De som følger meg på bloggen vet at jeg er utrolig glad i Fretex, loppemarked og Finn.no. Jeg har alltid vært litt svak for kvalitet, og det er lett å gjøre gode bruktfunn. Vi forsøker å ha en gjennomført stil på innredning og interiør, og den stilen er ikke like lett å finne i de moderne møbel- og interiørbutikkene. Kall meg gjerne sær. Halvparten av dere som leser dette ser nå for seg hjemmet vårt som et salig kaos av lurvete gamle ting, mens andre ser for seg chaby-cheek. Ingen av delene stemmer.
Tilbake til gårsdagens Fretex-funn. Det var denne fine te-kjelen. Den er fre Willeroy & Bosch, og tilhører jule-serviset jeg samler på.
For noen år siden, da jeg satt i styret til Helseforetaket, og fikk styrehonorar på rundt 45.000 utbetalt i desember i tillegg til julelønna kjøpte jeg dyre tallerkener, juletallerkner, så jeg har til den delen av slekta som pleier å samles hos oss på julaften. Ideen er å kjøpe til en tallerken eller to år for år etter som familien vokser med forhåpentligvis svigerbarn og barnebarn.
I går det jeg altså te-kjelen på Fretex. Den kostet 1/3 av prisen som jeg måtte betale hvis jeg bestilte den over nett. Du kan tro jeg var lykkelig.
“Vil du ha med deg noen tyttebær” sa Pappa da jeg var innom på lørdag, og pekte på en bærepose som lå midt på stuegulvet og ventet på meg. Det var selvsagt bare et riktig svar på det spørsmålet.
Rørte tyttebær hører til på julaften, og siden jeg ikke har rukket noen tyttebær-tur i høst ville jo bærene gjøre sin nytte. “Jeg rekker liksom aldri tyttebær-turer og slikt som Mamma alltid fant tid til” tenkte jeg mens jeg rusla til bilen med tyttebær-posen.
Så slo en tanke meg. Pappa var i grunn heller ingen tyttebær-plukker. Multer og Kirsebær, ja. Men tyttebær var liksom Mammas greie. Hun plukket utallige litre hvert år så lenge helsa holdt. Sikkert opp mot 50 liter de beste årene. Denne posen med frossne tyttebær som Pappa hadde tatt opp fra en eller annen fryser, vi har alltid hatt mange frysere. Pappa og Mamma var stort sett selvforsynt med mat. Kjøtt fra dyra på gården og litt elg-jakt. Fisk fra fisketurer på skauen. Og så bær av alle slag og grønnsaker.
Denne posen med halvtinte tyttebær ble plutselig en skatt. Disse bærene hadde sikkert Mamma plukket ett for ett, rensket og fryst ned. Når julaften kommer, og ribba blir servert kan jeg kose meg med tyttebær som Mamma har plukket. En hilsen, gave om du vil, når jeg nå skal gjennom den første jula uten Mamma. Hun døde jo for en drøy måned siden.
Tyttebærene er nå rårørt og frosset forsiktig ned igjen. Jeg gleder meg til å spise de på julaften, tenke på Mamma og føle på den omtanken hun alltid hadde for oss alle. Hun ville like at hun kunne bidra med tyttebær til julemiddagen.
Husker du spenningen og forventningen som lå i før-juls-dagene da vi var barn?
Alle luktene som fylte hektiske november- og desemberdager. Grønnsåpe og salmiakk når Mamma tok julevasken. Lukten av kjøttkaker den dagen Mamma stekte opp kjøttkaker og kokte medisterpølser etter å ha levert kjøtt på “hakka” (slakteren) og fått farse og medisterpølser ferdig til videre foredling. Lukten av nystekte småkaker, krumkaker, julekake og smultringer..
Husker du hvor flott det var å dra inn til byen, og gå i julepynta gater og titte på juleutstillingene i butikkvinduene? I enkelte butikker var vinduene pyntet som rene eventyr-tablå hvor vi som barn kunne stå med tindrende øyne og bare se på vindus- utstillingen, og det var en fin opplevelse.
Da jeg var i Hønefoss på fredag så jeg et butikkvindu som med et trylleslag brakte meg, kjerringa på godt over 50, tilbake til barndommens julegater og jeg ble stående med tindrende øyne og kjenne på den barnlige fryden.
I vinduet til Villa Nostalgi var barndommens julemagi gjenskapt for meg. Det ga assosiasjoner til “Den fortapte tinnsoldat” dukkefilm-gjengivelsen av H.C. Andersens eventyr som gikk i en uttal repriser på 60-og 70-tallet. Til musene som hjelper Askepott i Disney sin versjon, ett tegneseriehefte jeg leste i filler da jeg var barn. Og det hele var holdt i delikate hvitfarger, akkurat slik jeg har det i finstua i drømmehuset. Jeg ble stående som trollbundet en god stund.
Julemagi og barnlig fryd skal være mine stikkord for denne førjulstiden. Samle på gode opplevelser og små magiske øyeblikk. Nyte alle de små-tingene som sammen skaper jul. Altfor mange år har jeg stresset rundt som en gal for å rekke alt, for å få alt perfekt. I år vil jeg ta julegleden tilbake.
PS, jeg er overhode ikke sponset av Villa Nostalgi. Ville bare fremsnakke en butikk med et flott vindusutstilling.
Jeg har lenge klart å stå i mot jule-marsipanen jeg møter på min vei. Men i dag, i dag var det slutt. I dag møtte jeg årets første sjokoladekledde marsipangris fra Nidar, og dermed var jeg solgt.
Dette innlegget er overhode ikke sponset, men hashtagger så det holder ihåp om at det skal dukke opp en marsipangris eller tre i min postkasse.
Som vanlig var det mye igjen som skulle fises lille julaften. Jeg tror aldri jeg har vært så dårlig i rute. Merkelig, for nå har jeg voksne barn som er mer til hjelp en grunn til merarbeid. Hvor tok jeg energien og tiden fra da barna var små? Da hadde jeg 12 slag hjemmebakt til jul. Ett år 19 slag. I år har jeg…0 slag. Alt jeg har gjort er å montere og pynte et pre-fabrikkert pepperkakehus. Ikke akkurat noe dugelig kjerringemne i meg lenger. Gamle Gubben Grå har vært flinkere, og bakt ei krydderkake. Og Eldste Sønn som har flyttet for seg selv vant konkurransen. Han har bakt både ris-topper og pepperkaker og laget brente mandler. Det er noe feil når min 22 år gamle sønn er mer husmor enn meg, ei kjerring på 51…..
Bildet av de flott dekorerte hjemmelagede pepperkakene er gammelt, og dessuten er de laget og dekorert av Datteren.
Vel, var oppe rundt 8. Skrapet is og bega meg av gårde for den siste handlerunden.
Det var litt mer enn mat som var igjen og jeg hadde virkelig mye jeg skulle ha gjort hjemme. Kjente stresset koke.
Men butikkene som gjerne har både nattåpent halve desember og er oppe til langt på kveld åpner ikke før langt på dag – DVs 10.00 Kjære handelsstand. Jeg bytter gjerne ut ett par sene kveldstimer mot at dere åpner om morgenen så man får mest mulig ut av dagen.
Søsteren ringte.
Bekymring for våre gamle foreldre, og hun lurte på om jeg hadde tenkt meg utover til dem i dag. Nei. Jeg skal dit i morgen. Det har vært avtalt lenge. Satt selvsagt igjen med dårlig samvittighet. Kanskje hvis jeg rasker på rekker jeg en tur ut dit i dag….. (Sevl om jeg vet at jeg erfaringsmessig ikke er ferdig med mine egne juleforberedelser en gang langt over midnatt…)
Yngste Sønn ringte.
Han skulle ikke ut over til Bessa som først avtalt. Lurte på om han kunne være med og handle. Han hadde funnet ut at Julaften var i morgen, og han hadde ikke kjøpt en eneste julegave…. “Ikke før jeg er ferdig med å kjøpe julegave til deg” tenkte jeg – og sa at jeg kunne komme og hente han om litt. Vel, jeg holdt ord ett par timer senere.
Så dro vi til byen.
Jeg rakk noen raske ærend – og desperat leting etter de siste julegavene.
Så var det den store mat-handlingen. Matbutikkene er ikke oppe før om fire dager. Det er mye som skal huskes og handles.
Endelig var jeg ferdig, og en rask telefon til Yngste Sønn viste at han og var ferdig med julegavene, men hadde bestemt seg for å kjøpe seg ny madrass. Han hadde også ett ærend han måtte gjøre for Bessa.
Klokka var over 15.00 før jeg kom meg hjem og fikk spist “frokost”.
Så startet jobben med å rydde, vaske og pynte huset til jul..
Vi bar flinke ett par timer, så måtte Gamle Gubben Grå kaste inn håndkle. Hans tur tur til å ligge på sofaen med pelspledd og bøtte. Han kreket seg ut en tur med Kjøteren, og hentet og Eldste Sønn hjem til jul, men etter det har han ligget på sofaen. Tror ikke han har vært oppe og røyka en gang.
Vel, jeg lagde meksikansk tomatsuppe til middag da Eldste Sønn var vell i hus. Nissene var kommet opp på peisen og juletreet var pyntet. Gulv var vasket og det begynte å ligne jul. Yngste Sønn som holdt på oppe med å gjenskape loftstua som så lenge har vært hans private rote-hule til en hyggelig overnattingsplass for Datteren som kommer hjem i morgen hadde fått den glupe ideen og demontere det gamle Yamaha hammond-orgelet som har stått oppe i loftstua siden før vi kjøpte huset. (Den tidligere eieren fikk det ikke ned trappa) Det var ikke noe problem for mine to sønner. Og selv om det er bra at orgelet nå er ute, så var ikke et 30 år gammelt støvete orgel i deler det jeg satte pris på å få båret gjennom et nyvasket julehjem…
Han har drømt lenge om takvinduer i den loftstua min sønn, taktekkerlærlingen. Og mens vi spiste middag fikk han streng beskjed om IKKE og starte med det i natt mens jeg sov. Jeg ville ikke, og jeg presiserte IKKE ha et hull i taket til julaften……
Julegaver ble pakket inn.
Ribbe som skal være med ut til foreldrene mine i morgen ble stekt. Det ble pyntet og ordnet.
Min gamle far ringte og lurte på når jeg kom i morgen. Jeg er ikke dum. Så jeg spurte når han ville jeg skulle komme. Enten tidlig, slik at jeg kunne komme meg hjem og få hentet Datteren til klokka11.00 Hun vil ha julefrokost og så se “Tre nøtter for Askepott” som begynner klokka 11, ellers må jeg komme etter å ha hentet Datteren og før jeg drar på jobb La oss si klokka 13.00 Da drar jeg rett fra foreldrene mine og på jobb. (Min opprinnelige plan) Men Pappa ville helst jeg skulle komme så tidlig som mulig – så da ble det klokka 9 sånn ca.
Sendte melding til Datteren som jeg vet er på jobb til rundt 03.00 i natt og lurte på om hun kunne være klar med pakkene til slekta og helst klar for en tur ut til besteforeldrene klokka 09.00 i morgen tidlig. Det gikk greit. Hun kunne være klar tidligere også. Det viktigste var at hun rakk Askepott. Jeg lovet å sende SMS når jeg våknet.
Stolt av meg selv – og med god hjelp av sønnene og Gamle Gubben Grå en god stund, så var jeg ferdig og kunne unne meg et lite glass med rødvin allerede klokka 23.00. Phu. Rakk det i år og!
Årets julekort fra oss blir også i år et blogginnlegg med ønske om å nå flest mulig venner og bekjente for å ønske God Jul og Godt Nytt År.
