Det har vært en fin dag i dag sånn værmessig. Jeg har drevet på litt i hagen. Fått spavendt litt kompost og slikt. Ryddet og ordnet litt med slike ting som er kjekt å få gjort før det blir vinter.
Nå håper jeg den vinteren lar vente på seg, trenger ikke snø før ut i desember for min del.
Erfaring tilsier imidlertid at når dagene er så klare og fine som nå er det ikke lenge før første frostnatt. Det er greit å gjøre hagen forberedt på den.
Leser at diverse sjefsøkonomer er enige om at det kommer en ny renteheving i dag. De er derimot usikre på om dette blir den siste renteøkningen eller vi kan vente oss et par til.
Jeg har sluttet å høre så nøye etter. De har vel snakket om at renta skal opp en gang til eller to i nesten hele år, likevel stiger den stadig.
Vi har ikke mye lån, jeg tenker mest på unge i etableringsfasen som har flere millioner i lån og en galopperende boliglånsrente. Jeg vil tro det er noen våkne nattetimer når betalingen på boliglånet stiger med flere hundre kroner i måneden.
Jeg husker tilbake til 1990 tallet. Da var renta langt høyere enn i dag. Da vi kjøpte rekkehuset i 1993 var den på over 10%: Likevel utgjorde ikke huslånet et så drastisk innhogg i månedsbudsjettet. Vårt lån var vel omtrent på husstandens årslønn. Nå låner man jo både det dobbelte og det tredobbelte av husstandens samlede inntekt har jeg følelsen av. Boligprisene har jo eksplodert.
I 1998 kjøpte vi huset i skogen, og renta galopperte. Jeg mener jeg ofte fikk brev fra banken om renteheving to ganger i måneden. Da vi tok opp lånet skulle vi betale rett i overkant av 4.000 kroner i måneden i renter og avdrag. Det skulle vi klare med litt felles innsats og ikke minst litt overtid. I løpet av det første året steg den månedlige summen til over 7.000 kroner. Jeg husker jeg ble kvalm da jeg åpnet brevet med beskjed om den siste rentehevingen.
Vel, vi kom oss gjennom det. Men det var noen tøffe år med mye jobb og lite utskeielser.
Jeg føler virkelig med de unge i dag.
Renta var virkelig høy en periode ja. Tøffe tider og det var ikke mye rom til annet enn å betale regninger.
Jeg har fremdeles lån, jeg har jo kjøpt huset mitt to ganger på en måte. Pluss at jeg kjøpte meg en leilighet..Men jeg overlevde..Og vet hva det er å ha lite..
..
Men jeg er en nøktern person. Trenger ikke så mye her i livet.
Det har vært noen tøffe tider, men vi kom gjennom det.
Jeg er i grunn stolt av det, at vi nå sitter i Drømmehuset og snart er gjeldfrie.
Enig – jeg føler med mange unge idag altså! Tusenlappene fyker ut til renter om dagen – selv med et ganske så “beskjedent” boliglån på et par mill. Vi kjøpte hus i 1990, jeg og min eksmann, da var renta 13 %….. utrolig å tenke tilbake på, men – det gikk jo det også på et vis!
De unge har min medfølelse. Det er ikke moro. Det er mage som sliter for tiden. Vi som husker da jappetida brått tok slutt på slutten av 80-tallet og rentenivået rundt begynnelsen av 90-tallet husker folk som ikke klarte det og som måtte selge bolig med til dels store tap.