Nei da, ingen grunn til engstelse.  Jeg har det ikke noe vondere enn vanlig.  Kroppen verker som besatt og det stikker til i ryggen innimellom, men det er jeg vant til.  Nei overskriften har selvsagt noe med toppbloggerne å gjøre.
Men la oss ikke foregripe begivenhetenes gang.

La oss starte som vi pleier med å humre over at forbannelsen ikke er brutt, jeg er fremdeles på en 13. plass. 300 færre sidevisninger, men fremdeles nummer 13. Er det ikke rart jeg ser på det som en forbannelse?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I dag er jeg forresten mer fornøyd med toppbloggerne.
Bare nye innlegg så langt øyet kan se.  Sånt liker jeg!

Spis og spar på tredje plass har en ukesmeny.  I motsetning fra Mat fra bunnen sin ukesmeny som jeg skrev om i går, så kan du fritt benytte deg av Spis og spar sine oppskrifter uten denne evinnelige tiggingen om at du bør vippse. Stort pluss til Spis og spar der!

Andrea Sveinsdottir deler ukeshandelen sin på blogg.
Noe av de minst interessante  blogginnleggene jeg vet om.
Hvor interessant kan det være å studere haugevis av bilder av matvarer folk har kjøpt?

Så kommer vi til de tre bloggerne som har blogginnlegg med substans og innhold.

Småbarnsforeldre på fjerdeplass har et innlegg som gjør inntrykk.
Det er ettårsdagen formorens død.
En mor hun ikke hadde det beste forholdet til.
Det er ikke en sorg, mer en irritasjon over at moren tar så stor plass i livet hennes – også etter sin død.
Samtidig leser jeg et savn. et savn etter den tryggheten det er å vite at det finnes en mor der et sted.

Det er snart to og et halvt år siden Mamma døde.
Jeg hadde et godt forhold til Mamma gjennom hele livet, og jeg savner henne ofte.
Jakka hennes henger i entreen min
Veska hennes brukes ofte.
Minnene er mange og jeg dveler ved de ofte.
Gode minner!

Samtidig får innlegget til Småbarnsforeldre til å føle på den dårlige samvittigheten som alltid ligger der og murrer
For jeg er alt for sjelden sammen med Høvdingen, med Pappa.
Vil jeg angre når den dagen kommer at han heller ikke er der lenger?

Da er det to bloggere igjen.  Ida Wulff på første plass og Kokkejævel på andre plass.
Ja du leste riktig.
Kokkejævel på en andre plass.

Ida Wulff deler sin fødselshistorie.  Alle som har litt omløp i hodet forstår at når blogg-kronprinsessa  som har ligget på en annenplass i ukesvis selv om hun bare blogger en gang i uka publiserer fødselshistorien sin, ja da kommer folk til å klikke som bare….
Jeg har egentlig aldri helt forstått den trangen mange kvinner har både til å dele sine fødselshistorier og å meske seg med andres fødselshistorier.

Vel, Kokkejævel er ikke dum. Han behersker bloggkonseptet til fingerspissene.  Han forstår at en fødsel gir klikk, og selv om han ga seg som toppblogger for et par, tre uker siden betyr jo ikke det at han har tenkt å la noen andre erobre toppen.
Så bare 9 minutter etter at Ida Wulff sitt fødselsinnlegg blir publisert, publiserer Kokkejævel et innlegg om at prolapsen hans er tilbake.

Er det ikke typisk dere?
Så fort en kvinne kommer med sin fødselshistorie dukker det opp en mann som forteller om en prolaps, en fotballskade eller en forkjølelse.
Sorry, Kokken. Fødsel trumfer prolaps.

Men la oss dvele litt ved Kokkejævel først.
For på selveste kvinnedagen tenkte han å fortelle noe som han tror at kvinner i alle aldre aldri kan få nok av, nemlig voksne mannfolk som surker og bærer seg over egne smerter og lidelser.
Så feil kan man tro, for det var lite med hjerter og omsorg i kommentarfeltet. Faktisk utrolig lite. Kanskje han har tima innlegget sitt litt feil? Det var jo kvinnedagen.
En annen mulighet er jo at han ikke har vært inne og godkjent de og at så fort han får tid til det er kommentarfeltet fullt av hjerter og omtanke. Jeg håper på det første, men tipper på det siste.

Vel, for alle som lider av lettere demens og har klart å glemme sykehistorien til Kokkejævel, gir han oss for Gud vet hvilken gang et “kort” resyme.
Kirurgen som ikke ville operere ryggen hans i januar. (Glemmer å fortelle hvor forbanna han var for det)
Siden han overhode ikke hadde sovet på to år, tilbragte han halvannen måned fra januar i senga med å sove. (Det vil si til medio februar i min tidsregning.)
For tre fire uker siden, kom smertene tilbake. (Det vil si en gang mellom 8. og 15. februar – omtrent da han krabbet ut av dvalen.)
Han tar det som en mann, ringer ikke kirurg eller noe slikt.  Han har jo annet å drive med. Bryllup og fotografering.
Men han skal en tur til fastlegen i dag.
Jeg regner med at han går derfra med nye resepter på smertestillende. medikamenter.
Er det bare jeg som er bekymra?

Så var det Ida Wulff og fødselshistorien.
Jeg har som tidligere nevnt ikke den helt store interessen av å lese eller høre detaljer fra andre kvinners fødsler.  Jeg har født fem barn, jeg har en viss erfaring med hva det går ut på.
Det er godt å se at Ida har en viss forståelse for det. Hun skriver at hun egentlig ikke forventer at noen skal lese det hun skriver. Før hun ble gravid, syns hun at andres fødehistorier var noe av det kjedeligste som fantes. Men. Da hun ble gravid, ble andre sine positive fødehistorier til stor hjelp for henne. Så i tilfelle hennes  historie kan senke skuldrene på bare én gravid kvinne der ute, så velger hun å dele den..

Litt lettet leser jeg videre.
For mange av de fødselshistoriene jeg har hørt fra mine medsøstre har ikke alltid vært egnet til å roe fødselsnervene hos engstelige kvinner som enda ikke har født sitt første barn. Jo mer blodig, dramatisk og smertefull man klarte å mane fødselen, jo bedre syntes å være en trend på nittitallet.

Fødehistorien ti Ida Wulff kunne vært overdramatisert til en skikkelig skrekkhistorie.
Dro på føden for en sjekk to uker før termin.
Fik ikke lov å dra hjem. Lite fostervann og lite med bevegelser.
Fødsel som ble satt i gang.
Korona og far som først fikk være med når fødselen var i gang.
Lang fødsel
Forløst med sugekopp

Men Ida Wulff overdramatiserer ikke.
Hun har fokus på at hun følte seg i trygge hender. Konkludere med at hun gjerne føder igjen. Ja hun vil i grunn heller føde en gang i måneden i 9 måneder enn å gå gravid.
Det er jeg ikke enig i, selv om jeg og har hatt greie fødsler.

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag? Muligens et mat-innlegg. Får se hvor kreativ jeg er etter møtet i Hovedutvalget og et zoom-møte.  Jeg kan jo vise dere handleposen etter at jeg har vært en tur på Kiwi. Tviler på at jeg skriver om savn, prolaps eller gamle fødehistorier.