Jeg fikk en tilbakemelding for noen dager siden. En kommentar som mente at jeg koste med misnøyen, fokuserte på det negative.  Jeg ble litt overrasket, hadde først lyst til å gå i forsvar. Men det er ikke alltid det smarteste. Ikke før en har gått en runde med seg selv.

Jeg er tillitsvalgt og opposisjonspolitiker. Gjør jo at jeg ikke alltid har en positiv kommentar til alt, eller at jeg oppleves som en del av heiagjengen.  Men fra det og til å kose med misnøyen?

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Av grunner jeg ikke skriver om på blogg, bare indirekte, er ikke alt i livet mitt helt ok for tiden.  Set skinner kanskje gjennom i en del innlegg at det er noe som plager meg.  Eller kanskje plager er et litt for svakt ord.  Det er noe som gjør meg rimelig frustrert.  Noe jeg må ta tak i å løse, når jeg finner ut hvordan jeg skal øse det på best mulig måte.
Men selv om jeg er frustrert mener jeg at jeg ikke koser med misnøyen.

Koser man med misnøyen, da dyrker man den.  Gir den næring og ønsker at den skal vare lengst mulig.
Jeg derimot bruker krefter og tankevirksomhet på å finne ut hva jeg skal gjøre.  hvordan jeg skal løse det som fører til misnøye. Det er vel det motsatte av å kose med… Jeg ønsker jo at misnøyen skal opphøre.