I helgen har jeg sett de to første episodene av Helsekost Furuset på NRK. Sittet og stappet innpå med ostepop og sett på program om slanking og sunt kosthold. Der har du meg denne helgen.

Programmet er både underholdende og tankevekkende.
Noe av det jeg har reflektert over denne helga er Hvorfor er det så stigmatiserende å være feit? 
Hvorfor er det ok å sette likhetstegn mellom det å være feit og det å være et mindre verdifullt menneske?
Hvorfor synker markedsverdien i takt med økende antall kilo?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er feit, men jeg har ikke alltid vært det. Heldigvis, antakelig, var jeg normalvektig da jeg traff Gamle Gubben Grå. Vi rakk både å få barn og stifte bo før kiloene begynte å rase på.
Jeg forstår at det har blitt litt mer av meg i løpet av årene, men er jeg ikke likevel den samme personen bare i en litt større utgave? Jeg har selvsagt endret meg som person i løpet av de godt over tretti årene vi har vært sammen. Det handler om å bli voksen, modnes som menneske endre seg i takt med samfunnet, kall det hva du vil. Gamle Gubben Grå har og endret seg, selv om vekta er nesten den samme.
Det jeg forsøker å formidle er at jeg er den samme personen med den samme personligheten som feit som jeg var da jeg var slank eller normalvekitg.
Ja, Jeg har vært slank og. Skikkelig slank. I oppveksten gikk jeg under navnet skjelettet.

Jeg kan forstå at unge menneskers tanker om drømmedama eller drømmemannen ofte ligner på modeller eller artister som liksom er kroppsidealene. Det var vel en del ungpikerom som var tapetsert med Tom Cruise da jeg var ung, på samme måte som guttene hadde bilder av Samantha Fox på veggen. (Er du født etter 1980 kan du goggle Samantha). Men når man liksom kommer opp i slutten av tjue åra eller har passert tretti og førti forsvinner vel Samantha og Tom både fra soveromsveggen og drømmepartner tankegangen.  Som voksen er det vel andre verdier man legger til grunn enn det rent ytre?
Så overflatisk har vel ikke samfunnet blitt at man bare automatisk sveiper vekk alle med litt høy BMI?

Hvis du ser episode 2 så er det med en baker fra Trøndelag. En blid, trivelig og rund baker som både traller og synger flere ganger i serien. I denne episoden snakker han om hvorfor han blir med på prosjektet, om hvordan han savner noen å være glad i. Det er en scene der hvor han sitter og forteller at han savner det å ha noen å være glad i.  Han forteller folk at han trives best alen, mens sannheten er at han lengter så utrolig etter å ha noen å være glad i.  Den scenen er utrolig sterk. Der sitter en voksen mann, som virker som en utrolig herlig fyr, og gråter på TV fordi han tviler på at noen kan bli glad i en som er så tykk som han.

Det sitter i hodet, tenker du kanskje. Han har vært uheldig med en date.  Det er flere fisk i havet. Det er bare å prøve igjen. Kan jo tenkes at det hadde like mye med kjemi som kropp å gjøre.
Jeg vil nok helst tro det. Men det hjelper ikke han som ikke tør å prøve å flirte, fordi det gjør så vondt å bli avvist.

Kanskje har det ikke bare med kjemi å gjøre. Kanskje har det mer med vekt å gjøre enn det vi liker å tro.
Herlige Else Koss Furuset har i et intervju med Aftenposten denne helgen fortalt at sist hun var på date så innrømmet daten på slutten av stevnemøtet at han hadde inngått et veddemål med kompissene sine. Han skulle få 10.000 kroner hvis han kysset Else.

10,000 kroner er altså prisen noen er villige til å betale for å se kompisen kysse ei overvektig dame.
Jeg vet ikke hvor langt tilbake i tid denne hendelsen ligger, men sikkert ikke flere tiår. Else Kåss Furuset er 42 år. Jeg antar hun ikke har det med å gå på date med unggutter i 16 – 20 års alderen. Det er nærliggende å tro at denne daten har passert 30 og muligens 40 år. Kameratene sikkert også.
Hva er det som skjer i hodet på voksne folk?
Er det ok oppførsel? Er det slik en som feit må kunne tolerere av andre voksne mennesker?

Jeg for helliger ikke det å være feit. Det er mange helsegevinster ved å gå ned i vekt. Men det må være noe en velger ut fra hensyn til egen helse. Ikke fordi en skal behage andres syn på hvordan et menneske skal se ut.