Klickbitenes konge, Kokkejævel er fremdeles øverst på bloggtopplista, og der kommer han til å være i morgen og, sann mine ord.  For i dag, tidlig søndag morgen, poster han (nok en gang) et innlegg med tittelen “Jeg gir meg…”  Og som alle vet, ikke noe gir så mange sidevisninger enn en blogger som “gir seg”:   Sophie Elise er fremdeles på en 21.plass, med 3752 sidevisninger snart to måneder etter at hun sluttet å blogge.
Jeg, jeg er nå på en 49. plass, og jeg har det ikke med å gi meg!  “Den som gir seg har tapt,” er liksom mantraet til Høvdingen, og  jeg er ingen taper.  Derfor biter jeg tennene sammen og går på, gang på gang.  Nå, som jeg og endelig begynner å få orden på blodsukkeret mitt, er det ingen grunn til å gi seg.

Men tilbake til Kokkejævel. Han har selvsagt ikke tenkt å slutte å blogge.  Det trodde jeg heller ikke et sekund d jeg så overskriften hans.  Jeg er ikke lettlurt!  Nei, han hevder at han de siste dagene har forsøkt å være en annen type blogger, ta opp de store problemstillingene. Problemstillinger hvor folk som meg har bastante meninger.
Jeg blir litt overrasket over det utsagnet.  Jeg mener, jeg leser jo denne bloggen ganske ofte. Han ligger jo som regel på topp, men jeg har liksom ikke fått med meg at han skriver om de store tingene, de viktige spørsmålene.  Jeg blar meg tilbake i innleggene hans den siste uka for å se hva Kokkejævel mener er de store spørsmålene hvor folk har bastante meninger..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Begravelser med haugevis av tragiske feil.
Forsvarsskrift for hvorfor han aldri har tatt med ungene på vinterferie. (Eller, at man ikke alltid må gjøre noe stort og flott fordi om det er ferie,)
Ros av en annen blogger som tar kampen opp mot nettroll.
Bruk av partnerens tannbørste
Ønske om en god helg
Selvrealisering  (eller sykefraværet i egen bedrift.)
Skryt av egen kronikk i VG.
Klimaopprør opprøret

Vel, jeg ser ikke helt hvordan han mener han har pirket i store spørsmål… men han om det.

Jeg forstår hvorfor engasjerte mennesker noen ganger tar helt av i kommentarfeltene når saker som opptar de debatteres.  Jeg kan nok være litt krass jeg og, men jeg forsøker i de fleste debatter å ta ballen og ikke mannen, debattere sak og ikke person.  En fyr er ikke nødvendigvis idiot selv om han har idiotiske meninger.

Jeg ser ikke på meg selv som en kranglefant, men jeg sloss for de sakene jeg tror på.  De sakene som jeg opplever som viktige. Selvsagt har man i en sak et fasit svar, ikke bare en ting som er riktig.  Verden vil ikke forgå hvis sentrumsskolen blir nedlagt om 5 måneder, men jeg synes det er langt mer fornuftig og la den bestå.
Jeg får fysisk vondt av urettferdighet, og vil i saker som opptar meg alltid forsøke å få “motstandere” til å se mitt syn av saken, gjerne med humor.  Eller de sterkeste motstanderne er vel ikke de jeg prøver å omvende, men alle de som er litt i tvil.  Den kjedelige gjengen på midten som aldri helt lar seg engasjere nok til å ta et selvstendig standpunkt.

Jeg mener ikke at alle som mener noe annet enn meg er tullinger. Jeg har stor respekt for mange politiske motstandere. I Hovedutvalget jeg sitter er en av mine beste samarbeidspartnere fyren fra Frp. Han er en fornuftig fyr, selv om vi av forståelige grunner ikke alltid er enige.  Men i noen saker går det prestisje, man når ikke inn med saklige fakta og kjensgjerninger. Noen politiske motstandere er reinspikka idioter.  Det kommer ikke av meningene, det kommer av holdninger til politisk uenighet og hvordan de fremstår i debatten.

Så mens Kokkejævel gir seg, ikke kommer til å skrive innlegg som kan skape debatt lenger, kommer jeg aldri til å gi meg med det.  Jeg kommer fremdeles til å skrive innlegg som får folk til å reagere.
Ikke hver dag, og ikke hvert innlegg. Jeg kommer fremdeles til å skrive om Fretex-funn og Tur rundt Semsvannet  Men jeg kommer og til å skrive innlegg som Sølvskje i pompen… Muppet-show i kommunestyresalen og Lønn som fortjent  For slik er livet mitt. Et liv fullt av engasjement, loppefunn og labbeturer rundt om kring.

Klokka er 10. Gamle Gubben Grå har varmet rundstykker.  Tekopp og lørdagsavisene venter, har blitt fast tradisjon at vi tar de søndag morgen. Papirutgavene av Aftenposten, VG og Dagbladet. Kanskje leser jeg kronikken til Kokkejævel.  Etterpå skal jeg ut på tur nummer to med hundene. Vi har bare labba en tur rundt boligfeltet. Sola skinner fra klar blå februarhimmel.  Jeg vil til Juveren å fotografere.  Fastelavnsboller skal bakes, og spises.  (En er lov, hvis jeg går tur først og klarer å holde blodsukkeret lavt i hele dag. )  Dette blir en fin dag!