I uvigslet jord

Det hjalp med lesebriller. Plutselig går det unna i bokstabelen over uleste bøker. I går kunne nok en bok bæres ned i biblioteket i underetasjen. Og ja, Drømmehuset er et møblert hjem, vi har selvsagt bibliotek.

Boka “Uvigslet jord” av Agnes Lovise Matre er ei bok som gjorde inntrykk og jeg fikk lyst til å lese de to foregående bøkene om Lensmann Bengt og de andre på lensmannskontoret. Du kom liksom litt under huden på disse personene, samtidig ble jeg nysgjerrig på hendelser som ligger tilbake i tid og som antakelig er skildret i tidligere bøker.  Desverre tror jeg ingen av de ligger i stabelen med uleste bøker

Boken starter med at det blir funnet levningene etter et menneske i et blomsterbed en huskjøper vil anlegge i en noe forsømt hage.  Det viser seg at det er gamle levninger. I over 35 år har de ligget i jorden. Litt sjokkert må jeg erkjenne at et “eldgammelt” mysterium ikke er noe tilbake på bestemors tid, men derimot fra den tiden jeg selv var ungdom.

Boka veksler litt mellom nåtid og etterforskningen for å finne ut hva som skjedde den gang og skildringer av hendelser fra den gang i 1983.  Disse tilbakeblikkene gir noen flashback fra egen ungdomstid.

Historien engasjerer meg. Den får meg til å tenke, og den skildrer bygdesamfunn, nærpolitireformens utfordringer og inngrodde holdninger på en måte som gir meg noen refleksjoner.  Dere vet en slik bok som blir liggende litt under huden din en stund etter at du har lest den.

Flott sommerlektyre som jeg kan anbefale på det varmeste.

15 kommentarer

Siste innlegg