Husker dere innlegget mitt fra i går? Det som het Blomsterbuketter, flaksende høner og forskjells Norge……. Jeg skrev om Doc og flaskesamleren. Litt om gullbarbie og flaksende høner. Om bilder på et barnerom og om en kokk og hans to blomsterbuketter.
Hvilke av disse temaene tror du skapte mest engasjement i kommentarfeltet mitt?
Jo et spørsmål om hva man tjener på blogg! Det var ikke en gang ett av temaene.
Det var “Bien” som startet den vinklingen i kommentarfeltet med å spørre
Blogger ikke for penger, sier bloggkongen støtt og stadig. Da spør jeg, om du har 40 000 klikk, hva genererer det til kroner og ører. Skal jeg multiplisere med 0,5, 0,05 eller null komma null komma null null ?
Jeg forsto ikke helt hvordan dette var et naturlig spørsmål å stille etter å ha lest innlegget mitt, men hvem er jeg til å undres over hvordan andre menneskers tanker flyr? Jeg som blir opphengt i en kirke som ingen vil ha når jeg leser om strikkehøner på skitur så jeg svarte etter beste evne For meg ligger fortjenesten på ca 2 øre pr sidevisning.
Mulig det var den kjensgjerningen at den nevnte kokken hadde tatt seg råd til hele to blomsterbuketter som bekymret Bien. Jeg vet ikke, men jeg tror han har råd til såpass. Så slapp av Bien, dette går nok helt greit.
Det jeg skulle ønske hadde skapt mest engasjement var historien om flaskesamleren. som Doc observerte da han tok en kjapp pølse-lunsj på en an hovedstadens bensinstasjoner. Jeg hadde også håpet at mer enn en person hadde kommentert at de likte den godheten Doc viste ved å se flaskesamleren, reflektere over hans skjebne og gi han en liten håndstrekning.
Men siden Doc og Dask er på fete plass også i dag, og det sisteinnlegget fremdeles er innlegget om flaskesamleren .forsøker jeg nok en gang å skape litt engasjement og noen refleksjoner over hvor store forskjeller det er her i Norge.
Det var en kommentar i kommentarfeltet mitt som var tankevekkende. Den var fra Aud Marit Aud Marit er en blogger som gjennom sin blogg har gitt flaskesamlerne et ansikt. Det er modig, det er tøft og det står det respekt av.
Aud Marit sin kommentar lyder
Ja det er store forskjeller i dette landet, det er mange som må lete etter tomflasker for å få inn noen kroner til mat. Er man ufør eller unge på andre trygde ytelser så har vi faktisk under 26.000 kroner i måneden jeg har litt over 16.000 i måneden selv har jeg ca 6000 kroner i måneden av trygden som jeg kan bruke. Det er utenom det jeg tjener på bloggen min.
6.000 kroner i måneden igjen å leve av når alle faste utgifter er betalt. 200 kroner dagen til mat, klær og adspredelse.
Da gjelder det å tenke seg godt om før en trekker kortet eller åpner lommeboka. Kanskje en tanke å ha i hodet neste gang du uttaler den om at noen strikker med billiggarn, uttaler deg om Cubus-unger eller bare må ta årets tredje tur til Dubai.
Man sulter ikke på 200 kroner dagen. Men i dagens overflodssamfunn er det mye mange tar som en selvfølge som man ikke har råd til å unne seg. Det er ikke sikkert det er råd til boller med krem, en konfekteske til mor på morsdagen eller en bugnende rosebukett til den man elsker.
Samtidig er det noen som tjener så utrolig mye, Jeg vet om mennesker som har igjen rundt 100.000kroner igjen å rutte med i måneden når alle faste utgifter er betalt. (Hvis vi tar utgangspunkt i de samme faste utgiftene og holder faste utgifter til avis abonnement, treningsstudio, og andre faste utgifter som liksom ikke hører med i de basale faste utgifter.)
Det vil si at de sitter igjen med 3.333 kroner de kan bruke hver dag. Du trenger ikke sjekke kontoen og regne raskt i hodet mens du tar turen gjennom Kiwi da .
En av Rødt sine viktigste kampsaker er å bekjempe de forskjellene i samfunnet som stadig øker.
Jeg skulle ønske en slik sak vakte mer engasjement enn hva Kokkejævel måtte tjene på blogg.
Vibbedille på fjerde plass er et godt menneske med tanke for andre. Hun har hentet hele 13 kilo garn hos en eldre dame som ikke orker å strikke mer. Den eldre damen er også et eiegodt menneske som tidligere i vinter ga Vibbedille 50strikkegensere Vibbedille kunne gi videre til noen som virkelig trengte det. De er blitt gitt videre til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon sammen med haugevis av andre strikkeplagg Vibbedille donerte fra eget lager og samlet inn rundt om kring i nærområdet. Sånt varmer mitt hjerte.
De 13 kiloene Vibbedille hentet hos den eldre damen sorterte hun etter kvalitet og farger og lagde passende garnpakker som hun pakket inn i cellofan og skrev små hyggelige merkelapper på pakkene om hva de passet til.
Garnpakkene skal hun så fordele til steder der hun tenker de vil gjøre nytte og glede, som i en barnehage, på et krisesenter, og noen dagsenter.
Kjempeflott tiltak!
Så har vi kommet til nummer tre på bloggtopplista. Det er Isa Wulff og innlegget om bildene hun har bestilt til barnerommet.
Jeg har glemt å nevne at det er et reklameinnlegg og ved å bruke en rabattkode du får inne på bloggen hennes får du tretti prosent inne på den nettbutikken hun har “kjøpt” bildene.
Hvis du av en eller annen grunn heller vil støtte Andrea Seinsdottir som ligger på andreplass på bloggtopplista kan du gå inn på hennes blogg og hente en rabattkode på tretti prosent i den samme nettbutikken,
Så har vi bate toppbloggeren igjen da. Kokkejævel.
Han skriver at han hadde en perfekt dag i går. Det gjør meg oppriktig glad.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Vet dere, svært lite. Men jeg driver og arbeider med ett par tre innlegg som liksom har surra rundt i hodet mitt en stund. Så følg med. Om kjerringa er på en 12. plass i dag har hun ikke tenkt å stoppe i sin vei mot toppen.
Flott og tankevekkende innlegg. Ja Vibbedille er god:) Og ikke for å glemme Dock& daisy … er det det de heter:) Gleder meg til å lese det tre timers lange innlegget ditt….:) Ha en fin dag.
Det blir ikke et tre timers innlegg, men kanskje en halvtimes. Men jeg tror du vil like det.
Forsto det:) Måtte bare trekke litt i deg. Min humor hehe.
ps. sorry . DockogDask:)
Takk for fin omtale <3
Mitt motto er som oftes: "Ingen trenger å gjøre alt, men hvis ALLE gjør litt så blir det noe bedre for noen"
Ang billiggarn, hadde du lest hva som mange ganger skriver på diverse strikkegrupper…Oj Oj…du kunne hatt bloggmat i lange tider!! Hvis noen f.eks viser noe de har strikket og det kommer frem at det er biliggarn, Oh lalala, da kan kommentarene være: "Det er pga sånne som deg som gjør at garnbutikkene forsvinner!" – "Du må priorirere, du må jo bare spare litt her og der". Det må svi så skikkelig for den stakkarsen som sitter der å viser alt det fine hen har strikket…men likevel er det slettes ikkje godt nok. Eg har et ganske SAFTIG innlegg i hodet i dag, mulig det kommer ut i kwell, eg liker ikkje å skrive innlegg som det eg har i hodet, men noen ganger må man bare snakke litt høyt å si fra…
Men du?
Kos deg på morsdagen og valentine, alt hva du måtte velge å feire 🙂
Eg velger meg morsdagen <3
Go`klem Vibbedille:)
Bare hyggelig.
Det er veldig forskjell på fattig og rik her i Norge! Jeg har nesten jobba 40 år i 100 % stilling, men når ikke opp til de anklene engang. Jeg er på jobb hver eneste dag hele året og har ikke utbetalt 16.000 i måneden engang! Heldigvis har jeg arva en del penger, hvis ikke hadde det vært dårlig stelt med meg!
Ja det er mange som har stram økonomi
Etter åtte år med Høyre-politikk har forskjellene i Norge økt. Enda er forskjellene her veldig små sammenlignet med andre land. Det er takket være velferdsmodellen som sosialdemokratiske politikere, og deres støttespillere i Norge har fått til gjennom mange år. Det finnes et sikkerhetsnett for alle, selv om ikke alle føler at de er fanget opp til enhver tid.
Dette betyr ikke at alt er bra nok. Det er en stadig oppgave å sørge for en mer rettferdig fordeling av godene. En rettferdig fordeling betyr ikke at alle skal få likt. Jeg har sett en veldig god illustrasjon på dette. Der tre personer står bak et gjerde, som stenger utsikten til en idrettsarena. (Sikkert fotballbane…) De tre personene er veldig ulike i høyden. Hvis de får en kasse å stå på som er helt lik, hjelper det kun én av dem. De må ha en kasse tilpasset den enkelte. Det er rettferdighet.
Forskjellene begynte å øke allerede for tretti år siden, og har økt i varierende grad under forskjellige regjeringer.
Ja vier heldige som har en velferdsstat med et sikkerhetsnett. Det er det viktig å slå en ring rundt.
Jeg er enig med deg i at rettferdighet ikke er å behandle alle likt, men å sørge for at alle får de samme mulighetene da må noen kanskje ha en høyere kasse
Er store forskjeller i Norge, og det er bra at Rødt vil gjøre noe med de forskjellene. Vet av flere som kommer til å stemme Rødt til høsten, også jeg.
Her er vi to i huset, og klarer å betale regninger, handle nøktern, og i tillegg ha hver sin buffer for uforutsette ting som kommer. Bor i eget hus som vi ikke har lån på. Likevel må man betale en skatt for å eie noe. En skatt som jeg mener er helt unødvendig. Eiendomsskatten.
Det står respekt av Aud Marit sin kommentar, og en blogger som jeg daglig må innom. Må også titte innom Vibbedille og Kjerringtanker, samt Ninautenfilter. Kan hende jeg stikker innom andre i farta.
Flott at du vet om mange som vil stemme Rødt til høsten. Det gjør jeg og!!!
Eiendomsskatt mener jeg at burde ha et høyt bunnfradrag, sånn at det var de med de eiendommene av høyest verdi som ble skattlagt. Og at vanlige boliger falt under bunnfradraget.
Ja, det er mye urettferdighet og store forskjeller i Norge dessverre, og det blir bare verre og verre. En sak som opptar meg er det som skjer med folk på AAP. Nå er tiden du kan få det, kuttet fra 4 til 3 år. Nav og helsevesenet greide ofte ikke å utrede og behandle ferdig folk på 4 år, så hvordan skal de plutselig greie det på 3 år? Og spesielt nå, med coronaen.
Det som da skjer når folk har passert 3 år, er at de mister inntekten sin, over natta. De har ikke rett på mer AAP, og de er ikke ferdig utredet, så det kan søkes om uføretrygd. Hva skal folk gjøre da? Jo da, selge alt de eier og har visstnok. Det blir folk ikke friskere av ihvertfall!
Foreslår at du Brit melder deg inn i gruppa AAP- aksjonen på FB, så tror jeg du får sjokk. Og så blir du kanskje, som meg, mektig imponert over Elisabeth Thoresen og den store innsatsen hun gjør på gruppa. Høyresida i norsk politikk bryr seg ikke et døyt om hva som skjer med folk som står uten inntekssikring. Det jeg har lest der på gruppa har gjort at jeg sterkt vurderer å stemme på Rødt ved stortingsvalget.
Ha en fin søndag videre 🌹
Jeg kjenner til AAP aksjonen og det arbeidet de gjør, og vi i Rødt støtter dem i deres kamp
Fint og tankevekkende innlegg. Forskjellene er dessverre store i Norge, og om dette gapet noen gang blir tettet er jeg usikker på.
Gapet blir nok aldri tettet. Men vi kan gjøre noe for at det ikke skal eskalere i sin økning
Ingen tvil om at vi lever i et samfunn med alt for store forskjeller!
Når det er sagt levde jeg godt en periode over to år på 400 kr i uka. Jeg var alene, hadde en ok jobb og kunne godt ha brukt mer. Men utfordret meg selv på hva jeg egentlig trengte. Jeg bakte brød, lagde mat fra bunnen. Det var ikke noe problem.
Men selvsagt er det ikke rom for utskeielser når man lever sånn. Men jeg valgte det altså selv, som et prosjekt 🙂
Klart at et sånt budsjett ikke funker hvis man trenger medisiner, røyker ellervil gå på kino eller ha en flaske vin til helga, men det går fint å leve/overleve 🙂
Det går fint å overleve. Det har vi gjort i mange år. for rundt 500 kroner i uka. Vi var en familie på 5.
