Kondis står det på dagens timeplan. Oppmøte Spinningsal. Er det noe jeg ikke har og aldri har hatt så er det kondis. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ser frem til økten.

Vi skal visst ikke ha spinning, men “leke” i hallen i følge fysioterapeuten jeg snakket med i går. Det er hun som er ansvarlig for opplegget så hun vet nok hva hun snakker om.  Lek og kondis er to begrep som ikke henger sammen gor meg, og tankene går raskt tilbake til gymtimene på barneskolen. Det var jo i den alderen man lekte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg gikk på en barneskole som ikke hadde gymsal, og ikke garderobe. Så vi hadde gym i de klærne vi brukte resten av skoledagen. Og gymtimene besto ofte av organisert lek ute på skoleplassen. “Hauk og due” “Haien kommer” og lignende leker hvor du skulle løpe rundt å unngå å bli fanget.  Eller enda verre,  prøve å løpe så fort at du klarte å få tak i en av de andre barna.  Den eneste hjertesyke Brit hadde sjans for å få tak i var hun med astma hvis hun hadde en dårlig dag.

Jada, vi løp selvsagt 60 meteren. Persen min var lenge på 12 blank. Holdt ikke til idrettdmerke.

Kondis. 2 ganger har jeg falt om av ren utmattelse, altså besvimt,  mens jeg var på speidertur. En gang da jeg var 12 og en gang da jeg var 18.

Det var før hjerteoperasjonen minner jeg meg på. Er jo ikke nødvendig å pzyke seg helt ned.

Etter operasjonen har jeg bare besvimt i en hel haug med gymtimer og på en fottur med en kjærest jeg prøvde å imponere. 0 stress. Alle disse hendelsene ligger og tilbake i tid. Samtlige tilfeller var før 1990.

Og det er vel omtrent så lenge siden sist jeg utfordret kondisen min i noe større grad.

Joda, jeg har kjent på min dårlige kondis på fotturer med og uten Gamle Gubben Grå. Men da har jeg stoppet opp og pustet ut til jeg liksom klarer å fortsette…

Nei nå har jeg syklet meg nok ned. På tide å fylle drikkeflaske med vann å finne frem de nye joggeskoa.  Ønsk meg lykke til!