Lade litt.

Det ble en sen start på dagen på meg i dag. Var ikke oppe før klokka var rundt 8.45. Det er seint for ei kjerring som pleier å stå opp rundt klokka 6. Kjenner at jeg trengte det i dag. Trengte det akkurat som jeg nå trenger å få sitte i fred med tekopp og tastatur. Være i bobla mi. Jeg er sliten. Sliten på en slik måte at det ikke skal så mye til før jeg omskapes til en ildsprutende drage. Har alt kjent at små dotter med røyk stille siver ut av ørene mine.

Så langt kom jeg på dette blogginnlegget før Charlie Chihuahua begynte å skrape på døra og signalisere at han gjerne ville ut. Han er ingen tålmodig kar, og skjønner ikke begrepet vent litt. Han bare fortsetter å klore på døra til han får viljen sin.
Så mens teen i kruset ble langsomt kald, var jeg ute og gikk tur med to hunder.
Det var min tur og tro meg det ville være langt større fare for ildspruting fra dragen hvis jeg skulle prøve å overtale Gamle Gubben Grå til å ta morgenturen for meg. Ikke det at han ville sprute ild men han ville heller ikke gå ut så raskt at det ville ha noen merkbar forskjell på masingen fra hunden.

Det var godt med en frisk morgentur. Det er så vidt under 0 grader, og sol fra relativt blå himmel  Føret var helt ok med piggsko, så jeg har ingenting å klage på. Men nå, nå vil jeg få sitte i fred en stund med tekruset mitt og etter hvert rundstykker som Gamle gubben Grå varmet mens jeg var ute på tur. Det er søndag. Det er lov å ta det litt med ro.

Det har jeg vel strengt tatt lov til hver dag. Å være erklært ufør burde gi meg tillatelse til å ta noen rolige dager innimellom uten dårlig samvittighet. Der har jeg et stykke igjen, kjenner jeg. Å kunne være litt lat med verdens beste samvittighet.
Lediggang er roten til alt ondt. Dette er en viktig grunnregel godt forankret via oppveksten. Det samme er Arbeid adler mannen eller denne; Det er bedre å slites opp enn å ruste opp. Den, den tror jeg passer best av alle. For jeg har en liten rest av inntektsevne, jeg er ikke totalt utslitt. Ingen grunn til å ligge å ruste opp.

Det er ingen som nekter meg å ta noen rolige dager. Egentlig tror jeg de fleste unner meg det. Det er jeg som får dårlig samvittighet for at jeg ikke får nok ut av dagene. Det er jeg som føler at jeg gjør noe galt hvis jeg ikke kan vise til en lang liste av fornuftige ting jeg har gjort i løpet av en dag.
Jeg har en jobb å gjøre der, å lære meg å senke kravene til meg selv.
I dag er det søndag. Hviledagen. Da har alle, også jeg lov til å ta det med ro med god samvittighet. På søndager blir det jo litt feil å drive på med vasking og annet husarbeid.

Eller egentlig burde jeg vært på skauen i dag, gått en lang skitur….. Eller besøkt gamle slektninger, bakt en kake eller fem, bedt inn voksne barn på søndagsmiddag……..
Alltid nok av ting jeg kunne ha gjort.
Vel, i dag blir det lite annet enn rekreasjon på meg, og det skal jeg prøve å gjøre med verdens beste samvittighet.

 

7 kommentarer

    1. Har vært ute med Barney på glattisen jeg også, med piggene ute, og spist frokost. Nå er det tastatur og kaffe her ei stund. Får se hvor lenge det blir denne gangen. JEG bestemmer. Har heldigvis ikke så mye dårlig samvittighet for alt jeg burde ha gjort lenger. Deilig tilstand. Før var det ille. God søndag.

    2. Viktig å nyte dagene slik de kommer. Om du har behov for å nyte tekoppen lenge og vel så gjør det!
      Du har ingen sjef, som pisker deg, NÅ ER DET SLUTT PÅ KAFFEPAUSA.
      Slike sjefer har jeg hatt mange av opp gjennom årene. Man er lei regime!
      Satt vi 5 minutter for lenge i lunsjen så gikk sjefen forbi frem og tilbake for å demonstrere. Tittet på klokka og pekte på klokka! Helt forferdelig! De dagene jeg har langfri – nytes det lange og gode kaffe-avtaler med meg selv nå! Jeg fortjener det!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg