Hekken vokste kjempehøy, kjempehøy, kjempehøy synger man i sangen om Tornerose.  Og det er nettopp det klatrerosene i bedet på nordsiden av huset også har gjort. Folk som kom på besøk kunne villedes til å tro at det var en sovende prinsesse som holdt til her, og ikke ei våken kjerring.

Jeg har tenkt på det lenge, og utsatt det gang på gang. Jobben med å klippe ned tornekrattet er like lite lystbetont hvert år.  Men samme hvor lenge jeg itsetter jobben så kommer ingen andre til å gjøre den. Så utstyrt med softshell jakke, hagehansker og hagesak sav den litt store typen satte jeg i gang i morges etter at hundene var luftet og frokosten spist. Klokka var ikke 10 en gang, det gjelder å stå på fra morgenen har jeg hørt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som så mange år før ble jeg overrasket over hvor rask jobb det egentlig var. Etter en drøy halvtime var jeg ferdig. Ikke akkurat en jobb å utsette i evigheter.

Mens jeg drev på kom jeg til å tenke over at det antakelig er siste gang jeg klipper ned Tornerosekrattet. For det første fordi det ikke er sikkert at jeg bor her neste høst, men mest fordi jeg har planer om å fjerne de rosene.  De blomstrer bare en kort uke, ellers er de bare kratt. Hm, lurer på om jeg da burde satse på å få spadd opp de i høst? Er garantert lettest før de begynner å vokse igjen. Den lengste greina gikk langt over taket.

Etter rosene var det ikke lenge før jeg var i gang med hagesaksa igjen. Måtte bare se Yngste Sønn avgårde først. Manuel hagesaks, bare så det er sagt. Ikke noe motoriserte hjelpemidler her, kun rå muskelkraft! Nå var det greinene som hat vokst over gjerdet og ut mot veien som skulle til pers. Også en jobb som har vært utsatt lenge.

Det var litt mer jobb. Brukte et par timer på den jobben.  Mye bøy og tøy, og jeg kjenner det godt i ryggen nå. Det ble vel fem lass med greiner og kvist som ligger i en haug ved kjøkkenhagen sammen med tornekrattet og tørker litt før jeg etterhvert skal la det gå gjennom kvistkverna og bli til flis jeg kan ha i bed og kjøkkenhage.

Jeg kjenner det som sagt i ryggen. Men jeg kjenner og på en glede og litt mestringsfølelse over å kunne stryke to ting på lista som jeg har utsatt lenge.

Nå har jeg en velfortjent pause på terrassen før jeg fortsetter på lista mi. Nå skal hagesaks byttes ut med vaskebøtte.