“Hvordan går det med deg?”  Det er Kokkejævel som har gjenerobret toppen av bloggtopplista som stiller spørsmålet, og litt overrasket over hans plutselige interesse for andres ve og vel svarer jeg at “Jo takk, jeg har det ikke så verst.”  Hyggelig at han bryr seg om meg som er helt nede på en 34. plass.
Men jeg tenkte ikke over anførselstegnene. Selvsagt var det ikke et spørsmål Kokkejævel stilte meg eller de andre leserne sine. Han refererte til et spørsmål noen hadde stilt han.  Vi vet jo hvor interessefeltet hans er.

Da gjorde han som alle vi som ikke vil fremstå som sytete.  Han smilte tappert og svarte “De går greit.”
Er det ikke slik vi gjør alle vi som biter i oss smertene eller putter innpå med tabletter for bare å komme gjennom dagen, enten smertene våre er fysiske eller psykiske.?  Vi lider i stillhet.
Vi går ikke hjem og skriver et syteinnlegg som vi deler med våre 37.500 lesere.

Jeg, for eksempel, kom hjem fra jobb i går, lagde middag og spiste sammen med Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn før jeg bare flata ut på sofaen sammen med Charlie Chihuahua.  Ryggen og kneet var som vanlig ikke godt etter en arbeidsdag i hvitt.  Hadde Gamle Gubben Grå tatt bilde av meg der jeg lå på sofaen og snorket og siklet med åpen munn, hadde jeg ikke lagt det ut på nett. ikke en gang på blogg.
Og jeg hadde aldri, aldri lagt meg flatt på gulvet foran dodøra. Jeg hadde hatt store problemer med å komme meg opp igjen.

Å ha prolaps, slik Kokkejævel har, er vondt. Skikkelig vondt!! Jeg har selv hatt det, og de smertene unner jeg ikke min verste fiende.  Og jeg klagde nok en del, jeg og når jeg hadde det som verst, for det er uten sammenlikning noe av det verste jeg har opplevd.  Et ødelagt kne er barnemat.

Vi får håpe de nye medisinene han tar snart gir litt virkning, for jeg vet ikke hvor mange flere blogginnlegg jeg orker å lese om de smertene.  Samtidig vil jeg jo ha Kokkejævel på bloggtoppen innimellom, så jeg slipper å dele systemet i truseskuffen min eller forevige roomtour på vaskerommet.  (Holder klokelig kjeft om at jeg var sykemeldt i over fire måneder  fordi smertene var så intense). Noen ganger tar det tid før et prolaps “tørker inn.”  Smertestillende midler gjør jo ikke noe med prolapsen.  De døyver bare smertene.

Kokkejævel deler så et bilde av seg selv som sitter krumbøyd i en heis.
Jeg deler bilder av vakker norsk natur.  Bilder jeg har tatt når jeg er ute og beveger meg for at smertene i rygg og kne skal holdes i sjakk. I tillegg gir det meg gode opplevelser og får tankene vekk fra smertene.  For smertetanker kan bli litt altoppslukende.  Å gå på ujevnt underlag skal være bra, er jeg blitt fortalt. Og jeg hadde flere turer med to gå-staver når de mest invalidiserende smertene hadde gitt seg.

Smerter er altoppslukende, og de stjeler fort fokus fra alt rundt personen med smerter.  Man blir fort ganske så egoistisk.  Jeg kom hjem med  knust kne og forventet å leve de neste ukene på en tronestol med Gamle gubben Grå og de andre her hjemme som trofaste tjenere som kunne lystre mine minste vink.  “Hent cola.”  “Jeg trenger en pute under kneet” osv. osv.  Gamle Gubben Grå og de andre dro på hytta til Svigermor og lot meg og krykkene være igjen alene.  Det kan du lese om her .Min mor, telefonterroristen…

Og siden stadige sutreinnlegg jo har bragt Kokkejævel tilbake til bloggtoppen deler jeg noen av mine gamle innlegg fra den gang jeg hadde nyoperert kne, store smerter og utfordringer med at eg ikke bare var omsluttet av medfølelse.  Innleggene er fra 2013, en tid jeg hadde ganske få lesere, så  dette kan jo være til glede for mine 800 lesere.. Jeg vil jo gjerne vandre litt oppover på bloggtopplista igjen.

Husmorfrustrasjon… handler om hvordan det var å komme hjem etter en uke på sykehus og 2 uker på rehabilitering. Hvor lei og frustrert min hjelpeløshet gjorde meg kan dere lese i Jeg vil knekke krykkene og parkere rullestolen – FOR GODT!!!!! Utfordringene med å være alene når de andre dro på hytta kan du lese om i Nye utfordringer i kø… og når man kanskje blir litt for fokusert på egne smerter er det greit å se ting i perspektiv

Og med så mange lenker til skikkelige syteinnlegg, er det nok jeg som er på bloggtoppen i morgen!
Ha en smertefri dag