Ser at interiør merkelig nok gir flere klikk en politikk, så da tenkte jeg jeg skulle vise dere “Kunstsamlinga” mi.
Eller  i det minste en del av den.
Bildet over er malt av Henry Trene’ .  Han var en fransk maler født i1854 i Paris og døde i samme by i 1926.  Han var kjent for interiørmalerier og portrettmalerier.
Maleriet, som er et ekte maleri og med signatur, kjøpte jeg på et loppemarked på Viul for noen år siden.  For 100 kroner ble maleriet med ramme og det hele mitt.  Jeg likte motivet, jeg kan sitte å fabulere om hva som skjuler seg opp trappen eller inne i gangen under trappa.
Jeg kjente ikke kunstneren. Tror ikke han er så veldig berømt, men jeg måtte jo google signaturen.  Hvordan bildet har havnet på et loppemarked på Viul, som unnskyld meg men, kanskje  ikke er det mest sofistikerte strøket i landet, Vi snakker liksom ikke om beste vest, men om et lite samfunn grodd opp rundt en fabrikk.
Ramma var i utgangspunktet i “gull” og litt sliten med noen hakk. Så jeg spraymalte den i sølv for at man ikke skulle se allehakkene og da ville den og passe bedre inn i spisestuen vår.

Det neste bilde jeg vil vise dere er og ekte kunst.  Det er en ekte Olsen.  Dette er fotokunst trykket opp i et begrenset antall eksemplarer.  Fotografen er Einar Solberg Olsen.  Ikke hørt om han heller sier du?
Vel, han arbeider på sykehuset sammen med meg, og er en utrolig fin fyr.  Han hadde en fotoutstilling for noen år siden, og jeg kjøpte dette flotte bildet.  Jeg måtte krangle litt med kunstneren, for han ville ha en enkel svart ramme og hvitt passpartout.  Men han har sett mitt  eksemplar på veggen i spisestuen, og er enig med meg i at til min stue var dette riktig innramming.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I gangen henger et innrammet eksemplar av dette bildet.  Det har jeg tatt selv, og bildet ble plukket ut til å være med i Ringeriksregionen s fotoutstilling i fjor vinter.  De plukket ut bilder som var publisert på Instagram med emnetaggen #opplevringerike.  Jeg var utrolig stolt da jeg fikk mailen med forespørsel om de kunne bruke bildet mitt. Og etter utstillingen måtte bildet selvsagt rammes inn og komme opp på veggen.

I stu henger en sliten kopi av et Harriet Backer maleri.  Det er et rykk, og er falmet i fargene ut fra originalen. Jeg kjøpte det på Fretex for en hundrings.  Med ramme og det hele.  Det passer inn i stuen vår, og skal få henge der til jeg finner noe bedre.

I gangen henger en portrettegning av Rosa Luxemburg.  Jeg fant det på et loppemarked i høst, og ble fra meg v glede.  Hva passer vel beder for kommunistspira enn å ha et bilde av Rosa Luxemburg på veggen?
på menge måter kan du kalle henne et politisk forbilde.
Rosa Luxemburg var polskjøde, født i Russland.  Hun var en av lederne for Spartakistene som var en gruppe radikale som hadde brutt med sosialdemokratene i Tyskland.  De mente Sosialdemokratene hadde mistet sin troverdighet da de stemte for krigsbevilgningene  i 1914.
Hun ble arrestert av høyere-ekstreme soldater under opptøyer i Berlin 15. januar 1919.  hundre år siden i år.  Da de førte henne fra hotellet der hun ble arrestert og ut på gaten slo en av soldatene geværkolben sin i tinningen hennes, og hun falt bevistløs om i gaten. Så ble hun kastet inn i en bil og skutt gjennom hodet før liket ble dumpet i Landwehrkanal. Liket ble først funnet 13. mai.  4 måneder etter at hun ble drept.
Fremdeles den dag i dag, valfarter mennesker til graven hennes i Berlin.  Man kaller Rosa Luxemburg for en foregangsperson for det man kaller demokratisk kommunisme.
Som du forstår, ei dame som hører hjemme på veggen i huset mitt.

Det siste bildet i kunstsamlinga mi som jeg vil vise deg er et bilde som i grunn ikke helt passer inn i Drømmehuset.  Det er en litt naivistisk akvarell.  Moderne eller nesten barnslig uttrykk.  Jeg fikk maleriet til 50 års dagen min av en av gjestene.  Han har malt det selv, kunne han fortelle.  Han er en kunstnerisk sjel, utrolig kreativ på flere områder.
Litt senere på kvelden, når mange hadde fått et glass vin eller tre under vesten, sto Storesøster og kikket litt på gavebordet sammen med “kunstneren”  De kjente hverandre ikke før festen, men han hadde vært hennes bordkavaler så de hadde snakket litt sammen i løpet av kvelden.   Jeg sto et stykke unna og overhørte samtalen.
Han forklarte Storesøster at bildet var hans forsøk på å male “meg” .   Hjertet var der fordi jeg hadde et stort hjerte for alle, vekten var fordi jeg alltid var opptatt av å kjempe for rettferdighet og hånda over hjertet var fordi jeg alltid var parat til å hjelpe.
Bildet har fått en egen plass i hjertet mitt. Jeg blir stolt og glad når jeg ser opp på det.  Det gir meg og inspirasjon til å fortsette med alt engasjementet mitt.

Som du skjønner, så er kunstsamlingen min av utrolig stor verdi, nettopp for meg.