Krim del 4

Med sin røde hatt og sitt skarpe blikk entrer hun togkupeen.    Ingen ting ungår hennes oppmerksomhet, heller ikke ungdommen med den store hettegenseren som klemmer seg inn i kroken innerst i kupeen.  I løpet av brøkdelen av et sekund har hun registrert han, sett at han er der slik hun forventet.  Raskt går hun videre til sin plass, tar opp nettbrettet og begynner uanfektet å arbeide med en ny liste over kvinneguidens tre sprøeste.  Det er mange å ta av.  Han inne i hettegenseren registrerte at hun kom inn i kupeen, men tenkte ikke mer over henne.
Like etterpå triller toget ut av stasjonen og begynner sin ferd  gjennom natten.

Ypperstepresten, Stallonen var i ett elendig humør. Noen hadde insinuert at han ikke var mandig nok.  Og som alltid når han følte at noen våget å komme med kritikk ble han opprørt. Så han dro i klokkesnorene i det svarte kapellet i skogen. Og de tunge klokkene kimte og kalte menigheten til messe og lovprising.

Mørke skikkelser bega seg straks på vandring da de hørte klokkeslagene. Kapellet fyltes langsomt opp, og lovprisningen startet: “Du er go’ Du er unik. Du er fantastisk. De som mener noe annet er sjalu, dumme og slemme. Du er go’  Du er unik. Du er fantastisk.  Ingen er mer fantastisk enn deg….”  Ypperstepresten Stalloen lukket øynene, hørte på lovprisningen og følte at han var helt enig  Han var fantastisk, og ingen var mer fantastisk enn han

 

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg