Det er så mye dette året som ikke er som andre år.  Så også jobben som tillitsvalgt.  I går for eksempel skulle vi sluttføre årets lønnsforhandlinger.  Bare at vi gjør det i november og ikke i mai er merkelig nok.   Men vi sluttførte de i desember i 2002, så det er ikke enestående.  At vi var i bistandsforhandlinger, altså måtte ha bistand fra Spekter og Radiografforbundet  er heller ikke så uvanlig.  Rammen rundt møtet i går burde i så måte være kjent.  Men likevel ble årets innspurt annerledes enn tidligere år.  Koronasmitten i samfunnet sørget for det.
For selvsagt kunne vi ikke tromme sammen noen fra HR, Noen fra Spekter, noen av oss tillitsvalgte og noen fra Radiografforbundet sentralt i ett og samme møterom.  Nei, forhandlingene måtte foregå på Skype.
Selv jeg forsto såpass, selv om det vanskeliggjør muligheten for å lese kroppsspråk hos motparten.

To fra HR satt i et møterom i en bygning i Drammen.
Regnemesteren deres satt et annet sted. Mulig hjemmekontor,
Spekter satt vel på toppen av KPMG-bygget på Majorstuen der de har sitt hovedkontor.
Radiografforbundets  ledelse satt på forbundets kontor i Rådhusgata i Oslo,,
Regnemesteren vår satt på hjemmekontor i Mjøndalen.
Og vi tillitsvalgte i forhandlingsutvalget vårt hadde funnet oss et møterom på Drammen Sykehus.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Møterommet vårt var første utfordring.
Det såkalte “Smutthullet” er et møterom som har plass til 8 personer.  Men på grunn av korona-restriksjoner og krav om minst en meters avstand var antall møtedeltakere man kunne ha på dette møterommet nå redusert til 2.
Vi var 4.
Løsningsorienterte og flinke som vi er løste vi den utfordringen med å ta på oss munnbind.
Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle sitte og føre lønnsforhandlinger med arbeidsgiver med tildekket ansikt og  via dataskjermen…  2020 blir et å vi aldri  glemmer.

Vel, i løpet av et par tre timer kom vi til enighet.
Resultatet er ikke offentlig før alle andre og er ferdig med sine forhandlinger.
Tradisjon tro ble det god mat og et glass rødvin når jeg kom hjem til Drømmehuset  Viktig å unne seg en påskjønnelse etter å ha endt en utfordring man har brukt mye energi og tankevirksomhet på.

Utrolig at det er så mange av dere som leser denne bloggen. Men folkens, plass nummer 26…  Vi kan da ikke nøye oss med det? Nei, nå må vi få denne kjerringa oppover på lista igjen!!
Den oppgaven må vel i hovedsak bli min.  Det er jeg  som må skrive noe som jeg er slik at dere stadig vender tilbake til mine skriverier.
Jeg skal ikke komme med noen dype betraktninger om balansen mellom det private og det personlige, eller ha noen formening om jeg utleverer for mye eller for lite.
For meg er bloggen bare en gøyal hobby. Hjernetrim. Noe jeg slapper av med.  Liker å skrive.
Jeg er ikke en narsissist som  gjør alt for å komme øverst på lista eller for å få klikk.

Nei nå kan jeg ikke sitte her og knotte lenger.
Journalisten som skal intervjue meg kommer om under tre timer.  Må nok rydde litt og gå over Drømmehuset med støvsugeren.  For de to forgående dagene har jeg bare orket jobb og sofa.   Det synes!
Om 6 timer starter kommunestyremøte, og jeg er ikke helt ferdig med forberedelsene til det heller. …..