Lyttet til den vennskapelige små-ertingen mellom Datteren og Yngste Sønn. Gleder meg over hvor nære de to egentlig er hverandre.
Eldste Sønn som fort kommer med noen gullkorn som ikke har vært en snartur innom hjernen, og som gir oss andre latterkrampe. Vi ler med og ikke av. For vi er jo så glad i denne store kjempen akkurat slik han er.
Planlegger ferien vi skal ha sammen. Eldste Sønn, Gamle Gubben og meg med Nordlandsbanen til Bodø i august. De andre to skal gå Beseggen. De er liksom litt mer spreke enn oss.
Datteren som forsvinner opp på loftet, og kommer ned igjen i en nydelig gul sommerkjole. Amerikakjolen hun fikk da hun skulle være brudepike når tante i Amerika giftet seg i Los Angeles i 2003. Sist jeg så henne med den kjolen var i barnedåpen til Yngste Fetter samme vår. På hans konfirmasjon i fjor hevdet hun hardnakket at hun fremdeles kom inn i den kjolen. Nå har hun bevist det.
Litt senere er hun tilbake på terrassen, denne gangen i en hvit yndig sommerkjole. Også en Amerikakjole. Denne er den hun brukte da hun var brudepike der borte i Amerika. Den andre var bare alternativ to. Det var kjøpt inn to kjoler før brudepiken kom flybåren fra gamlelandet. Den hvite er litt mindre, og passet bedre så den ble brukt.
Ikke verst å komme inn i kjolene hun fikk som 12 åring, og ikke bare komme inn i dem, men kunne bruke dem uten at det ser ut som du har vokst ut av kjolen.
2 timer.
Så måtte Datteren kjøres på jobb.
Eldste Sønn ville bli kjørt hjem.
Og da jeg kom hjem etter å ha kjørt de, forsvant Yngste Sønn til en kammerat på Noresund, kommer vel tilbake i kveld en gang.
Så satt vi to gamle alene igjen. Godt det og. Men jeg nyter de stundene vi alle er samlet.
Det hørtes kjempekos ut 🙂 Familiestunder er fine, uansett familie-slag 🙂
Ja, kos med familie ogi dager familiebegrepet ganske vidt.