vi skulle ta en liten opprensk på kjøkkenet. Vi har åpent fra kjøkkenet og inn i spisestuen – og med store hyller til en del tørrvarer midt i glaningen for eventuelle gjester, er det greit med en liten rydde innats før høgtiden tar til. 
Vi hadde tenkt å bruke formiddagen til kjøkkenet, og så bruke ettermiddagen til en tur til byen for å kjøpe julegaver, ta en kaffe og kose oss litt – bare vi to.
Vi satte i gang med friskt mot.  Gamle Gubben Grå tok seg av hylla der oppe under kjøkkentaket- og jeg konsentrerte meg om krydderhylla.  Arbeidet gikk som en lek. 
Men så ble vi avbrutt av telefonen. Det var mine foreldre som ringte.  De lurte på om jeg hadde fri i morgen, og kunne følge Mamma til tannlegen. Ja, jeg har fri… (I hodet tenkte jeg på alle planene jeg hadde for fridagen – en av de svært få jeg har igjen før jul. )  Ja det var ikke det at ikke Pappa kunne kjøre Mamma, men han hadde andreplaner, og da måtte han jo endre de.
Nei da, Pappa, jeg kan kjøre jeg. Det hadde jo vært ille hvis du måtte endre planene dine. Mine derimot.. de er det ikke så farlig med.. 
Med en halv dag mindre til rådighet var det best å stå på i dag.  Det ble orden på hytta og snart sto krydderglassene i geledd og det så mye mer ryddig ut.  
Gubben tok trillebår og gikk til skogs fr å hente litt granbar som vi skal ha foran døra og til noen dekorasjoner ute.  Og så fornøyd som jeg var med krydderhylla, så kastet jeg meg over den øverste matskuffen” I utgangspunktet en skuff for hermetikk, suppeposer, sauseposer, makaroni etc. Men ofte en skuff full av sauseposer som sitter fast i akasi honning som av en eller annen grunn ligger i bunn av skuffen.  Det er og skuffen for enslige buljongterninger, løse makaroni. Nå skulle jeg få orden.  Jeg var kommet godt i gang da telefonen ringte på ny.
Denne gangen var det Datteren.
Datteren hadde mistet lommeboka si her om dagen. Gamle Gubben Grå hadde måttet reise til det store kjøpesenteret en snau times kjøring hjemmefra for å hente henne. Nå var lommeboka, med både kort og penger funnet, og Datteren ville gjerne få hentet den. Selvsagt kan Mamma kjøre.  Å få tilbake ei lommebok, er jo i grunn et nødvendig ærend.   Men det måtte forholdsvis raskt.  Vi hadde ikke mye tid å gå på skulle vi rekke det før Datteren skulle på jobb.
jeg lot skuff være skuff. Fikk på meg noen litt penere filler, og så dro vi av sted. En times kjøretur hver vei, og en rask kaffe på min yndlings cafe.
Hjemme igjen ble det julegave shopping med Gamle Gubben Grå.  Ble langt fra ferdig, men det ble da tid til en kaffekopp.  Og etter endt shopping tok vi en rask middag i byen.  Sjelden vi to er ute og spiser, 
Vi hadde så vidt fått maten på bordet da telefonen til Gamle Gubben Grå ringte.  Det var Eldste Sønn.  Han lurte på hvorfor vi ikke var hjemme.  Vi burde jo være hjemme når han kom fra jobb, må vite.
Vel hjemme var det ingen som hadde rydda ferdig skuffen, Så det ble kveldsarbeidet mitt . Først nærmere klokka 22.00 var jeg ferdig med det.
.

Jeg ønsker meg så….

Jeg ønsker meg så et ryddig hjem. Gjerne et med tellekanter i alle skap.
Det er ikke det at huset i og for seg er så veldig rotete. Det er nok støv og litt hundehår her og der. Det kan hende det står litt oppvask på oppvaskbenken, at det ligger noen aviser på spisebordet og at skoene i entreen står litt sånn hulter til bulter, men stort sett ser det greit ut.  Jeg ville ikke få panikk hvis du ringte på døra.

Men..
Bak garagedørene er det fullt, og knapt nok plass til en liten Matchbox-bil. Vi har lett i flere dager etter julepynten til Datteren som visstnok skal finnes ett eller annet sted der inne. Kjellergangen begynner å ligne en kjellerbod, og kjellerboden er full. I vedboden er det i tillegg til veden noen panelplanker som er kjekke å ha, men som du må klatre over når du skal finne ved. Det står også av uviss grunn et gammelt stygt skrivebord der, eller deler av det.  I det som kaller “verksted” ser det ut som i kjellerboden. På loftet likedan. I biblioteket står det esker med bøker som skal sorteres og settes på plass i hyllene, men i hyllene er det i grunn ikke plass, for der står det allerede fullt av bøker.  I kjellerstuen står flere kjøleskap som Gamle Gubben Grå synes er kjekke å ha når han brygger øl. 

I loftstua og på rommet til guttene har jeg ikke vært på inspeksjonsrunde i det siste, og det er vel ikke fritt for at det er litt rotete på soverommet vårt og.  I tillegg er det fullt av malingssaker på gjestetoalettet som vi driver å pusser opp. (Er det to år nå vi har holdt på med det?)

Jeg ønsker meg et hus med system og orden.
Jeg vet hvor praktisk det er.  Tok et sjau på klesrommet i fjor . og i dag da jeg hadde lyst på å ha røde håndklør på badet nå i førjulstiden, gikk jeg bare ned på klesrommet, åpnet det skapet hvor jeg har juletekstilene, bøyde knærne og ryggen litt, og tok ut 5 røde håndklær. 2 håndhåndklær og 3 badehandklær og tuslet opp på badet med dem. Enkelt. Slapp å stå på hodet nede i en skuff, lete gjennom reol på reol med håndklær og duker og gamle stretchlaken i timesvis .
Jeg vil ha det sånn i hele huset.

 

Husk å ta en pause i julestria….

Det er noen travle arbeidsdager for mange i denne travle førjulstid. For alle som arbeider i restaurantbransjen, for alle i varehandelen og selvsagt for alle nisser.  Derfor var det godt å se at denne nissen nede på Europris tok seg en pust i bakken på en stille 1.søndag i advent.