I dag har jeg gått og gått og gått litt mer. Over 10 km står det på skrittelleren, og jeg kjenner det godt i det høyre beinet.

Først besteg Charlie Chihuahua og jeg St. Hans haugen her I Hønefoss.  Det er nemlig ikke bare Oslo som har sin St. Hans haug, vi har en i Hønefoss og. Lenge har den vært gjengrodd og litt vanskelig tilgjengelig, men  det siste året har det blitt ryddet, hugget og ordnet. Jeg har hørt flere skryte av hvor fint det har blitt, så i dag ville jeg undersøke det med selvsyn.  Og ja, det har blitt kjempebra!! Noen nye krakker nå så blir det perfekt. Vet det ligger i planene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg gikk en lang runde.  Over 4 km ble det på denne første turen i dag.  Og ja, jeg kjente det i beinet da jeg kom tilbake til bilen. Men dette var bare begynnelsen.

Ut på dagen kom Svoger. Utrolig kos, vi har ikke sett han så mye under pandemien. Men nå kom han for å vise frem den nye bilen sin og skal være helt til i morgen.  Det blir kjempekoselig! Han torde til og med å gi meg en klem.

Men å sitte inne og tørrprate et døgns tid blir litt kjedelig, så vi tok en tur til sentrum av Hønefoss.  Gikk på kafé hos Kirkens Bymisjon. Det er lørdag og kaffe-latte-dag.  Etterpå gikk vi på byvandring.

Jeg snakket på innpust og utpust om byplan, høyden på den nye Citty gården og det nye hotellet mens vi sto på torget. Ja, Søndre Torg. Det er det som liksom er torget. I byplan står det at bygningene rundt torget skal være på maks 6 etasjer. Likevel ble det vedtatt på kommunestyremøte i mars at akkurat disse måtte få lov å være på 7…. Byplan er visst litt elastisk…

Vi forflyttet oss ned mot Brutorget hvor jeg snakket om tomme lokaler og kulturhus.  Ja, jeg kunne til og med peke ut enda en “severdihet” når det kommer til byutvikling. Selveste Lise By(e) som vel er å regne som den største patrioten for all byutvikling som tilsier jo høyere og tettere jo bedre… Hun som sier at byplan er like elastisk som strikk. Vel, jeg nøyde meg med og hilse og vinke i dag.  Det kunne blitt litt mye byutviklingsdebatt for Svoger hvis Lise og jeg først hadde satt i gang. Men det var litt gøy at hun dukket opp. Man kommer liksom ikke utenom Lise når en snakker om byutvikling og Hønefoss.

Så gikk vi ned på Tippen mens jeg snakket ivrig om Øya, Lloyds marked og Tippen. Om at her ønsket mange av oss en helhetlig plan.  På ny ble det snakk om høyder på bygg. Lloyds marked er jo ønsket å bygges I hele 14 etasjer, selv om det sies at det siste forslaget vistnok “bare” er på 10.  Jeg snakket om pipetorget og høyden på den gamle  teglsteinspipa. Om glass og stål, og gammel arkitektur. Dette området skal snart opp til andre gangs politisk behandling. Ja Lloyds marked. Det er visst ikke vilje til å se på alle disse tre områdene under ett.

Mens vi krysset elva på gangbrua snakket jeg om arbeidet som vistnok skal skje under brua, og om at det arbeidet egentlig skulle være ferdig før jul, så 15. Mars og nå er det vel ingen som helt vet når det blir ferdig.