Men det kan ha noen utfordringer og noen forsakelser.
Jeg tror at de som aldri har måtte leve slik ikke helt forstår når det plutselig kommer en bursdagsinvitasjon til poden og det er fem dager til lønning.
Det er trist og urovekkende at forskjellene øker mer og mer her til lands. Alle burde ha nok til mat og tak over hodet i verdens rikeste land. Snille Doc, som bidro der og da til en som trengte det. Til jul flommer Finn. No over av folk som trenger hjelp. Det er nok ikke bare til jul de trenger hjelp, men det er da det er litt innafor å spørre. Flere sier de blir utsatt for stygge meldinger. Hva er vitsen med å plage folk som ber om hjelp? I går var det en nyhetssak fra Oslo kommune hvor en familie på 5 ble kastet ut av sin kommunale leilighet fordi far i huset bikket kr 15.000 over inntektsgrensa for kommunal bolig. 8 politifolk, 3 patruljebiler og våpen. Snakk om å skyte høns med kanoner. Jeg blir helt matt over hvordan ting fungerer her til lands. Hva med skjønn? Joda, det hadde de brukt iflg talspersonen fra Oslo kommune….. Ble visst litt langt dette😇 ønsker deg og dine en fin søndag ❤️
Jeg har fått med meg saken fra Oslo. Bare trist – og firkanta.
Det forundret meg egentlig ikke så mye at det var blogg-fortjeneste som fikk meste blest, når man ser hva som får mest blest i blogg-Norge i løpet av en dag. Men derfor er det jammen bra du IKKE gir deg, og fortsetter fokuset på dette med forskjells-Norge, for det er sånne saker som BURDE trekke lesere. Det er sånne innlegg som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Flott med folk som gjør litt ekstra, slik som Vibbedille har gjort 🙂 Jeg er jammen glad jeg har den økonomien jeg har nå. Slet lenge med studielånet, fordi jeg gikk så lenge og studerte. Men nå er det lavt og nesten ikke igjen. Og jeg har ikke egen leilighet, så pengene vi har nå går til oss. Jeg tjener fint som lærer synes jeg. Heldig. Kan fint gi bort litt klær og garn og slikt jeg også. Absolutt noe å tenke på framover. 🙂
Forskjellene begynte å øke allerede for tretti år siden, og har økt i varierende grad under forskjellige regjeringer.
Ja vier heldige som har en velferdsstat med et sikkerhetsnett. Det er det viktig å slå en ring rundt.
Jeg er enig med deg i at rettferdighet ikke er å behandle alle likt, men å sørge for at alle får de samme mulighetene da må noen kanskje ha en høyere kasse
Jeg hadde tenkt å skrive litt i går ang fattigdom. Men siden det røsket tak i gamle minner som jeg ikke henter fram ofte, måtte jeg ha litt tid på meg.
Jeg vet hvordan det er å være fattig. Har vært i det uføret selv og også sett det på nært hold. Skilleveggen mellom det å ha det godt og det å stå på bar bakke, eller bortimot det, er veldig tynn, dessverre. Vi skaper oss alle en trygghet så langt vi evner, men de uforutsette hendelser kan vi ikke gjøre noe med.
Første gang jeg havnet i det uføret var jeg gift og høygravid med vårt andre barn. (dette er mange år siden.) Min daværende mann var pendler og hjemme annenhver helg. En slik helg fikk jeg beskjed om at han ville ha sin frihet. Han hadde flytta sammen med en annen kvinne.
Tilværelsen min datt i hop som et korthus, men jeg måtte jo klare det. Jeg hadde jo etter hvert to unger å ta vare på. Det gikk på et vis. Fikk litt økonomisk hjelp av mine foreldre, men jeg ville ikke være en belastning for dem. Så ble det nå slik at de døde to år etter dette. Dermed hadde jeg ingen pårørende lenger. Da var jeg 31 år. Jeg hadde en månedsinntekt som var i underkant av 3000, av det betalte jeg 1500 bare i husleie. Min aller største skrekk var at vi skulle havne på hospits hvis jeg ikke klarte å få endene til å møtes. Lykkeligvis fikk jeg etter
hvert kontakt med en brodeributikk som trengte noen til å brodere forskjellig. Kan tro jeg mer enn en gang var glad for at mamma hadde lært meg kunsten! For en løper i korssting fikk jeg 70 kroner, etter skatt. En juleduk til salongbord, 150 kroner. En stor middagsduk, 300 kroner. Så ble det råd med klær, sko, bursdags- og julegaver til ungene mine. Og en kjøttmiddag to ganger i mnd mot før bare en. Men det var allikevel beinhardt.
Ting snudde seg etter hvert, vi flyttet til et annet sted, ungene mine fikk det bedre. De ble etter hvert voksne, en av dem giftet seg og fikk tre barn. Jeg hadde da fått meg utdannelse, vært i jobb, men ble uføretrygdet etter en del år. I 2004 raste verden sammen på nytt. Min datter mistet sin mann i ei trafikkulykke, det var over på mindre enn et minutt. Som eneste pårørende var det ikke noe annet å gjøre for meg enn å ta meg av henne og hennes barn på 8, 5 og 2 år. Men med uføretrygd gikk det hardt utover økonomien min. Allikevel, jeg kunne ikke lukke øynene til et skåltomt kjøleskap, når siste bleie var brukt, når ungene vokste ut av klær og sko. De fortjente å ha det bra, også mammaen deres. Det var heller ikke lett for henne å få seg jobb, hundrevis søkte på alt av ledige jobber. Når man også må leie bolig, flyr tusenlappene. I flere år hadde hun 20.000 i mnd, av det betalte hun 10.000 i husleie. (det er som sagt dyrt å leie) resten måtte fordeles på strøm, tlf, mat, klær osv. Uten min hjelp måtte de ha gnagd dørstokken.
Det er mye som går nedover i en slik situasjon. En dag kom bv på banen. Etter ei tid ble barna flyttet til hvert sitt fosterhjem. Da satt deres mor igjen med 2.000 i mnd når husleia var betalt. Alt annet blir stoppet når man ikke lenger har barna hos seg. Hun måtte overleve på egg og nudler for å ha penger til mat når ungene kom hjem i besøkshelger. Det er så nedverdigende!
Nå er ungene hennes voksne, de to eldste er etablerte med hjem og barn. Hun selv og jeg har fått det bra. Lykkeligvis gikk det slik til slutt.
Men når man har levd i fattigdom, (for min del på vann og brød over flere år), glemmer man ikke hvordan det er. Mitt bidrag til fattige har vært i form av varme ullsokker, tova sitteunderlag, luer, tepper osv som jeg har strikket og sendt til faste kontakter som har delt ut. Jeg ville så gjerne gjort mer, men helsa er ikke helt på min side lenger. Men én ting vet jeg, den som stopper opp og gir noe, til et menneske i nød, redder ikke bare dagen for vedkommende, men kanskje også livet. Det å oppleve å bli sett av noen, gjør et så dypt inntrykk at man glemmer det aldri!
Gjør det lille du kan. I verden er det lite. Men for den ene betyr det håp!
For en sterk historie du forteller. Og godt å lese at dere har kommet helskinnet gjennom dette, og i tillegg så har du ennå evnen til å hjelpe andre. Og de siste setningene dine bør alle legge seg på minnet. Stor klem til deg 🥰
Tusen takk! ❤️
Mine foreldre var et godt forbilde for meg. De drev gård, men hadde ikke all verdens å rutte med. Jeg husker at pappa måtte spare lenge for å kunne kjøpe seg en vattert vinterfrakk. En dag fikk de besøk av en mann som pappa kjente godt. Etter å ha pratet sammen ei lang stund, spurte pappa hvordan familien hadde det. Da kom det fram at de levde i stor armod. Mamma gikk på loftet og hentet klær de kunne være av med. Fra kjelleren hentet hun mat. Og pappa gikk i gangen og hentet vinterfrakken sin. Den han hadde så inderlig bruk for selv, for i Indre Troms er vintrene kalde. Det gjorde et dypt inntrykk på meg.
“Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,..” sang min troende mamma i sitt daglige virke. Et av versene er sånn: “Gjør det lille du kan, se o sjel, ikke på, at så ringe og lite det er! Thi hvor skulle du ellers vel glad kunne gå når din Mester vil bruke deg her? Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, vær tilfreds at til deg Han deg gav! “
Uansett om vi tror eller ikke, så er det sånn at den lille dråpen skaper en liten ring som strekker seg langt utover.
Takk for at du deler! Det er en sterk historie som gjør inntrykk. To kjøttmiddager i måneden i stedet for en…
Jeg tror vi alle kan bidra litt. Ikke minst og se hverandre
❤️