Siste mann av ungene flyttet ut av barndomshjemmet i starten av Januar. Eldste Sønn hadde fått seg leilighet nede i byen. Nå var det bare meg og Gamle Gubben Grå igjen hjemme. Litt rart – men og utrolig godt. Det er jo vitsen at de skal flytte ut når de blir voksne – og Yngste Sønn kommer jo hjem når han er ferdig på folkehøgskole.
I Januar var jeg med og feiret Kristin på hennes 50 års dag. Koselig. Vi ser alt for lite til hverandre. Kanskje vi kan rette på det i 2018?
Jeg hadde og en lang kaffe- og skravlestund med Verdens Beste Pensjonist. Enda en ting jeg håper å finne mer tid til i 2018.
Både i Januar og Februar ble det og mange fine gåturer med hundene. Jeg hadde jo som mål å gå ned noen kilo i år, og det har jeg gjort, selv om det fremdeles er mye igjen.
I februar var parkering et tema som opptok tankevirksomheten min en del. På mange måter kan en si at Parkering nesten har vært den enkeltsaken som har skapt mest engasjement og mest arbeid for meg i år. Da snakker jeg om ideen om å innføre betaling på ansatte-parkeringen på Ringerike sykehus og Blakstad. Og thrilleren er ennå ikke over – selv om den vel nesten har gått over i en farse….
Når man snakker om thriller og engasjement Det var vel noe om valg av foretakstillitsvalgt for NSF og valg av styrerepresentanter som og skapte et visst engasjement.
Masse flotte turer også i mars. Det er jo da vinteren er på sitt beste – og heldigvis snart over.
Engasjementet denne måneden ble brukt i månedsskiftet mars-april . Som nyinnmeldt Rødt medlem ble jeg sendt på Rødt sitt Landsmøte. Skrekkblandet fryd. Men du hvor interessant.
De første dagene i april ble og brukt på Rødt sitt landsmøte. Gøy, lærerikt, og utrolig slitsomt.
Det ble hjemme-påske i år. Sånn blir det når begge to jobber i påsken, men den ene første del og den andre siste del. Kan være OK det og. Da får man jo muligheten til å delta i midnattsgudstjeneste i Norderhov kirke. Stemningsfull stund som gir ro i sjelen.
Vi i Rødt hadde aksjonsdag mod forskjells-Norge med stand på torget.
Et 30 års lag rakk vi og i april. Hyggelig for “gamle” slektninger og bli bedt med på en slik fest.
Mai er alltid en travel måned med masse engasjement. 1, Mai må selvsagt markeres.
Gamle Gubben Grå altså min kjære Kai, fyller år og det må bi jo feire, selv om 54 ikke tilsier den største festen.
Så var det lønnsforhandlinger- som som vanlig havnet i bistand…..
Jeg dro rett fra bistandsforhandlinger og i retning Dovrefjell. Vi skulle hente Yngste Sønn hjem fra Folkehøgskole. Det ble en fin tur til Torvikbukt som viste seg fra sin aller beste side. Vestlandet badet i mai-sol og med snø-dekte fjell er nasjonalromantikk så det holder. Deilig med en tur – og kjempegodt å få yngstemann hjem.
Så var det 17. mai.
Feiring av 81 årsdag
Og i slutten av mai var det familieselskap igjen. Da var det niesen min som ble konfirmert. Hyggelig lag i vakkert pyntet lokale -og med en vakker konfirmant. Det var en hyggelig dag.
I Juni var det mange flotte gå-turer med hundene med dertil fotografering av vakker juni natur.
Vi var så heldige å bli bedt i barnedåp til den lille grand-nevøen min. Koselig at “Gamle-tante” og co blir bedt.
Vi startet og ferien i juni. 3 uker deilig hjemme-ferie uten alt for mange planer. Bare ta dagene som de kommer, og glemme klokka..
Vi avsluttet juni og startet juli med å besøke Aina og Stig i Sverige. De hadde bedt “alle” de kjente til stor fest med party-telt, innleid band og stor fest. Vi koste oss virkelig. Godt å prate litt med Aina igjen.
Vi måtte jo spille litt minigolf før vi dro hjem fra Sverige.
