Jeg liker menn…

Kanskje en merkelig overskrift for ei kjerring som har vært sammen med samme gubben i over tretti år, men dette gjelder liksom ikke sånn til husbruk. Der holder det i grunn med en mann, eller gubbe om du vil.

Nei nå tenker jeg i arbeidslivet, i politikken i samfunnet sånn generelt. Der liker jeg menn, og folk som oppfører seg som menn. For akkurat som kjerringer finnes det menn av begge kjønn.

Ja, nå snakker jeg ikke om guttunger på 40+ som tror det er innafor å stikke pusselanken opp under skjørtekanten på unge AUF-jenter. Nei jeg snakker om menn som oppfører seg som menn.

For jeg er helt ærlig talt så forbanna lei donnaer, intriger og deres infame måter å ta igjen på. Er du i en konflikt med en mann kan det bli en real utblåsing. Reine ord for penga. Ja det kan hende det blir litt voldsomt. Det kan hende du løper gråtende der fra. Det kan hende du går omveier i månedsvis for å slippe å treffe på den mannen. Men veldig ofte er det en utblåsing, og så blir lufta rensa og man kan gå videre.

Med donnaer derimot, er det mer psykisk terror. Du sloss mot en usynlig fiende, og du aner ikke hvorfra neste slag kommer.  Slike konflikter sliter meg ut. Man begynner å tvile på seg selv, tankekjøret jobber dag og natt og gir deg aldri ro.

I et par uker nå har jeg hatt det slik. Tankene har kvernet rundt det samme tema fra jeg sto opp om morgenen og til jeg endelig gled inn i drømmeland om kvelden. Og det har slitt meg helt ut.  Psykisk.

Det toppet seg i helga. Jeg var så langt nede at jeg ikke likte tanken på å være alene. Jeg, kjerringa som fikser alt, var redd for min egen ensomhet. Redd for tankene mine, “svartkosten” som vi sa der jeg kommer fra. Når alle tanker males svarte.

For er du i konflikt med ei donna, så er det ikke tordentaler og verbalt munnhuggeri. Da er det hvisking og tisking i krokene. Baksnakking, ryktespredning og intriger. Til slutt blir du usikker på hvem du kan stole på, og hvem som er “ute etter deg”.  Og det verste av alt. Det er ofte vanskelig å forstå hva konflikten egentlig dreier seg om. Hvem som sitter og drar i trådene. Du kjenner edderkoppnettet men ser ikke edderkoppen.

Jeg innehar en del roller som kan gjøre meg upopulær. Jeg kaller en spade en spade, og pynter sjelden  på budskapet. Ønsker jeg å idioterklære noen så sier jeg ikke at vedkommende  muligens har en tendens til kortsiktig tankegang.

Elefanter glemmer aldri sies det. Det gjelder også donnaer. Så jeg vet ikke om det edderkoppnettet jeg for tiden forgjeves forsøker å vikle meg ut av er spunnet av hun jeg muligens tråkket litt hardt på tærne i desember i fjor eller hun som bare på litt mer generelt grunnlag føler at jeg er en pest og en plage.

Det er vanskelig å skyte edderkopper man ikke ser med kanoner.  Vanskelig å forsvare seg mot en usynlig fiende. Vanskelig å bygge opp en forsvarstale når man ikke vet hva man er anklaget for.
Hvis du hadde en morder som forsøker å myrde deg, hvem ville du helst det skulle være? Pistolmannen eller giftmordersken?
Jeg ville foretrekke pistolmannen.  Ikke en feig snikskyter, men en real pistolmann som aldri skyter en mann (eller en kvinne) i ryggen, men kun ansikt til ansikt, åpent og ærlig. (Kan man kalle en pistolmann ærlig?)

Jeg liker menn – av begge kjønn, Folk som når det oppstår en konflikt åpent og ærlig fronter motparten, og står i konflikten.

12 kommentarer
    1. Usj! Høres pyton ut å ha det slik, enten det er på jobb eller andre steder. Håper det ordner seg, det må det jo , for går ikke an å ha det slik i lengden…

    2. Uff! Dette høres ut som en vond og vanskelig situasjon å stå i. Det krever mer krefter enn folk har, i det lange løp. Håper det ordner seg

    3. Helt enig med deg. Er likest med mennesker som kaller en spade for en spade!
      Ha en fin dag!
      PS..røsk litt i edderkopp nettet….så kommer edderkoppen frem….

    4. Huff ikke enkelt, men veldig enig med deg. Det er enklere å ha en diskusjon med en som blåser ut og er ferdig med det enn den der viskingen og tiskingen i krokene.

      Så ta bukken med hornene.

      Ha en fin fin dag

    5. Hater virkelig sånne situasjoner. ” Damer” på sitt værste 😤. Det er så slitsomt å gå rundt å lure på hva, skjer nå? Så synes en skikkelig snakk er det beste. Takler dårlig krangler. Lykke til 👍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg