Jeg vurderer sterkt å bytte ut tekoppen i dag med beksvart kaffe. Noe annet jeg vurderer å bytte ut er det hostende vesenet jeg har delt hus og seng med de siste nettene, og få Gamle Gubben Grå frisk og rask tilbake.

Ja jeg vet det er stygt av meg både og tenke og skrive slikt. Men denne bloggen heter Kjerringtanker. Da er det det du får. Litt dårlig filtrerte tanker til ei sliten kjerring som ønsker seg tilbake til hverdagen slik den var før.
Hverdagen slik den var for fem uker siden, det virker som en evighet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har møtt veggen tre ganger. Jeg kjenner igjen tegnene på at energinivået mitt begynner å bli farlig lavt.  De siste dagene har jeg reflektert litt over det.  Hvis jeg skal være den støttespilleren og heiagjengen for Gamle Gubben Grå som han trenger og fortjener, og som jeg ønsker av hele mitt hjerte å være, ja da kan jeg ikke slite meg helt ut.
Det er ikke slik at jeg fikk tilført noe mer energi selv om det nå er opp til meg å fikse det meste her i Drømmehuset. Jeg er fremdeles den samme slitne kjerringa som jeg var i vår. Den som må huske å lade batteriene med jevne mellomrom for ikke å gå helt tom.

Det er ikke så lett å huske når verden raser rundt meg. Da sier liksom ryggmargsrefleksen min at jeg skal brette opp ermene, krumme ryggen og gå på.  Det går for en periode. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg innser at skal jeg stå i det vi står i nå i de ukene, kanskje månedene som trengs, ja da trenger jeg en annen strategi enn å krumme nakken å gå på. Stå på til du stuper, stup er det nok av har liksom vært min ironiske leveregel. En leveregel jeg har funnet ut at egentlig er relativt dum. For akkurat nå er det siste vi trenger at jeg stuper.

Så i uka som nå ligger blank og ubrukt foran meg skal jeg prioritere litt annerledes enn jeg har gjort den siste uka.
Jeg skal se på disse dagene jeg er alene hjemme som meg-tid. Tid jeg skal bruke til å pleie meg selv og lade batteriene. Pusle rundt i mitt eget tempo og gjøre det jeg orker. Ikke brette opp ermene og gå på og ha som innstilling at siden det bare er meg så må jeg gjøre like mye som vi begge klarte i løpet av en vanlig uke.
Ja, ikke bare det. I forrige uka hadde jeg ambisjoner om å gjøre like mye som vi pleier på en normal uke pluss et par større prosjekter til, som å rydde kjellerboder, kappe vinterveden og male både trammen og gjerde rundt hele Drømmehuset.

Denne uka skal jeg ikke ha fokus på å rekke gjøre mest mulig husarbeid, men mer på å lade batteriene. Og ja, jeg lader batterier med å stelle og stulle her hjemme. Hvis jeg tar en ting av gangen i mitt eget tempo, har fokus på det jeg får gjort i stedet for å stresse for å rekke mest mulig og ha dårlig samvittighet og fokus på alt jeg ikke rakk.
Så når Gamle Gubben Grå kommer hjem på perm neste helg skal han bli møtt av ei uthvilt kjerring som har energi å gi, ikke ei utslitt kjerring som egentlig trenger avlastning.

Jeg har aldri vært flink til å be om hjelp. Jeg har jo vært kjerringa som fikser alt. Det er jeg som hjelper andre, ikke omvendt.
For et par uker siden var jeg i en slik situasjon at det kokte litt vel mye i hodet mitt og jeg trengte hjelp. Trengte at noen tok litt av presset jeg da følte lå på mine skuldre.
Jeg gjorde noe jeg så og si aldri har gjort. Jeg ringte noen og ba om hjelp, og selvsagt fikk jeg det. Raskt og effektivt ble ansvaret løftet av mine skuldre, og etter kort tid mottok jeg meldinger om at problemet var løst.
Det var utrolig godt! Og ja, jeg vet jo at folk er der for meg når jeg trenger dem, bare jeg våger å spørre.

Så nå skal jeg bruke nettverket mitt.
I går avtalte jeg at ungdomsvenninna mi og jeg skal ta en kaffekopp når hun er tilbake fra ferie.
Sånne ting gir påfyll i energibanken. En god samtale med noen som har kjent meg i flere tiår. Som har evnen til å lytte, og også evnen til å få meg til å le.

Nå brer lukten av varme rundstykker seg i Drømmehuset. Kanskje det lokker frem noen av de som sover? Vel, jeg er i det minste klar for frokost. Folk får spise når de våkner og er klare for det.  Er det noe denne kjerringa ikke skal bruke kreftene sine på så er det å mase. Folk har ferie. De kan få sove.