Jeg har funnet frem en liten kanon i dag. Jeg har ikke planer om noe attentat, verken mot Donald, Erna eller andre. Jeg er en ikke-voldelig person. Ordet er mitt “våpen”, og til tross for hva mange tror om denne kjerringa så vil jeg ikke andre mennesker vondt. Jeg er ikke den som sprer hat.
Hvis Donald Trump hadde blitt skutt i går, hadde jo det vært synd. Men det hadde ikke ført til noen sorgprosess hos meg. Jeg ville heller ikke ha vært med på å spleise på krans. Jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske.
Det døde 17 mennesker etter et angrep på en skole på Gazastripen i dag.
9 personer ble drept da en kraftig bilbombe rammet en populær kafé i sentrum av Somalias hovedstad Mogadishu søndag kveld.
Disse 26 dødsfallene er like tragiske som de to som døde under attentatet mot Trump i går.
Likevel er det bildet av et blodig øre og en knyttet neve det som preger nyhetsmediene.
Gaza og Mogadishu er knapt verdt en liten notis.
Jeg kommer ikke til å sende krans til Gaza eller Mogadishu heller. Det betyr ikke at jeg ikke føler med de etterlatte. Et hvert menneske som blir revet bort på grunn av voldelige angrep, om det er i krig eller fredstid er et liv for mye som har gått tapt. Livet til et barn på Gaza eller en ung voksen i Mogadishu er like mye verdt som livet til en aldrende mann i USA.
Radikalisering via internett ikke bare øker, den skjer og i et raskere tempo. Dette er ikke min subjektive mening, men i følge opplysninger fra PST. De peker spesielt på hovedideologier som islamisme og høyreekstremisme.
Man behøver ikke reise til Afrika eller USA for å møte ekstremisme. Vi har mer enn nok av den her i landet. Vi møter det og her på blogg.no.
Det høyreekstreme innholdet blir gjerne fremmet gjennom ironi og humor. Det virker ikke så farlig. Så vi lar det passere. Tar ikke til motmæle. Vil ikke ødelegge stemningen her, eller få noen til å føle seg krenket. Noen blir ekstremt fort krenket hvis noen sier i mot de og ikke bare nikker. Best å nikke.
Slik skyves grensene for hva som er akseptabelt å si lenger og lenger. Og holdningene til enkelte samtidig.
Du må ikke sove sa Arnulf Øverland for snart 100 år siden. Den advarselen gjelder i høyeste grad også i dag.
Det er grusomt at en 20 år gammel ung mann tar rifla til faren sin og forsøker å skyte en amerikansk presidentkandidat.
Det vi bør spørre oss er hvordan kunne det skje? Ikke hvordan han kom seg opp på taket, men hvordan kunne denne unge mannen få ideen om at dette var det han skulle bruke denne ettermiddagen til.