“God morgen!” Den unge legen som sto med rumpa i været og knøyt skoa da jeg kom inn i garderoben hilste blidt. Litt for blidt for ei litt morgensur kjerring. Men jeg husker da fremdeles litt av hva mine foreldre innprente meg, og hilste blidt tilbake. La til med en liten latter at jeg liksom sjelden var så blid så tidlig på morgenen. “Ikke?” Svarte denne solstrålen av en ung lege. “Desto bedre grunn til bli ønsket varmt God Morgen.” Hun var ferdig med å knyte skoene og forlot garderoben.
Du unge lege, turnuskandidat eller hvem du nå var skal ha takk for din blide hilsen. For plutselig var ikke dagen min like tung. Plutselig var det ikke så nøye at jeg hadde sovet litt dårlig fordi Charlie Chihuahua hadde turnet rundt i senga og vært ut og inn av soverommet annen hver time.
Takk, du unge blide lege. Din glade hilsen smittet, og da jeg litt senere gikk inn på vaktrommet var det jeg som hilste blidt God Morgen til nattevakta som ventet på avløsning.
Er det ikke rart hvor lite som skal til for å endre en hel dag?
Jo, det er ikke alltid så mye som skal til