Her benyttet jeg også anledningen til å snakke om elvelangs som ikke er gatelangs. Altså at den sammenhengende gangveien langs elva skal gå langs elva og ikke ta en sving gatelangs utenom vrange grunneiere nede på Løkka, men som de samme menneskene mener at fint Lian gå innomhus eller svinge utenom en 14 etasjes skyskraper. For utbygger ville den jo bli mindre spektakulær om den ikke ligger rett ved det frådende fosseløpet. Som forresten er rimelig tørrlagt mesteparten av tiden. Man lager strøm av vannet, og med de strømprisene man har på det europeiske kraftmarkedet nå, er det galenatias å la vannet renne i fossen.  Blir ikke lønninger på over 3 millioner til både nåværende og tidligere kraftverssjefer på den måten. Eller det blir det jo. Det har de i avtalene sine. Så strømmen selges ut av landet, vi forbrukere betaler skjorta og alle skjorteknappene  ja til og med mansjettknapper i gull. Fint må det være når man henter direktører på øverste lønnsfest-hylle.

Det med kraftverkssjefer og strømpriser var en ren digresjon. Dette skulle jo handle om byutvikling.

Vel over elva snakket jeg om Hattemakerbakken og Hattemakerstriden.  Da jeg var kommet til enden av den spennende historien spurte Svoger spakt om det ikke var et toalett i nærheten. Glededeshuset var stengt  så jeg sendte han i retning Peppes eller Humbar. Mens jeg ventet på han fylltes kroppen min med enorm glede.  Jeg hadde fått en gylden mulighet til å snakke om byens offentlige toalett  eller mangel på sådanne. Et tema like interessant som byutvikling.

Med Svoger tilbake fortsatte vi over Gladtvedt brygge og opp mot tidligere Hønefoss skole.  Det ga meg mulighet til å snakke litt om skolenedleggelser, om offentlige toalett som administrasjonen ønsket å plassere på fotballbanen til den nedlagte skolen mange håper å kunne gjenåpne en gang i fremtiden.  Om at de flyttet den en meter uten at det ble noe bedre tatt i mot. Og som så endre med et handicaptoalett som er litt vanskelig tilgjengelig for for eksempel mennesker som er avhengig av rullestol…

Siden vi var inne på temaet offentlig toalett måtte jeg jo og ta historien om toalettet son ble vedtatt i mars 2020 på andre siden av elva, men som aldri dukket opp.  Som nå etter et sterkt politisk press er vedtatt at skal være på plass innen mai 2022, noe som er om en uke og en dag i dag men som fremdeles glimrer med sitt fravær. Den venter ikke fforgjeves som venter på en dass.  Men for Sviger som hadde følt behovet i dag virket selv det å vente en uke som i lengste laget.

Så gikk vi en runde i Nordre Park. På ny snakket jeg om 14 etasjes bygg, og elvelangs. Om at noen påsto at det ikke gikk å lage elvelangs langs fossen, men at kraftverket skal lage en innglasset gangbro i fossen uten at NVE har noe i mot det. Forstå det den som kan.

Siden vi var på de kanter tok vi og en tur bortom den gamle handelsskolen hvor noen har planer om noen terrasseblokker som vist nok også snart kommer til ny politisk behandling. Jeg snakket om naboer som ikke ønsker å ha blokker hvor beboere fra en hel haug med boenheter kan sitte og se ned i bakhagen deres. Noe det virket som om Svoger hadde en viss forståelse for.

På veien tilbake snakket vi om at noen ønsket å snu brukaret på bybrua.  Jeg har aldri forstått hvorfor dette er så viktig for byutviklingen, men jeg har forstått hvor mye vi har brukt på å utrede en slik løsning.. Det litt dumme er at det er vi i Ringerike som har svidd av alle de pengene på en slik utredning mens det er fylket som eier brua og må ta kostnaden med å gjøre det. De har så langt vist liten eller snarere ingen interesse. Blir sikkert ikke mer interessant når vi nå snart skal dele opp fylke i tre fylker igjen.

Når vi kom tilbake til bilen hadde jeg gått over 9 kilometer, og nå når kvelden snart blir natt har jeg rundet ei mil.  Svoger  som har vært sykemeldt et par uker og bor alene er sikkert og sliten. Det er ikke bare bare å bli utsatt for denne kjerringa når hun snakker om noe som engasjerer henne.