Fortiden vender tilbake.

Når jeg sitter med tekoppen og reflekterer over det siste innlegget til bloggeren på plassen over meg på topplista er alltid radioen på i bakgrunn. Så også i dag.

Mens jeg satt og koste meg med å reflektere over organisering av helsevesenet mens jeg skrev innlegget Rom for forbedringer… hørte jeg på Opptur på P1 med et halvt øre.  Radioen står alltid på P1.  Hjernen min konsentrerte seg om reinnleggelser og liggedøgn mens jeg prøvde å forklare Samhandlingsreformen på en enkel måte hørte jeg at programlederne på radioen begynte å snakke om et tema jeg og har en del kunnskap om. De begynte å snakke om røntgen. Jeg arbeidet jo som radiograf i 30 år. Det er klart jeg spisset ørene når faget mitt blir tatt opp på radioen.

Raskt fant jeg ut at faget ble ivaretatt på beste måte. Programlederne samtalte med forbundslederen i Radiografforbundet om temaet. Jeg lot blogginnlegg være blogginnlegg en stund, og konsentrerte meg om radioen. Hørte den kjente stemmen til forbundslederen som jeg har kjent i mange år. Han klarte seg bra, men det var ikke overraskende. Han er dyktig og erfaren.

Denne søndagsmorgenen bragte meg tilbake til fortiden. En fortid hvor problemstillinger som liggedøgn og reinnleggelser var temaer som jevnlig ble diskutert med ledelsen i helseforetaket. En fortid hvor radiogradforbundet var en viktig del av hverdagen, og forbundslederen en god rådgiver. Vi har hatt en del telefonsamtaler og andre samtaler opp gjennom årene. Kort sagt, søndagsmorgenen bragte meg plutselig tilbake til det pulserende, engasjerende livet jeg elsket men som jeg måtte forlate da helsa sa stopp for over 4 år siden.

Før har jeg alltid blitt litt vemodig og trist når fortiden plutselig dukker opp slik. Savnet etter det livet jeg levde har vært sterkt. Noen ganger har jeg følt på sinne og urettferdighet. I dag føltes minnene som ble vekket mest gode. Litt vemod, selvsagt. Men mer sånn, Det var tider det! 

Ja, det var tider det. Men livet nå er og engasjerende og interressant. Kunnskapene jeg fikk den gang har jeg fremdeles. Både kunnskap og engasjement har jeg bruk for i mitt politiske arbeid. På mange måter er livet jeg lever nå bare en fortsettelse av livet jeg levde da. Et liv tilpasset helsa mi.

Det var godt å erkjenne i dag at livet har gått videre. At savnet etter det hektiske, engasjerende livet har bleknet. At jeg nå kan minnes de årene med stolthet og glede uten at jeg føler at jeg er parkert på sidelinja. Jeg har bare funnet meg en annen arena.

4 kommentarer

    1. Ja det er bra du har slutet å melde om snø. Bedre og lese om politikk. Det engasjer.
      Varaordføreren her i byen er 100 % ufør
      Men er likevel varaordfører. Som han sier han ønsker å engasjere seg og bidra i samfunnet selv om han er uføretrygdet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg