Hvor var lærerne?

I innlegget Å heve seg over det… forteller jeg litt om min bakgrunn med det å bli utsatt for mobbing.  Jeg  bruker bevisst ikke ordet “mobbeoffer” fordi jeg ikke ønsker å identifisere meg som et offer.  Til tross for langvarig, omfattende og systematisk mobbing har det gått relativt bra med meg.  Jeg tror få av de som kjenner meg i dag ser på meg som et offer, selv om enkelte som kjenner meg fra ungdomsskolen noen ganger påpeker at medelever var virkelig slemme mot meg på den tiden.

Som en kommentar var det noen som spør Hvor var lærerne? Svaret på det var vel at selv om de fra lærerværelset så vel som fra rektors kontor hadde orkesterplass til skolegården og den ufrivillige strippingen var det ingen som så noe. I det minste ingen som tok grep eller reagerte der og da. Muligens var lærerværelset så fullt av tobakksrøyk at de ikke kunne se ut.

Likevel bærer jeg ikke nag til lærerne. Det å få barn og ungdom til å oppføre seg som folk er i all hovedsak foreldrenes ansvar.  Holdninger og  empati burde være en del av barneoppdragelsen i alle hjem. Det blir for lett å skylde på lærerne.

Mange lærere så og ga faan. Men det var og mange lærere som prøvde å gjøre noe.  Men alle dere som roper på lærerne når barn og unge mobber, hva konkret forventer dere at lærerne skal gjøre? Trylle?

Jo da, man kan ta inn mobber og offer til en samtale. Litt snørr og tårer fra mobberen sin side. Påtatt eller ektefølt anger. Så tar de hverandre i hånden og går ut i skolegården som perlevenner – og hevnen som venter “sladrehanken”  når læreren ikke ser er hard og nådeløs.  Slik virket skolegården justis på 70- og 80-tallet, og slik tror jeg den virker fremdeles.

Ta det opp i en dialogsamtale med foreldrene. Vel, jeg vet ikke om det alltid er løsningen. For i mange tilfeller kommer mobberen fra hjem hvor grensesetting er et problem. Enten fordi foreldrene ikke evner å sette grenser, fordi de for lengst har gitt opp eller fordi de gir faen. Eller så har du de i den andre enden av foreldreskalaen. De som føler en hver kritisk kommentar av dem eller deres barn som en direkte krenkelse. Er du klar over at flere og flere foreldre møter opp til de årlige foreldresamtalene med advokat?

Så du som mener der er lærernes ansvar å få slutt på mobbingen, kan du fortelle meg konkret hva du mener at læreren skal gjøre. Fortell meg gjerne i samme slengen hva du mener er ditt ansvar som forelder hvis ditt barn er en mobber.

Det er heller ikke lærerne sin feil når Bente 46 eller Rolf 54 velger å hamre løs på tastaturet å fylle kommentarfelt på blogg, lokalavisa eller fb med edder, galle og negative personkarakteristikk som ikke har noe med saken som debatteres å gjøre. Det er ikke lærernes feil.  Ikke de lærerne Rolf hadde på skolen den gang da eller de lærerne barna til Bente har i dag.

Hvilke knapper Bente ig Rolf trykker på, på tastaturet og hos leseren, mottakeren av kommentaren er 100% Bente og Rolf sitt ansvar. Å dytte der over på en for lengst avdld lærer du ikke har sett på 30 pr blir fir dumt.

Jeg er ansvarlig for det jeg skriver på nett   Det er du og.  Lærerne hadde ansvar for å lære meg å skrive, de har ikke ansvaret for hva jeg bruker den kunnskapen til.

 

 

6 kommentarer
    1. Lærerne våre var mer opptatt av å gå rundt på røykehjørnet og finne syndere der og skrive lapper og brev til foreldrene..
      Det brukte dem friminuttet til!

      1. Hos oss lot de røykerne være i fred, bortsett fra to razziaer i året. En om våren og en om høsten.
        De sto ved innkjørselen og tok de som hadde vært på butikken. (Vi hadde ikke lov til å gå på matbutikken fordi butikken var lei av at ungdom stjal)

    2. Siden det ikke er flere år som skiller oss i alder enn at skoletiden fint kan sammenlignes, minnes jeg en episode som med årene virkelig har fått meg til å forstå hvor gjennomført godt vi i sin tid ble ivaretatt ved Rekustad barneskole…
      En solfylt dag helt på tampen av 5 klasse, Hadde nemlig den riktig så guttegale unge Henriksen en av sine glansdager; For på denne sommervarme dagen, var friminuttene nemlig dedikert en vannkrig med yours truly i sentrum som ikke bare involverte guttene i egen klasse, men både fra paralellklassen, klassen under, og ikke minst klassetrinnet over; Altså 6 klassinger.. At vannkrigen etterhvert eskallerer fra spruting til at jeg så, mot skolens reglement, blir båret opp i den fontenen, -med 6 klassinger involvert, var ensbetydende med det ultimate euforia for mitt vedkommende..
      Men i det vi akkurat har tatt fatt på nest siste time, så banker det på døren, for så at rektor skrider inn med en sjetteklassing på hver side, i tillegg til en i paralellklassen og en fra 4. Min reaksjon er dermed at dette her kunne bare bety parade for regelbruddet om dynking i fontenen.. Dette gjorde jo at jeg om mulig ble enda mer perpleks i det det skulle vise seg at rektor hadde til hensikt å komme til bunns i hva som fra lærerværelse kunne se ut som mobbing..
      Dette her var vel så fjerntliggende fra tankesettet til en euforisk 11 åring som det får blitt, men jeg reagerer nå sånn
      at jeg ikke bare umiddelbart får avkreftet denne mobbeteorien, men også utpeker meg selv som pådriver i ren panikk for at dette her kunne føre til tap av denne velsignede anseelse blant gutta fra 6..
      – At det ikke ble parade grunnet ærlighet og bla, bla, bla var meg fullstendig irrelevant der og da, i det den kred jeg tok med meg, var den som kom for å ha hatt ‘baller’ nok til selv å påta meg så mye av skylden som mulig *hehe* Men som voksen, har denne episoden lagt seg på minnet som et rent lærebokeksempel på hvordan staben på denne skolen påså at vi alle hadde det bra på denne skolen. Det sier jo sitt når det ikke var en eneste elev som ble mobbet i løpet av de årene jeg og min bror var elever der! De tilløp som oppsto, ble umiddelbart slått ned på, så vi fikk definitivt en solid balast med oss videre fra disse årene.. 🙂

      1. Så bra å høre!
        Jeg gikk på en liten barneskole. Rundt 50 elever. Den var oversiktlig og grei. Mobbing var mer erting, og lærerne fikk med seg det meste og reagerte.
        På ungdomsskolen inne byen derimot …

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg