Noen ganger har jeg lyst til å holde rundt voksne mennesker og si Du er bra nok!  Spesielt får jeg lyst til det når jeg møter på mennesker som er så utrygge på seg selv at de nærmest ber om unnskyldning for at de finnes.

Alle mennesker har den samme rett til å oppta sin del, sin plass her. Ikke stå der som en plassegutt med lua i hånda og be om lov til å være til sa Høvdingen til oss da vi vokste opp. Det tror jeg var god barnelærdom.

Ikke det at man skal tro at man er bedre enn andre. Det er ikke det jeg mener. jeg har ikke mye til overs for de som går med nesa i været og tror de eier verden heller. De føler jeg kanskje ikke den samme omsorgen for å ivareta. De klarer stort sett å ivareta seg selv.

Når det er sagt tror jeg det skjuler seg mye usikkerhet bak fasaden til de som går med nesa i været og later som om de er viktigere og bedre enn andre. Usikkerhet og redsel for at noen skal finne ut at de ikke er så perfekte som det de ønsker å fremstå som.
Du vet når selv den minste ripe i lakken regnes som total-havari er veien til nederlag kort.
Det hender jeg får lyst til å gi slike mennesker en klem og, å si at det er ikke så farlig om ikke fasaden er perfekt. Det perfekte menneske finnes ikke – og det er jeg glad for.

Jeg er glad jeg opp gjennom årene har opparbeidet trygghet nok til å være meg selv. Den tryggheten har jeg ikke alltid hatt, men du så godt når jeg endelig fant den!
Jeg er langt fra perfekt, langt fra feilfri, men jeg er mer enn god nok til mitt bruk. Jeg trenger ikke å streve etter å være noen andre enn den jeg er.

Noen mennesker sitter og analyserer alt de har sagt i etterkant. Var det bra nok? Var noen uenig? Kunne noe misforstås?  Det kommer lange forklaringer, unnskyldninger eller andre, nervøse talestrømmer ved neste anledning, gjerne om en uke eller måned, om setninger, tonefall, blikk og ansiktsuttrykk som jeg for lengst har glemt og ofte ikke skjenket en tanke.

Noen mennesker analyserer også alt alle andre sier på samme måte. Og jo mer de tenker på det jo mer sikker blir de på at ordbruken, ansiktsuttrykket eller tonefallet var slik de kan ta det opp i verste mening. Så ved neste anledning tar de det opp med og utbroderer et hendelsesforløp en annen stakkar overhode ikke kjenner seg igjen i. Det vone er at før den det gjelder får høre hva galt en har gjort eller har sagt så er det mange andre som har fått den utbroderte versjonen. En versjon som ofte blir verre og verre for hver gang den blir fortalt.
Plutselig er en litt dårlig formulert setning eller en ren misforståelse blitt til noe som nærmest kan minne om en konflikt.

Jeg har mennesker i min omgangskrets som kan holde i gang samtaler om slike oppkonstruerte konflikter i årevis. Dessverre overdriver jeg ikke.

Jeg føler veldig med slike mennesker. De må ha det vanskelig. Som regel bunner slike saker i lav selvtillit og lite selvfølelse. Men etter å ha vært den som lytter til disse utgreiingene i årevis har jeg nå begynt å holde avstand til slike mennesker. Ikke fordi jeg ikke føler med de, eller har omsorg for de, men fordi jeg ikke har energi og overskudd til å bruke tid på slike meningsløse innbilte konflikter og analyser av de.

Du er bra nok som du er. Du har rett på like stor plass her på jorden som alle andre.
Det er ikke nødvendig å bruke nattetimer og ledige stunder til å analysere alle blikk, ansiktsuttrykk og ord som blir sagt i din nærhet. Det er ikke sikkert alle andre er så opptatt av deg som det du selv er.