Når jordbærkurven vi kjøpte i Lærdal begynte å ta slutt fikk vi øye på en ny omvei.  Enten kunne vi kjøre E16 den strakeste veien gjennom noen tuneller, eller så kunne vi velge gamleveien. Eller den historiske ruten som gamleveien blir kalt her. Lett valg for oss. Her skal man høre historien suse.

Vi stoppet flere steder. Leste på informasjonstavler og koste oss. Fikk og lyst til å gå Kongeveien en gang. Ikke hele da. Skrekkelig langt for meg, men velge oss ut en fin bit. Høres ut som en god plan, kanskje i løpet av høsten?

Vi måtte selvsagt stoppe på Borgund Stavkirke selv om vi har vært der før. Sommeren 1993. Vi hadde overnatta på en campinghytte litt ovenfor stavkirken. Datter da 2 år hadde sovet mye i bilen under turen dit, og ville ikke sove i en fremmed campinghytte. Etter omtrent konstant skriking fra klokka  22 til 04.00 gå vi opp. Pakket bilen, vasket hytta og beundret Borgund Stavkirke rundt klokka 5 om morgenen.

Siden den gang var det bygd opp et helt museumssenter ved stavkirken. Vi fikk og en guidet omvisning. Interessant. Vi elsker sånt både Gamle Gubben Grå og jeg.

Staselig ikke sant?

Man antar at kirken er oppført på 1100 tallet og er vår mest berømte stavkirke. Da kirken ble for liten, og må  bygde ny kirke på 1870 tallet, forsøkte man å få den gamle kirken mest mulig lik slik den opprinnelig hadde vært.

Litt i motsetning til andre kirker som har forfalt når ny kirke var på plass. Flott å se at de tenkte på å ta vare på det gamle så tidlig som på 1870-tallet.

Se på detaljene! Kaskader av tak.  Dragehoder. Svalganger og masse fin treskurd. En mengde detaljer som tilsammen skaper en helhet.

Kirkerommet er mørkt. Det er ingen vinduer, bare lysglugger.og kirkerommet er strippet slik at Det fremstår slik det var i middelalderen. Alt fra etter reformasjonen ble fjernet under rehabiliteringen  på 1870-tallet. Spennende.

Vi kunne ha spist ved Borgund,men siden jeg hadde turistmaten fra Gudvangen friskt i minne ville jeg videre.  Dessuten nærmet det seg stengetid på museumssenteret. Så vi dro videre med tanke på at vi ikke hadde spist skikkelig siden hotellfrokost ved 9-tida og kjerringas blodsukkernivå var det kanskje ikke den smarteste beslutningen.

Filefjell og store deler av Valdres vel passert, og nå var det ikke snakk om å stoppe ved stavkirker og andre severdigheter. Kjerringa var sulten og amper. Og når kjerringa er amper holder Gamle Gubben Grå klokelig kjeft. Først oppdaget rå fant jeg et spisested som falt i smak. Eller ble godtatt. De hadde ikke søtpotetfries…

Etter Fagernes var humøret adskillelig bedre, men Fagernes er nesten Hønefoss og hjemme. Småbarn det strake veien hjem. 3 dager på tur er sånn akkurat passe.