Så ligger du der og sover under pelspleddet – igjen. Dagen har så vidt startet. Morgentåka ligger fremdeles tykk utenfor vinduene. Vi kunne brukt denne dagen på noe fint – sammen. Men du krabber under pelspleddet, lukker øynene og forsvinner inn i drømmeland.
Forsvinner litt mer for hver gang, vekk fra meg.
Ser du ikke at jeg trenger – deg?
Livet ditt er grått, kjedelig, trist uten lyspunkt. Du klarte ikke leve opp til alle forventninger og drømmer.
Men du fikk meg, Er ikke det nok?
Kom, kjære. Kom frem fra pleddet. La oss sammen gi dagen farge og liv. La oss skape fine øyeblikk , sammen. La oss vandre hånd i hånd, sammen. Vi skal ikke leve opp til andres drømmer og forventninger, Vi skal skape våre egne drømmer – og innfri de. Kom, kjære. Hele resten av livet venter på oss. Kom.
Jeg trenger deg.
Det var litt trist lesing … <3
Synes det var vakkert jeg <3
Livet er ikke alltid en dans på roser. Vemod hører også med. Men vi har hverandre