Reklame Klikkbar bilde og linke for potetpresse med varemerke Eppicotispai fra Adlibris

I går laget jeg hjemmelaget Gnocchi til middag.  Det var utrolig godt. En billig middag – om enn litt tidkrevende.  Så har du lyst til å imponere litt en dag lommeboka er litt slunken er dette et godt tips.
Gamle Gubben Grå er kokk, og ikke like lett å imponere.. Jeg så at han ble gledelig overrasket da han satte tennene i den første Gnocchien.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Gnocchi er en potetpasta opprinnelig fra Italia.
Første gangen vi spiste Gnocchi var i Pitigilano i Toscana. Yngste Sønn, som i grunn alltid har vært kresen i matveien da han var yngre, spurte da om han kunne få droppe desserten og i stedet få to porsjoner middag på restauranten.  Selvfølgelig fikk han det.
I Toscana kalles forresten Gnocchi for strozzapreti, “prestekveler”, fordi en prest en gang skal ha bli kvelt og dødd etter å ha spist Gnocchi for fort. Så kanskje lurt å vise litt aktsomhet hvis du ha en prest rundt spisebordet.
I Uruguay, Brasil og Argentina spiser man tradisjonelt Gnocchi (noquis som det kalles der) den 29. i måneden. Dagen før lønning, når økonomien kanskje er på det strammeste.

Nok historie. Her kommer oppskriften.
Jeg tok de potetene vi hadde i kjøleskapet og prikket de med en gaffel. Det var vel en drøy kilo sommerpoteter fra Kiwi.
Så bakte jeg dem 1,5 time i steikeovnen på 200 grader.

Når potetene var avkjølt et par, tre timer mens vi gikk tur med hundene tok jeg å klemte ut potetmassen. Jeg delte de bakte potetene i 2, og skrapte ut potetmassen. Det gikk utrolig greit, det var nesten bare å klemme potetmassen ut.

Neste punkt i oppskriften var å presse potetmassen gjennom en potetpresse.
Hva en potetpresse er var jeg ikke sikker på, så jeg spurte Gamle gubben Grå om vi hadde en potetpresse. Det er han som liksom holder orden på kjøkkenutstyr her i huset.  Det hadde vi ikke. Han sa jeg kunne presse potetmassen til fin-most masse med ei sleiv.  Det gikk helt greit, men du verden hvor mye enklere og morsommere det hadde vært om jeg hadde hatt en slik potetpresse som for eksempel denne fra Adlibris og Eppicotispai

Potetpresse, Rustfritt stål, Eppicotispai

Klikk på bildet eller på linken under bildet, så forstår du hva jeg mener.  (og jeg blir noen penger rikere).

Så tilsatte jeg to eggeplommer, to gode klyper salt og litt rosmarin fra kjøkkenhagen. og blandetalt sammen med en gaffel.

Så drysset jeg over ca 150 gram hvetemel og knadde massen sammen til en jevn deig med hendene.

Jeg, eller rettere sagt Gamle Gubben Grå, strødde så litt mel på kjøkkenbenken. (Jeg var alt for klissete på fingrene til å drive å rote med melboksen). Så delte jeg deigen i 8 biter og trillet hver bit ut til ei pølse med en diameter på ca 2 cm.  Deigen var overraskende enkel å arbeide med. Pølsene ble så delt i 2-3 cm biter med en kniv..

Jeg hadde kledd et stort brett med et kjøkkenhåndkle strødd med mel, og her ble Gnocchiene lagt forsiktig slik at de ikke kom i kontakt med hverandre.  Innen jeg var ferdig var brettet helt fullt, og det lå 56 gnocchier på brettet.

En stor kjele med lettsaltet vann ble kokt opp, og så la jeg gnocchiene opp i vannet i små porsjoner.  De skulle koke til de steg opp til overflaten. Det tok ett par tre minutter for hver porsjon.

Så løftet jeg gnocchiene opp med en hullsleiv og lot de renne godt av seg før jeg la de på en stor tallerken med litt olivenolje.

Tilslutt stekte jeg de i godt med smør i ei steikepanne. og krydret med litt mer rosmarin.

Gnocchien ble servert med et godt dryss reven parmesan.

Bon apetitt