Jeg tok på meg klær til å være hjemme i i dag morges. Du vet den olabuksa med strikk i livet og malingsflekker og t-skjorta med den litt utvaska skrifta som var ny til påskeferien i 2014.

Skulle bare kjøre Yngste Sønn på jobb og en kjapp tur innom Kiwi. Så hjem og frokost. Men da jeg skulle dra fra Kiwi var bilen død. Ikke en lyd. Men strøm på batteri var det, for radio og vifte gikk. Jeg prøvde et par ganger. Like død. Tok et par telefoner. Fremdeles like lite liv. Dette var det siste jeg trengte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ringte NAF og de kom raskt. Uten at NAF mannen ble noe klokere. Men han dumpa av den bulkede bilen han hadde på plana der på parkeringa og kjørte meg og Lille Bille ned til verksted.

De på verksted sa at det var nøkkelen min det var noe galt med, og at jeg bare trengte reservenøkkelen så skulle alt være i skjønneste orden.  Ja da var det bare å gå hjem etter nøkkel…

Eller…
Det er 6,3 km å gå hver vei.. Og jeg hadde ikke akkurat overskudd til en times vandretur for å komme hjem. Og så en ny times tur for å hente bilen.  Jeg ringte ei venninne som som regel har fri på dagtid.   Og hun hadde mulighet til å være sjåfør  Gode venner er gull verdt. Takk, Kristin. I stresset mitt hadde jeg glemt at hun hadde flyttet fra sentrum og “langt ute i ødemarka” Ekstra Takk!! Jeg er heldig som har slike venner.

Så venninna mi dukka opp etter rn hslv times tid. Hu har jo flytt ut sv byen. Så måtte vi fylle litt bensin, skravle litt med dama på bebsinstasjon før vi kunne kjøre opp til meg etter reservenøkkelen.

Mannen på verksted hadde sagt at når jeg kom ned igjen med nøkkelen skulle jeg skru på tenninga og la bilen stå med tenninga på en 20 minutters tid for å nullstille seg.  Jeg hadde liten tro på den løsningen.  Det er jo ikke akkurat første gangen Lille Bille har problemer med å starte… Men det var verdt et forsøk. Og HURRA!!! Det virket!

Glad kunne jeg kjøre hjem og spise frokost. Klokka nærma seg 12…