Dagen der på….

Kokkejævel er (gjesp) fremdeles på bloggtoppen.  Jeg er fremdeles på 56.plass. Valentines dag er over og i dag er en ny grå lørdag. Drømmehuset har sett sine bedre dager, gangen er full av rot, det står ei halvmalt hylle i stua og hybelkaninene hopper lykkelige rundt. I morgen kommer det gjester. (eller gjest, da, i entall) Jeg vet i det minste hva jeg skal bruke dagen til.

Valentines dag ble ikke som forventet for Kokkejævel.  Han og Kjærest hadde booket seg inn på Bjørnfjell Mountain Lodge (høres dyrt ut.)  De skulle kose seg med en tre-retters middag, flirte i boblebadet og overnatte i en hytte under nordlyset.  Høres jo riktig så romantisk ut.  I stedet ble det avbestilling og syk Kjærest som feberhet sov seg gjennom store deler av dagen. Den magiske medisinen Kokkejævel lagde her om dagen hadde ingen virkning, eller virket muligens mot sin hensikt. Heldigvis har det fått Kokkejævel til å revurdere ideen om å starte en egen religion med (kokke)jævel-dyrkning. Nå ønsker han seg ikke en egen kirke til jul lenger.

Her i Drømmehuset ble Valentines-dagen som forventet. Her var det lite med boblebad og elskov under nordlyset for å si det sånn.

Som den uhelbredelige romantikeren jeg er, hadde jeg kjøpt Valentines-gave til Gamle Gubben Grå allerede på onsdag.  Hadde klart å smugle den inn i huset og få gjemt den mens jeg var alene i heimen så Gamle Gubben Grå hadde ikke fattet mistanke om at jeg pønsket på noe.  Som alle andre skikkelige middelaldrende par som har vært sammen halve livet ser vi jo selvsagt på Valentines og andre slike “ny-moderne”  ting som kun triks fra handelsstanden for å lure pengene fra oss.
Gaven, en bok, lå pent innpakket med kort i rød konvolutt ved plassen der Gamle Gubben Grå pleier å innta dagens første kaffekopp da jeg gjorde meg i stand til å dra på jobb.  Gamle Gubben Grå snorket fremdeles inne på soverommet.

Men innen jeg kom meg ut døra hadde Gamle Gubben Grå stått opp og sto og myste med dagens første sigarett i dørsprekken i utgangsdøra.  Så jeg svingte innom stua og ga han gaven på vei ut.  Er jo litt kos å se reaksjonen og, når man overrasker noen.
Han tok i mot gaven med et smil, men sank litt sammen. “Men jeg har ikke husket noe…” sa han litt trist.  Jeg avbrøt han fort og sa at det hadde han da hele dagen til å fikse, og sprang ut utgangsdøra.  Pakkeoverleveringen hadde gjort at jeg lå noen minutter bak skjemaet, og jeg kunne se at jeg måtte skrape is. (Ja, jeg vet at Høvdingen ga meg sånn greie til å legge over vinduet i julegave).

(Bildet er kun illustrasjonsfoto. Det var absolutt ikke snø, kun is.)

Valentines-dag og romantikk gjør selv ei middelaldrende kjerring vår-yr og spretten, og jeg spratt over trammen i raske, lette skritt.  Men det er ikke vår i februar, og natterimet blir is på trapp av tre. Så i første trappetrinn ned mot bilen mistet jeg bakkekontakten. Og etter en liten piruett landet jeg i bunnen av trappa med bena opp og hodet ned.
Så lå jeg der blant is, grus og vissent granbar og forsøkte å kjenne etter hva jeg hadde ødelagt denne gangen. Jeg kom raskt til at de fleste kroppsdelene føltes omtrent som før.  Langt fra gode, men det var ingen nye vondter å snakke om.

Så var det bare å stable seg på beina igjen.
Det er lettere sagt enn gjort for ei diger dundre med et sammenskrudd kne og to stive albuer å komme seg opp fra liggende på glatt underlag. Etter et par mislykka forsøk kom Gamle Gubben tassende i pysjamas og tøfler for å hjelpe kjerringa, men fikk raskt beskjed om å holde seg unna og ikke begynne å hale og dra i kjerringa. Det gjelder å ha kontroll på hver minste bevegelse for å ha kontroll på alle vondtene.  Den kjærlige tonen fra pakkeoverrekkelsen noen minutter tidligere var borte.  Møysommelig stavret jeg meg opp. Fikk skrapet bilvinduene fri for is og kom meg på jobb bare to minutter etter at arbeidsdagen burde ha startet.

Etter endt arbeidsdag lå det en stor tulipanbukett og ventet på meg. Valentines-gave fra Gamle Gubben Grå.  Tulipaner er min yndlingsblomst.  Så en tulipanbukett i glade vårfarger gleder hjertet mitt mye mer enn røde roser.  Jeg laget middag.  hjemmelagede salma nuggets.  Ikke et tre retters gourmetmåltid, men greit nok.

Så ble det sofa og pelspledd mens jeg fikk tømt ut all min frustrasjon over arrogante varaordførere og andre udugelige høyrepolitikere, om sykehusdrift med mer fokus på økonomi og kontroll enn kvalitet og gode pasienttjenester, om elendig eldreomsorg og muligens en del andre temaer som irriterer meg mens Gamle Gubben Grå lyttet rolig.  Et sikkert tegn  på at Kjerringa er utslitt.
Når frustrasjonen var tømt tok jeg med meg Charlie Chihuahua og krøp til køys.  Jeg var for lengst i komatøs søvn da Gamle Gubben Grå kom for å legge seg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg