I går fant jeg en stor brun konvolutt i postkassa. Den var fra Frodith, og inneholdt en nydelig rød heklet lue. TUSEN TAKK, SNILLE FRODITH!.
Lua fikk meg til å tenke på Mamma, og å vurdere om jeg kanskje ikke er så tjukk i hodet som jeg tror.
Mamma mente nok selv at hun hadde et lite hode. I det minste mente hun da jeg var liten og hun var i 30-åra at nesten alle luer var for store, og datt langt ned i panna på henne. Hun løste det med å ta et tynt tørkle å krølle sammen og ha i toppen av lua før hun tok den på.
Jeg har aldri følt det problemet. I ungdommen når en er flinkest til å finne feil med seg selv, syntes jeg hodet mitt, og spessielt panna mi, var alt for stor.
Frodith har heklet mange slike luer. Både til seg selv og andre. Jeg regner med at hun har et mønster i hodet hun bruker, at luene får omtrent samme størrelse. Jeg sier ikke at lua er for stor, men plutselig sto jeg og lurte på om jeg trengte et tørkle i toppen av lua slik Mamma brukte.
Men neida. Helt uten tørkle i toppen ble den riktig så fin. Tenker den blir innviet på 8.mars. Da skal jeg ut og gå i nitt første 8. mars tog. Det må da være en fin anledning til å innvie den fine lua.
Nok en gang TUSEN TAKK SNILLE FRODITH.
Så flott lue. Ja, der var du heldig. Da er du kledd på 8. mars og fargen liker du jo godt!
Lua er kjempefin! Og passer utmerket på Kvinnedagen.
Neida, ikke for stor. Den skal sægge bak der vet du 😀 Det er liksom greia med disse. Og knyte knute med tråden hvis den vil falle av 😀 Bra du får brukt det. Og kan brukes på sommeren også 🙂
Den kommer til å bli brukt mye! Tusen takk, nok en gang. Og ja, jeg skjønte at den skulle henge litt ned bak. Studerte bilder på bloggen din, for jeg synes jo du er så kul med de luene. Kommer bilde når jeg får dresset meg opp på søndag.
Nok en gang, Tusen Takk!