Jeg kom ikke på bloggtoppen i dag heller, men jeg var ikke langt unna.  Så takk, Japp for leppestift-knepet.

Sophie Elise troner på toppen, som vanlig.  I går hadde dama to innlegg.  Ett reklameinnlegg hvor hun viser oss helga i bilder. Det gikk i spa, trening (uten at det ble postet noen svette treningsbilder som bevis….) litt interiør osv..

Det andre innlegget var mer interessant.
Det hadde overskriften “De modigste av oss alle.”  og overskriften var så pass interessant at jeg klikket på den i går kveld uten at jeg så at det var Sophie Elise som hadde skrevet det.
I hennes øyne er de modigste av oss alle de som trosser angsten og går på hver dag. Som trosser angsten og deltar i livet, angsten til tross.
Jeg er enig med Sophie Elise i at de er modige, ja kanskje de modigste blant oss., og det er flott at hun setter temaet angst på dagsordenen.
De som har fulgt med litt i mediene vet at livet ikke alltid har vært en dans på roser for Sophie Elise.  Hun har som mange andre unge slitt med lavt selvbilde, selvskading og angst.   Og hun har delt også disse sidene av seg.
I innlegget sier hun at influensere har blitt kritisert for å brette ut angsten sin litt for mye kanskje, og at de på en måte lever de godt på angsten.  Den har blitt en del av merkevaren for å si det slik.  Hun tar selvkritikk på det, og advarer også mot at et slikt tankesett kam være destruktivt og skadelig.  Kanskje ikke i så stor grad for leseren som for den som skriver.  Det tror jeg hun har rett i. For hvorfor bli frisk, hvorfor kvitte seg med angsten hvis det er den som gir deg mat på bordet, antall klikk og antall lesere?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg merket tendensen i fjor vinter da jeg gikk på en smell, og møtte veggen. Jeg var sykemeldt over tid, og skrev flere innlegg om hvordan det var å ha møtt veggen, om hvor tom og sliten jeg var.
Jeg fikk bra respons på disse innleggene, og det ble mange av de.
Men så en dag tenkte jeg at dette er ikke sunt, du graver deg ned i selvmedlidenheten. Dette er ikke deg, og du blir ikke frisk av det – heller tvert i mot. Hvor er hun som tenker ett kne er knust, men ett ben er friskt.  Glasset er halvfullt, ikke halvtomt.
Og det er jo de positive tankene som får de modigste av oss til å trosse angsten og møte livet. Den ørlille troen på at selv om livet er svart, trist og man er redd for å leve eller redd for døden, så tar man på seg den tøffe maska finner frem det friske og holder ut en dag til.

La oss hele på de modigste blant oss. La oss hele på motet som gjør at de trosser angst og redsel og går på.