Apropos Sverige… Det var ikke bare vi som var på Harrytur i juli. Vi måtte låne ut hengeren vår for at noen gode venner skulle kunne reise på Harrytur… Noen handler mer enn andre..
Ellers var det tid til masse hjemmekos også i Juli. Sommeren er den fineste tiden på året.
I august var det fine gåturer. Vi hadde og en multetur hvor Gamle Gubben Grå og jeg plukket mange liter med multer. Det var skikkelig moro.
Sommer og feriefølelsen var og over, og det var tid for valgkamp.
Jeg har og bursdag i august, og vi hadde koselig feiring med Mamma og Pappa på besøk. Det var så hyggelig, vi spiste biff ute på terrassen i deilig vær.
Men dagen sluttet så ufattelig trist. På en liten luftetur ble Turbo angrepet av en annen hund, og ble så hardt skadet at han måtte avlives.En flott dag endte så ufattelig trist.
I September var det valgkamp, og valg. Rødt fikk inn en representant på tinget. HURRA:
Vi hadde og endelig ferie med noen deilige dager i Frankrike sammen med Svigermor og Svoger. En deilig uke i Vence gjorde godt. Sol og varme vardet og.
Litt engasjement ble det og i september. Løsarbeidere og 0% stillinger var noe av det som opptok engasjementet mitt. Utrolig hvor fort man merker at ferieperioden er over.
I Oktober var det mange flotte turer.
Gamle Gubben Grå og jeg var og en tur i Botanisk Hage i Oslo. Fint med mange flotte høstfarger.
Vi klarte også å få med oss Yngste Sønn en kveldstur til Aklangen med bålbrenning. Kjempekoselig.!
November har i grunn bare kommet og gått uten at jeg helt har fått med meg hvor tiden ble av.. Jobb, engasjement og det at jeg føler på at foreldrene mine ikke er like unge lengre får dagene til å fly.
Så er det Desember. Dagene fortsetter å fly, og i tråd med kulde og glatte veier blir det færre gåturer på meg. Den utviklingen startet vel allerede i november. Vel, da vet jeg hva som blir nyttårsforsett. Den trenden må endres!
Det var åpning av den nye kirken i Hønefoss. En bygning jeg har vært utrolig spent på, og selvsagt var Gamle Gubben Grå og jeg der på åpningsgudstjenesten, eller vigslingsgudstjeneste som det vel egentlig heter.
Vi har feiret Pappas bursdag som seg hør og bør når man fyller 87 år . og det sies at i morgen er det Julaften
Jeg sitter her midt på natta og lurer på hvor egentlig alle dagene i Desember tok veien – Tradisjon tro har jeg tusen ting igjen som må gjøres før klokkene kimer julen inn. Men jeg vet av erfaring at når jeg om 36 timer drar på kveldsvakt Julaften, så er alt klappert og klart for hyggelig familie-jul i heimen.
I går arbeidet jeg kveldsvakt. Det vil jo da si at jeg har fri på formiddagen. Noe som passer meg bra, for jeg har mer arbeidslyst på dagen før jobb enn på ettermiddagene etter endt arbeidsdag.
I går var jeg ganske fornøyd med egen innsats.
Jeg kjørte Yngste Sønn på jobb.
Gikk en lang tur med Kjøteren.
Hadde lang frokost med avisen.
Vasket peisen og muren i stua slik at det blir rent og pent til jeg skal sette opp alle nissene mine.
Ryddet kjellerstua, slik at jeg også vil trives der nede i jula. Etter at Gamle Gubben Grå startet prosjektet med å gjøre om den ene kjellerboden til bryggerkjeller, og alt som var der i boden ble plassert midlertidig i kjellerstua, så var det liksom en del ting som aldri fant veien tilbake til en ny og varig plass. Gamle Gubben Grå har samlemani og angst for å skille seg av med skro…. skatter.
Kitt oppvask og sånn vanlig husarbeid fikk jeg og tid til, så riktig fornøyd med meg selv var jeg da jeg dro på jobb.
Gamle Gubben Grå gjorde også sitt til å bidra til julestemningen.
Inspirert av min rydding, går jeg ut fra, kom “Jule-elgen” på plass på veggen i kjellerstua. En skikkelig Harry-elg som synger julesanger hver gang vi går forbi.. Husker ikke helt hvordan og når den dukket opp, men den har fulgt familien vår i en årrekke..
Juleskilt kom og opp i gangen. Det lå vel i nærheten av elgen.
Gamle Gubben Grå fant og julekrusesken som jeg hadde lett etter, så nå får jeg drukket teen min fra koppen jeg har savnet i hele desember.
Han byttet og til røde håndklær på badet – og skoldet alle mandlene så vi får laget julemarsipan.
Når Sjefen da kom på jobben og viste meg en skisse for hvordan vi ganske taskt kan bli 2 radiografer på vakt, ja da var dagen virkelig bra.
Det var ei blid og fornøyd dame som la seg i går.
Da har andre adventsuke kommet og gått. Hvor blir egentlig tiden av? Og det er nå under to uker igjen til julaften. Fortsatt er det masse igjenn som må ordnes, kjøpes og fikses. Som vanlig kjenner jeg julestresset knyte seg i muskulaturen. For det er så utrolig mye jeg vil fikse og ordne før høytiden setter inn.
Men litt har da skjedd denne andre advents uka.
Det har dukket opp noen nisser her og der. Og i går kom Yngste Sønn hjem med juletreet. Det står klart på terrassen. Bare å hente inn og pynte når den tid kommer. Han og en jevngammelfetter hadde vært i skogen og hugget juletrær, og reiste rundt til slekta og delte ut juletrær til foreldre, tanter og besteforeldre. Med røde nisseluer på skapte de glad julestemning.
Nå starter tredje adventsuke.
Litt mindre på programmet denne uka, og muligheter for å få gjort litt i heimen. I morgen kommer julelønna, og da blir det mulig å ordne litt mer med julegaver og ting og tang. Neste uke har jeg ferie. da har jeg bestemt meg for å ta fri fra alt som heter møter og jobbmail og bare være husmor, mamma, kone, datter…
Da får jeg sikkert ordnet og fikset alt jeg mener jeg skal ha gjort – og jeg kost meg med det uten å bli totalt utslitt.
Så når julen ringes inn klokka 16.00 på julaften kan jeg forhåpentligvis lene meg tilbake i stolen på vaktrommet og vite at alle jeg er glad i har en fin jul.
Nå er det bare moen timer igjen på jobb, så er det helg. 7 og en halv time på jobb som akkurat nå føles nesten uoverkommelig. Jeg skulle så gjerne bare ha flata ut. Er bare så usigelig sliten.
Etter jobb er det julebord. Stort julebord på hotellet ved fjorden. Hele sykehuset, god stemning, hyggelige mennesker og god mat. Konsert er det vel og. Yang-Breakers….. totalt ukjent for meg…. Men det blir sikkert hyggelig.. Jeg har betalt 650 kroner for moroa og møter nok opp. Hadde jeg bare ikke vært så sliten….
Burde ha klippet håret før julebordet. Det er for sent nå. Orker ikke stresse med frisør på de tre timene mellom jobb og julebord. Har tenkt på det lenge, men har ikke funnet tid . Det er alltid noe annet som er viktigere, og jeg er alt for sliten til å planlegge.
Så må jeg finne på noe å ha på meg. Ikke alltid lett når man er ei dundre på over hundre – og til og med har passert 50. Jeg har gått ned 10 kilo det siste året. Jeg hadde tanker om ny kjole. Jeg skulle ta meg fantastisk ut. I går sto jeg og titta inn i klesskapet. Jeg hadde et lite håp om at denne fantastiske kjolen skulle ha dukket opp der på forunderlig vis. Men det var den ikke. Den svarte fløyelskjolen som er blitt moderne igjen hang ikke der heller. Den var blitt litt trang for ett par år siden, og ble donert til Fretex sammen med den midnattsblåe kjolen jeg følte meg som ei prinsesse i – eller dronning. Hvorfor leverte jeg de? Sliten lukket jeg stille skapdøra.
Ikke mye som minner om at det snart er jul i heimen. Ikke noe julepynt eller røde gardiner. Det henger en julenisse på veggen ved inngangsdøra og en av sypressene i innkjørselen har fått ei lyslenke, det er alt. Og jeg som er så glad i å pynte og stulle til jul. Men i år har jeg ikke funnet overskudd eller tid.
Julekaker. Jeg som hadde ti tolv og opp til 17 slag. Så langt i år har jeg ei formkake – og den er det Gamle Gubben Grå som har bakt. Og så står det et prefabrikert pepperkakehus ferdig montert på sjenken og venter på pynt. Det har snart ståttslik ei uke.
Julegaver skulle jeg i år fikse i god tid. Skulle satt meg ned ved PC med et rødvinsglass og fikse det raskt og uten stress i slutten av november. Slik gikk det ikke. November bare kom – og gikk utrolig raskt i år. Jeg har kjøpt en gave. Det er til den ene grandnevøen min.
Har et halvferdig strikkeprosjekt som kanskje blir julegave til ei tante-jente, hvis det kan leveres uten garn, pinner og oppskrift på hvordan hun selv kan gjøre det ferdig….
Har og et foto-bok-prosjekt so muligens kan bestilles innen fristen for å få levering før jul. Skal bare ta den siste finpussen……
Tenkte jeg skulle komme med noen gode råd til alle de, som i likhet med meg har passert 40 for ikke å si 50, og som nå skal på årets store “Happening”, JULEBORDET. Det kan tenkes at ikke alt er like lurt – eller like kult som da vi var unge en gang i forrige århundre.
Før du drar hjemmefra, husk å spis
Enten du skal på julebord på en fredag etter en slitsom arbeidsdag, eller etter en stressende lørdagsformiddag hvor du har vasket huset, handlet, levert ungen hos barnevakt, så husk og spis. Ja, jeg vet du helt sikkert får mat, masse mat på julebordet. Men før du kommer så langt som til maten, får du mest sannsynlig også i deg en god del drikke..
Jeg hadde dårlig tid en gang mellom avsluttet arbeidsdag og start på det store julebordet, og tenkte at siden jeg er ei diger dundre på over hundre, trengte jeg mer tid på styling enn spising. Så jeg byttet ut den litt trauste Grandiosaen med ei flaske musserende som jeg tok med meg i boblebadekaret. Etter en halvtimes bløtleging, fortsatte jeg og nippe til den sprudlende mens jeg sminket og sparklet meg etter alle kunstens regler.
Innen kollegaen med mann kom for å plukke meg opp var flaska mindre enn halvfull, og jeg var i utrolig godt humør. Kul og vittig er jeg selvsagt støtt, men denne kvelden overgikk jeg virkelig meg selv. Jeg eide festen.
Men det var ikke så kult da en kollega, litt sånn perifert i bedriften, ønsket en seriøs prat. Jeg er jo tillitsvalgt på høyt nivå, det var denne kollegaen og, og hun ville prate om noen omorganiseringer.Hodet mitt var liksom ikke der…
Ikke var det så kult dagen etter heller, da jeg kom på at jeg hadde gått bort til Administrerende Direktør og rost talen han hadde holdt. Greit nok, hvis ikke ærlige meg hadde avsluttet med “Jeg er virkelig overrasket at en tørrpinn som deg kunne holde en så vittig tale.”
Noe av den samme følelsen hadde muligens en langt yngre kollega av meg for noen år siden. Det var og et fredagsjulebord. Vi hadde hatt en svært så slitsom arbeidsdag, og da vi møttes igjen noen timer etter endt arbeidsdag hadde nok hun også nedprioritert å spise til fordel for litt å drikke, med eller uten boblebadekar. Hun sto og roste vår kvinnelige leder og hennes valg av en svært fiks og litt dristig kjole. “Du ser ikke ut som om du er en dag over 50” sa hun gjentatte ganger til sjefen. Det hadde hun helt rett i. Men nå må det legges til at sjefen heller ikke var en dag over 50, men fremdeles i midten av 40 årene……
Vorspiel kan være gøy.
Jeg vet om en gjeng barnehageansatte som hadde vorspiel før de skulle på et større julebord. De hadde ordentlig vorspiel. De hadde også bestilt litt mat fra et firma som leverte tapas. Han som skulle levere maten hadde med seg sin 14 år gamle sønn som bærehjelp, og så skulle guttungen få tjene noen kroner.
Førskolelærere på 40+ som klyper 14 år gamle guttunger i rompa og kaller dem lammekjøtt er ikke kult. #metoo.
Julebordet er tenkt å være en hyggelig sammenkomst. God mat, godt drikke og hyggelig stemning.
Selv om du kun drikker den ene gangen i året , betyr det ikke at du bør helle nedpå som om du var russ igjen. Ta det pent og få en triveligere kveld. Det er lov å roe ned drikkingen før du har spydd utover hele deg.
Du er fortsatt gift selv om du tar av gifteringen etter middagen, og de fleste kollegaene dine vet godt at du er gift og kjenner kona di.
Det er koselig om julebordet er et hyggelig minne – også mandag morgen. Jeg har hørt om et julebord som endte i 2 skilsmisser, 2 anmeldelser og 4 oppsigelser. Det er ikke gøy.
Når du er på julebord på hotell, restaurant og bar, så er det noen som er på jobb i de samme lokalene. De er på jobb for at du skal få en fin kveld. De har laget maten, dekket bordet og pyntet lokalet. De serverer deg . og rydder etter deg. En av de er Datteren min.
De fortjener at du behandler dem med respekt.
De synes ikke du er særlig sjarmerende etter førtiåtte akevitt. Du får heller ikke servering i baren hvis du har knekk i knea som Jahn Teigen. Det er lov å bestille varer i baren på en normal måte. Bartenderen har ikke behov for at du spytter ut bestillingen din så han får en dusj av spyttet ditt i ansiktet. <de flest edusja før de kom på jobb, og alle føler for en dusj etter at de kommer hjem.
Bartendere og servitører er edrue, og på jobb. De synes ikke det er kult at du prøver å sjekke dem opp, eller at du klyper de i rompa når de rydder vekk rotet ditt.
De bryr seg ikke om du har “jobba i bransjen”, er advokat eller kjenner regla. Er du pære full får du ikke servering.
Turn out the lights. The party is over. They says that all good Things must end. Lett`s Call the night. The party is over and tomorrow starts the same old thing again…..
Villie Nelson.
Det er smart å vite når det er på tide å dra hjem, og gjerne lurt å ha en ide om hvordan du har tent å komme deg hjem før du drar hjemmefra. Du behøver ikke være siste person som forlater lokalet. Det er lite trolig du går glipp av noe som er verdt å huske om dun tar taxi hjem før du sovner.
De hjemme, enten det er mannen din eller ungene, setter nok pris på om du kommer hjem “for egen maskin”, og ikke at det er en kollega som ringer og ber dem hente ei som sover på toalettet badet i sitt eget spy.
Noen avslutter julebordet på legevakt og røntgen.
Vi som jobber på skade-brudd-avdelingene er i likhet med de som serverte deg for noen timer siden ikke en del av festen, men derimot arbeidstagere på jobb. Vi vil heller ikke bli kløpet i rumpa, befølt på puppene eller ha verken kyss eller klemmer av overstadig berusede mennesker som stinker fyll og gammel spy.
Og om vi ber deg ta av deg klær, det være seg bukser eller skjorter, er ikke det fordi vi sikler på kroppen din og har noen erotiske baktanker.
Hvis du har danset på bordet eller sklidd rundt på glatt-isen med stiletthæler er det ikke vår skyld om du har brukket ankelen. Ankelen blir ikke noe mindre brukket fordi om du truer oss med juling. Vi er der for å hjelpe deg, og det gjør vi gjerne. Det er jobben vår. Men det gjør ikke noe om du samarbeider litt.
